Nordkalottfolket

Nordkalottfolket orienterer seg ikke utelukkende mot den samiske befolkninga i Norge, men mot befolkninga i nordområdene som sådan. Partiet beskriver gjerne nordområdene som et fleretnisk «tre stammers møte» mellom kvener, nordmenn og samer der mennesker har felles interesser på tvers av etniske skiller, og fremhever gjerne saker knytta til bolyst, næring og naturbruk.

Nordkalottfolket oppgir at de arbeider for «likeverd mellom samer, mellom ulike kulturelle folkegrupper i nord og mellom ulike samiske næringer». Partiet har kritisert reindriftas sentrale plass i samisk politikk og løfter andre samiske næringer som fastboendes kystfiske og utmarksbruk. Partiet har ofte tatt opp spørsmål knytta til språklig fornorskede samers status i det samiske samfunnet og vil ha økt anerkjennelse av norsk som et av samenes språk. Nordkalottfolket har også uttrykt ønske om mer støtte og tilrettelegging for kvensk kultur.

Nordkalottfolket sammenliknes i blant med Samenes Landsforbund (SLF), en utbryterorganisasjon fra Norske samers riksforbund (NSR). SLF ble stifta i 1979, men forsvant fra den politiske scenen etter 1989, da de valgte å ikke delta i sametingsvalg. Noen ulikheter mellom Nordkalottfolket og SLF er at mens sistnevnte var en rent samisk organisasjon, er Nordkalottfolket en multietnisk organisasjon; og at SFL var mot opprettelsen av Sametinget, mens Nordkalottfolket har vært et sametingsparti fra starten av.

Nordkalottfolket er delt inn i regionlag som følger Sametingets sju valgkretser. Partiets landsmøtevalgte styre kalles «Stammerådet» og søker i følge partiets nettsider å oppnå konsensus i sine avgjørelser, etter inspirasjon fra det samiske siida-prinsippet. Partiet har også en tilknytta ungdomsorganisasjon, Nordkalottungdommen, som er representert i «Stammerådet».

Partiet het først Finnmarkslista og stilte i 2005 til sametingsvalg under dette navnet i valgkretsen Alta-Kvalsund. Denne valgkretsen ble etter en reform i 2009 del av den nye valgkretsen Nordre (Davveguovlu), som gikk på tvers av fylkesgrensene mellom Finnmark og Troms. Dette var en av grunnene til at Finnmarkslista skifta navn til Nordkalottfolket samme år.

I sine to første sametingsperioder (2005–2009 og 2009–2013) hadde partiet kun én representant på Sametinget, grunnleggeren Toril Bakken Kåven. Etter valget i 2013 økte Nordkalottfolket til tre representanter. Fra 1989 til 2021 hadde de to store partiene på Sametinget vært NSR og Arbeiderpartiet, men etter valget i 2021 tok Nordkalottfolket sistnevntes plass som største opposisjonsparti. Både i forkant og etterkant av 2021-valget framstod Nordkalottfolket og NSR som tydelige motpoler i norsk samisk politikk.

I 2019 stilte Nordkalottfolket liste ved fylkestingsvalg for første gang, og fikk inn én representant i det felles fylkestinget for Troms og Finnmark (2020–2024). I 2023 stilte partiet lister i de to gjenopprettede fylkene og ble Finnmark fylkestings nest største parti med 19 prosent av stemmene. Etter valget gikk Nordkalottfolket i Finnmark inn i ei flertallsgruppe sammen med borgerlige partier.

I løpet av 2024 ble Vibeke Larsen valgt til Nordkalottfolkets nye partileder, og senere samme år ble hun valgt til partiets presidentkandidat foran sametingsvalget 2025. Larsen har tidligere vært sametingspresident i perioden 2016–2017 (Arbeiderpartiet/Uavhengig). Ved valget i 2025 styrka Nordkalottfolket sin oppslutning kraftig.

• Nordkalotten
• samer
• samenes historie
• Sametinget
• samisk organisering i Norge

• Nasjonalbiblioteket: Mikkel Berg-Nordlie. En kort introduksjon til samenes historie
• Nordkalottfolket.no