einer

Einer har nåleforma blader som er veldig spisse. Nålene er et par centimeter lange. De sitter tre og tre på kvistene.

En einer har enten bare hunnblomster eller bare hannblomster. Dette kalles særbu. Pollenet finnes i små, gule hannkongler. Pollenet blir spredd med vinden mellom plantene. I hunnkonglene utvikles frøene.

Hunnkonglene ser ikke ut som konglene hos gran eller furu. Konglene hos einer ligner på små, harde bær. Når disse konglene brukes som krydder, kalles de einebær. I faget botanikk kalles de bærkongler. Det tar to år for bærkonglene å bli modne. Det første året er de lysegrønne. Modne bærkongler er blå.

De modne bærkonglene spises av fugler og dyr, som bæsjer ut frøene etterpå. Slik spres plantene til nye steder.

Einer finnes over hele Norge. Den vokser fra kysten og høyt til fjells. Einer liker best å vokse på steder med mye lys og mye nedbør. Men den tåler veldig mye, og kan også vokse på steder med lite jord, lite nedbør og mye vind.

Einer har veldig hard ved som ikke råtner så lett. Tidligere ble einer brukt til veldig mange forskjellige redskaper og hjelpemidler.

Man brukte stammer til gjerdestolper og staur som man tørket gress på (hesjestaur). Buer og andre våpen kunne de også lage av einer, i tillegg til kroker og skaft.

Grønne kvister av einer, einebar, ble brukt til pynt. Kvistene brukes også til røyking av kjøtt og fisk. Bærkonglene, einebær, har lenge vært brukt som krydder i både mat og drikke.

• planter
• trær
• skog
• krydder
• bartrær