Tulleruska's World

Glasgow boys av Margaret McDonald
Faber, 2024

Finley og Banjo hadde hverandre knapt ett år, før ting skjedde og de mistet hverandre. Det er nå tre år siden. Nå har Finley nettopp startet på sykepleiestudiet, men sliter med å få økonomien til å gå i hop. Som et barnevernsbarn, så mangler han nettverk og må klare seg selv. Og når man knapt har råd til mat, så er det vanskelig å fokusere på studier, vennskap og kanskje kjærlighet. Banjo har siste år innen systemet og sliter med å finne seg til rette hos sin nyeste fosterfamilie. Samtidig treffer han en jente som gjør at han vil bli et bedre menneske. Men begge guttene sliter med å slippe folk inn i livene sine og saboterer for seg selv stadig vekk. Kan de klare å åpne opp for andre mennesker? Og kan Finley og Banjo finne tilbake til det nære vennskapet de en gang hadde?

Dette er en sår og håpefull historie om to som er ganske så skadeskutte. De gjør så godt de klarer. Det er skummelt å åpne opp for andre mennesker. Har man ingen, så har man ingen å miste. Slipper man derimot folk inn i livet sitt, så … Det er ekstremt vondt å lese om hvor ensomme disse to guttene er, men også om håpet de andre gode personer representerer.

Jeg ble dratt med inn i den følelsesmessige berg- og dalbanen til Finley og Banjo. Jeg ville så gjerne gi dem den etterlengtende klemmen. Jeg ble glad i både dem og de andre personene som åpnet opp for nye, positive erfaringer hos Finley og Banjo. Men endring er skummelt. Dette ble nært, sårt og varmt. Jeg hadde ikke lyst til å gi slipp på Finley og Banjo ved bokens slutt.

Vi hopper mellom Finley og Banjo, og får også fortiden sakte rullet opp. Her blir man altså godt kjent med hovedpersonene. Lettlest og engasjerende. En bok som sitter igjen og som jeg har lyst til å lese igjen.