Faktaboks

Peder Carl Lasson
Født
14. november 1798, Asker (nå Bærum)
Død
5. juni 1873, Christiania (nå Oslo)
Virke
Jurist
Familie

Foreldre: Godsadministrator Niels Quist Lasson (1762–1853) og Barbara Christiane Bremer (1773–1833).

Gift 5.9.1826 i Christiania med Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (18.1.1804–6.5.1886), datter av høyesterettsadvokat, senere sorenskriver Bredo Morgenstierne (1774–1835) og Cathrine Elisabeth Fries (1781–1840). Far til Christian Otto Carl Lasson (1830–93; se NBL1, bd. 8) og Bredo Henrik Lasson (1838–88; se sst.); morbror til Halfdan Kjerulf (1815–68) og Theodor Kjerulf (1825–88); svoger til Claus Winter Hjelm (1797–1871; se NBL1, bd. 6); svigerfar til Harald Meltzer (1814–62), Christian Friele (1821–99) og Michael Skjelderup Hansson (1839–1920); farfar til Per Lasson (1859–83), Oda Krohg (1860–1935) og Bokken Lasson (1871–1970); morfar til Per Winge (1858–1937) og Michael Hansson (1875–1944).

Peder Carl Lasson
Peder Carl Lasson
Av /Oslo museum 𝒲.

Peder Carl Lasson var en norsk jurist. Han var justitiarius i Høyesterett i 1855–1873. Han satt dermed i dette embetet lenger enn noen annen både før og etter ham.

Han regnes ofte som den som først formulerte regelen om at Høyesterett har adgang til å prøve grunnlovmessigheten av lover, ut fra det syn at når det i en sak er motstrid mellom bestemmelser i Grunnloven og vanlig lov, må Grunnloven gå foran ut fra trinnhøydeprinsippet.

Lasson var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende og redaktør i en årrekke. Han utgav en rekke juridiske avhandlinger, vesentlig av strafferettslig og prosessuell art.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Peder Carl Lasson
Historisk befolkningsregister-ID
pf01038027028819