Opptak med JWST som viser galakser og galaksehoper
Galaksehopen SMACS 0723 fotografert av Webb. Bildet inneholder tusenvis av galakser i forskjellige avstander fra Jorda, størrelser og farger. Buene i bildet skyldes at gravitasjonskreftene fra galaksene nærmest Jorda bøyer lyset fra galaksene som ligger lenger bak.
Opptak med JWST som viser galakser og galaksehoper
Av .

James Webb-romteleskopet er et teleskop som er ute i verdensrommet. Det er det største og beste romteleskopet som er i bruk.

Observasjoner

Carinatåken fotografert med JWST
Stjernetåke fotografert av Webb-teleskopet. Tåken kalles Carinatåken og er blitt fotografert av andre teleskoper før. Men siden Webb-teleskopet tar så detaljerte bilder, gir dette bildet ny, spennende informasjon om stjerners fødsel og utvikling.
Carinatåken fotografert med JWST
Av .
Uranus
Uranus fotografert i infrarødt lys av Webb-teleskopet. Ringene til Uranus er veldig vanskelig å se i synlig lys, fordi de er så mørke og lyssvake.
NASA, ESA, CSA, STScI.

Webb-teleskopet observerer universet i rødt lys og infrarødt lys.

Fordi det har stort speil og veldig følsomme instrumenter, kan Webb se lenger enn noe annet teleskop. Webb kan se noen av de første stjernene og galaksene som ble dannet etter big bang.

Webb studerer mye forskjellig:

  • Fjerne galakser, for å lære mer om hvordan de første galaksene ble dannet i universet.
  • Galakser med forskjellige avstander fra oss, for å forstå mer om hvordan galakser utvikler seg. Lyset fra galaksene bruker tid på å komme fram til Jorda gjennom universet. Så når man studerer galakser i forskjellige avstander, blir det som å se universet til forskjellige tider.
  • Stjerner og stjernetåker, for å lære mer om stjernenes liv.
  • Atmosfæren til eksoplaneter, for å kanskje finne en planet der ute som ligner på Jorda.
  • Planetene i solsystemet, for å lære mer om vårt eget solsystem.

Utseende og størrelse

Hovedspeilet til Webb-teleskopet er 6,5 meter bredt. Dette er det største speilet som er sendt ut i verdensrommet. Jo større speil et teleskop har, desto mindre lys trenger det for å observere stjerner og planeter som er langt borte.

Hovedspeilet er satt sammen av 18 små speil, og de er dekket av gull. Det er for at Webb skulle kunne brettes sammen inni raketten da det ble skutt opp.

Den type lys som Webb observerer, krever at teleskopet er veldig kaldt. Derfor har det en stor solskjerm som blokkerer lyset fra Sola, Jorda og Månen. Skjermen er på størrelse med en tennisbane og ble rullet ut etter at teleskopet var kommet på plass i verdensrommet. Skjermen er satt sammen av 5 tynne metallduker. Disse lagene reflekterer bort varmestråling, slik at teleskopet er så kaldt som mulig.

Den kaldeste delen av Webb har en temperatur på –233 grader celsius.

Plassering

Tegning av JWSTs elliptiske bane rundt L2.
Tegning av Webb-teleskopets plassering i verdensrommet. Teleskopet går i bane rundt et spesielt punkt kalt L2. Dette punktet flytter seg med Jorda etter som Jorda går i bane rundt Sola.
Tegning av JWSTs elliptiske bane rundt L2.
Av .

Webb-teleskopet ble skutt opp med rakett 25. desember 2021. Det er plassert 1,5 millioner kilometer fra Jorda. Teleskopet er på nattsiden av Jorda og følger Jordas bane rundt Sola.

Denne plasseringen gjør at Sola, Jorda og Månen alltid er omtrent på samme sted, sett fra Webb. Det gjør det enklere å blokkere lyset og varmen som kommer fra dem.

Siden Webb er utenfor Jordas atmosfære, blir ikke observasjonene forstyrret av vær og vind eller lysforurensning.

Navnet

Teleskopet er oppkalt etter James E. Webb (1906–1992). Han var den andre som ledet den amerikanske romorganisasjonen NASA.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Arvid Bertheau Johannessen
Norsk romsenter