Svalbard er en øygruppe nord i Atlanterhavet og en del av Norge. Svalbard ligger i Arktis, omtrent midt mellom fastlandet i Norge og Nordpolen.
Den største byen på Svalbard heter Longyearbyen.
Svalbard er en øygruppe nord i Atlanterhavet og en del av Norge. Svalbard ligger i Arktis, omtrent midt mellom fastlandet i Norge og Nordpolen.
Den største byen på Svalbard heter Longyearbyen.
Spitsbergen er den største øya på Svalbard. Rundt 60 prosent av Svalbard er dekket av isbreer. Langs kysten er det mange fjorder og mange større og mindre øyer. Om vinteren er havet ofte dekket av is.
Mye av Svalbard består av tundra og fjell. Sør-Spitsbergen nasjonalpark er den største nasjonalparken i Norge. I tillegg er det seks andre nasjonalparker på Svalbard.
Om vinteren lever det mange isbjørner på havisen ved kysten. Det lever også svalbardrein, fjellrev, hvalross og flere hvalarter på eller ved øygruppa.
Svalbard har et arktisk klima med lange vintre med mye snø og korte somre. Fra 26. oktober til 16. februar er det mørketid og solen er under horisonten. Om vinteren kan man se nordlys. Fra 20. april til 21. august er det midnattssol.
Over 60 prosent av innbyggerne på Svalbard har norsk statsborgerskap. I tillegg bor det folk fra over 40 andre land der. De fleste bor i Longyearbyen og Ny-Ålesund.
Longyearbyen skole er verdens nordligste skole. Det er den eneste grunnskolen i Norge som også har videregående skole. Det er også en folkehøyskole på Svalbard.
Mange turister reiser til Svalbard for å oppleve naturen med isbreer, fjorder og fjell.
Svalbard ledes av en sysselmester, som er regjeringens øverste representant på øygruppa. Sysselmesteren er også politimester og skal i tillegg passe på naturen og miljøet på Svalbard. Svalbard har også et lokalstyre.
Longyearbyen sykehus er en del av Universitetssykehuset Nord-Norge HF. På dagtid er sykehuset legekontor for innbyggerne på Svalbard.
De siste tiårene har turisme blitt en viktig inntekt for mange på Svalbard. I Longyearbyen er det museum og kunstgallerier.
Svalbard ble oppdaget i 1596 av den nederlandske sjøfareren Willem Barentsz (1550–1597). På 1600-tallet begynte flere europeiske land fangst av blant annet hval i områdene rundt Svalbard.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det funnet mye kull på Svalbard, og det ble startet gruvedrift. Svalbard ble en del av Norge i 1925. Da undertegnet flere land en avtale som sier at Svalbard er en del av Norge. Avtalen heter Svalbardtraktaten.
Ifølge avtalen kan folk fra andre land også bo og jobbe på Svalbard. Den russiske gruvebyen Barentsburg med litt under 500 innbyggere, må ifølge Svalbardtraktaten følge norske lover.
De siste tiårene er det blitt satset mye på miljøvern for å bevare den spesielle naturen på Svalbard.