En mangel er en form for kontraktsbrudd, som foreligger når realkreditor i et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold får noe dårligere, mindre eller annet enn han har krav på etter avtalen med realdebitor.

Regler om hva som utgjør mangel, har man i alle de kontraktsrettslige lovene (kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, bustadoppføringslova, avhendingslova, håndverkertjenesteloven, pakkereiseloven med flere), og det gjelder tilsvarende regler på ulovfestet område ut fra alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

Mangelsvurderingen er en sammenligningsprosess

For å fastslå om det foreligger en mangel, må rettsanvenderen gjennomføre en treleddet sammenligningsprosess:

  1. Først må en finne ut hva som utgjør kontraktsmessig oppfyllelse (for eksempel med hensyn til kvalitet).
  2. Dernest må en finne ut hvilken tilstand kontraktsgjenstanden faktisk befinner seg i (for eksempel med hensyn til kvalitet).
  3. Til sist må en sammenholde kontraktsmessig og faktisk ytelse (nr. 1 med nr. 2 ovenfor). Om det da foreligger et avvik i (for realkreditor) negativ retning, foreligger det en mangel.

Ulike mangelsbegreper

Kvalitetsmangler og kvantitetsmangler

Man kan skille mellom kvalitetsmangler og kvantitetsmangler:

  • kvalitetsmangler er der hvor kontraktsgjenstanden har en dårligere kvalitet enn det realkreditor har krav på etter avtalen (avtalen går ut på levering av en rustfri bil, men bilen leveres med rust).
  • kvantitetsmangler er der hvor realkreditor har fått en mindre mengde enn han har krav på etter avtalen (avtalen går ut på levering av 100 tonn fisk, men det leveres kun 90 tonn).

Konkrete mangler og abstrakte mangler

Videre kan man skille mellom konkrete mangler og abstrakte mangler:

  • konkrete mangler foreligger hvor mangelsvurderingen kan ta utgangspunkt i nokså spesifikke bestemmelser i avtalen mellom realdebitor og realkreditor om hva som utgjør rett oppfyllelse (for eksempel en bestemmelse om at det skal leveres 100 kasser bananer, eller at en bil skal ha seter trukket i en nærmere angitt type skinn).
  • abstrakte mangler står man overfor når mangelsvurderingen savner holdepunkter i spesifikke bestemmelser i avtalen, og må bygge på mer generelle forventninger til kontraktsgjenstanden (se for eksempel avhendingslova § 3-2 første ledd: «Eigedomen har ein mangel dersom han ikkje er i samsvar med det kjøparen kunne forvente ut frå mellom anna eigedomens type, alder og synlege tilstand.»). Man taler iblant om at realkreditor har krav på «vanlig god vare», «alminnelig god ytelse» e.l.

Det er en glidende overgang mellom hva som kan betegnes som henholdsvis konkrete og abstrakte mangler, avhengig av i hvor stor grad mangelsvurderingen kan ta utgangspunkt i den konkrete avtalen.

Mangelsvurderingens utgangspunkt og eksempler på mangelsgrunnlag

Mangelsvurderingen skal alltid ta utgangspunkt i hva kontraktspartene konkret har avtalt, se for eksempel kjøpsloven § 17 første ledd og håndverkertjenesteloven § 17 første ledd.

Hvis partene ikke har avtalt noe konkret, kan det likevel foreligge mangel. Det kan følge av generelle forventninger til kontraktsgjenstanden (abstrakt mangel, se ovenfor). For lovfestede kontraktstyper kan loven også bestemme hva som utgjør mangel, eksempelvis kan det være bestemt at (oppregningen nedenfor bygger i første rekke på kjøpsloven § 17 annet ledd, § 18 og § 19, og forbrukerkjøpsloven § 15 tredje og fjerde ledd, § 16 og § 17):

  • kontraktsgjenstanden skal passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til;
  • kontraktsgjenstanden skal passe for et bestemt formål som realdebitor var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått;
  • kontraktsgjenstanden skal leveres med relevant tilbehør, slik som innpakning, installasjonsveiledning, bruksanvisning eller annen veiledning, som realkreditor med rimelighet kan forvente å få;
  • kontraktsgjenstanden skal ha egenskaper som realdebitor har vist til ved å legge fram prøve eller modell;
  • kontraktsgjenstanden skal være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen;
  • kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid avtalen ble inngått;
  • det foreligger mangel dersom bruken av kontraktsgjenstanden hindres eller begrenses som følge av krenkelse av en tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett, panterett eller immaterialrett;
  • det foreligger mangel dersom kontraktsgjenstanden har blitt uriktig installert;
  • det foreligger mangel dersom realdebitor gir uriktige opplysninger om tingen;
  • det foreligger mangel dersom realdebitor unnlater å gi opplysinger om tingen som han kjente eller måtte kjenne til, og som realkreditor hadde grunn til å regne med å få;
  • tingen er i dårligere (eventuelt vesentlig dårligere) stand enn realdebitor hadde grunn til å regne med ut fra de konkrete omstendighetene;

Hva som er relevante mangelsgrunnlag i en konkret sak, må avgjøres ut fra en tolkning av den konkrete avtalen og eventuelle loven som er anvendelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg