Flerbørstemark (Nereididae); Platynereis dumerilii
Platynereis dumerilii
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Arten Nereis pelagica er den vanligste nereiden langs norskekysten.
Nereis pelagica
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY SA 4.0

Nereider er en familie av flerbørstemark. Artene er frittlevende, og lever mellom alger, sand, stein og grus på havbunnen. Flere av artene er vanlig å finne i fjæra. De aller fleste artene nereider er marine, noen lever i brakkvann. Mange av artene kan bli ganske store, de er lange og slanke, og har tallrike ensartede kroppsledd.

Faktaboks

Uttale

nereider

Også kjent som
tidligere Nereidae
Vitenskapelig navn
Nereididae

Bygning

På hodet sitter to par øyne, ett par antenner, ett par palper, og ved siden av hodet fire føletråder (tentakelcirrer) på hver side. Antenner, palper og tentakler er sanseorganer. Nereidene har et kraftig svelg som er forsynt med kraftige kjever. Svelget krenges ut når de skal jakte på byttedyr og spise. Langs hele dyret sitter parapodier eller børsteføtter, som brukes til bevegelse.

Levevis

Hos nereideartene er enten rovdyr eller lever av alger. De artene som er rovdyr jakter på og spiser andre dyr som lever på bunnen, som krepsdyr og andre leddormer. Noen kan også fange mindre organismer i slim de selv skiller ut. Da lager de et nett med slimet og venter til smådyr er fanget før de spiser nettet med byttet i.

Nereidene er mobile og beveger seg hurtig mellom tang og steiner. De kan grave seg ned i det øverste sedimentlaget i bunnen. Noen lager tynne løse rør festet til alger, som de ligger i når de ikke er ute og beveger seg. Røret lager de ved å skille ut slim fra kjertler, og lages i løpet av et par timer.

Dette er en gruppe flerbørstemark som er kjent for å sverme i forbindelse med formeringen. Da endrer kroppen fasong, og de går over til et frittsvømmende levevis. Når de skal sverme blir bakkroppen kortere og bredere, det utvikles lange svømmebørster, og bredere parapodier. Også sanseorganene forandres. Når de svermer svømmer individene opp i vannsøylen til overflaten, hvor de gyter. Etter sverming dør individene.

Utbredelse og variasjon

Det finnes 770 arter på verdensbasis, og 14 arter i norske farvann. En vanlig art i Norge er grønn nereis (Alitta virens), som kan bli opptil 80 centimeter lang og ha mer enn 200 segmenter. Den blir ofte samlet til bruk for agn til fiske. Fjærenereis (Nereis pelagica) kan bli opptil 20 centimeter lang.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Annelida leddormar, leddormer, leddmakkar
Klasse Polychaeta fleirbørstemakkar, flerbørstemark, flerbørstemarker, fleirbørstemakk
Underklasse Errantia
Orden Phyllodocida
Underorden Nereidiformia
Familie Nereididae

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Nereididae
Artsdatabanken-ID
51038
GBIF-ID
6972

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg