Sachsen-Anhalt

I sør dekkes Sachsen-Anhalt av Mittelgebirge med Harz i sørvest på grensen til Niedersachsen. Høyeste punkt er Brocken (1142 meter over havet). De bratte skråningene med sine tette løv- og barskoger og de dype elvedalene er populære rekreasjonsområder.

Altmark med Letzlinger Heide og den bølgende og skogfattige Magdeburg-senkningen med sin fruktbare løssjord er meget tiltrekkende. I nord går Altmark over i det nordtyske lavlandet. Svært naturskjønt er også elvelandskapet langs Elben og Havel, de nordlige delene av Leipzig-senkningen og landskapet ved elvene Saale og Unstrut. Byene Wernigerode og Quedlinburg med sine mange bindingsverkshus, Lutherstadt Wittenberg og Dessau, et av virksomhetsstedene for den banebrytende arkitektur-, kunsthåndverks- og designskolen Bauhaus, er alle attraktive turistmål. Det samme gjelder mange byer og landsbyer langs den såkalte Straße der Romantik.

Sachsen-Anhalt hører til de mindre tettbefolkede delstatene. Den nordlige delen, som er preget av landbruk, er mindre tett befolket enn den sørlige, hvor det er mer industri. Den mest utbredte konfesjonen i Sachsen-Anhalt er protestantismen. I Halle er det et universitet, et akademi for kunst og design og et for kirkemusikk; i Magdeburg er det et teknisk universitet, et medisinsk akademi og fire høyskoler.

Økonomien til Sachsen-Anhalt er rangert som nummer 12 av de tyske delstatene og produserer 1,8 prosent av bruttonasjonalproduktet, BNP (2025). Det utgjør cirka 81,8 milliarder euro.

Sachsen-Anhalt er preget av både landbruk og industri. Omstillingen fra planøkonomi til sosial markedsøkonomi etter 1989 førte til krise for mange industribedrifter og til dels for hele industrier, fremfor alt i den kjemiske industrien. Fortsatt er brunkulleiene rundt Halle, Merseburg og sørvest for Magdeburg viktige for industrien, men andre energikilder som olje, gass og vannkraft er på fremmarsj. I de største byene Halle, Magdeburg og Halberstadt finnes maskin- og kjemisk industri og sukkerraffinerier.

Rundt Harz ligger rike forekomster av kalisalter i 400–600 meters dybde, og en stor del av produksjonen (til kaligjødsel og diverse tekniske produkter) foregår i Sachsen-Anhalt, særlig i området Halle-Mansfeld-Stassfurt. For øvrig utvinnes en rekke mineraler, blant annet kobberskifer fra Mansfeld og steinsalt ved Stassfurt.

I den nordlige delen av Sachsen-Anhalt og Magdeburg-senkningen dominerer landbruket. Lengst i nord og ved foten av Harz er et lett jordsmonn med potet- og korndyrking fremherskende, i Magdeburg-senkningen rundt Elbe, Mulde og Saale er det tung løssjord med sukkerbete-, hvete- og grønnsakavlinger og dessuten storfe- og griseproduksjon.

I Øst-Harz- og Elbe-Saale-området bosatte det seg etter 531 både thüringere, sachsere, frankere og senere også slaviske folkeslag. I 919 blir sachserhertugen Heinrich 1. første tyske konge. Byene Halle og Magdeburg går tilbake til den tiden. Magdeburg, som den gang var setet til en frankisk greve, blir nevnt første gang i 805. I år 968 grunnla keiser Otto 1. erkebispedømmet Magdeburg for å fremskynde kristningen ved den østlige grensen av det frankiske riket.

Da europakartet etter Napoleon skulle omformes, ble den prøyssiske provinsen Sachsen med hovedstaden Magdeburg dannet i kjølvannet av den prøyssiske statsreformen i 1816. Innenfor denne provinsen lå Anhalt, som så sent som 1863 ble eget hertugdømme. Historien til fyrstehuset Anhalt er mangfoldig. Adelsslekten spaltet seg flere ganger opp i forskjellige linjer. Dette munnet til slutt ut i fristaten Anhalt med hovedstaden Dessau i 1918, som eksisterte til 1933, mens provinsen Sachsen eksisterte helt til 1944.

• Tyskland
• Tysklands historie
• tysk

• Sachsen-Anhalts offisielle nettsider
• Sachsen-Anhalt-Viewer – nettatlas