Mor Monsen er en formkake laget av smør, sukker, egg og hvetemel, ofte smaksatt med sitron og toppet med mandler, korinter og perlesukker. Kaken stekes gjerne i langpanne og deles i snipper. Den er kjent fra Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845.
Mor Monsen
Mor Monsen-kaken har hatt sin plass på norske kakebord helt siden Hanna Winsnes beskrev den på 1800-tallet.
I Hanna Winsnes’ oppskrift «Fru Monsens kager» fra 1845 røres klaret smør med sukker, piskede egg, sitronskall og mel til en jevn deig. Den smøres tynt utover papir strødd med finraspet, tørket bakverk («tvebak») og bakes til den er gyllen. Kakene skjæres i spisser mens de ennå er myke, og blir sprø ved avkjøling. Avslutningsvis opplyser Winsnes at kakene tåler å tas ut og settes inn i ovnen igjen, og at de kan oppbevares lenge. Stykker uten fasong kan bløtes opp og brukes med krem.
Av
Hanna Winsnes.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Ingredienser
Mor Monsen har høyt innhold av smør, sukker og egg, og den inneholder typisk sitronskall eller vanilje. Kaken bakes vanligvis i stor form og pyntes med mandler, korinter og perlesukker før steking.
Råvarene som brukes, særlig smør, sukker og egg, var på Winsnes’ tid kostbare. Derfor representerer kaken historisk en type bakverk knyttet til velstående husholdninger, særlig på preste- og storgårder.
Historikk
Oppskriften på «Mor Monsens kager» finnes i Hanna Winsnes’ berømte kokebok Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1845). Gjennom denne ble kaken gjort kjent for et bredere publikum, og den inngikk etter hvert i den borgerlige kaffekaketradisjonen. Mor Monsen serveres i dag ofte til jul.
Ingen vet med sikkerhet hvem «Mor Monsen» var, men hun er ofte blitt identifisert med Helene Cathrine Monsen (1740–1831), som bodde på Linderud gård i Oslo. Linderud var på 1700-tallet en storgård preget av selskapsliv og hyppige besøk, der kaker som både smakte godt og holdt seg over tid, må ha vært nyttige.
Mor Monsen omtales som en visittkake, det vil si en kake beregnet på servering til gjester. På 1800-tallet fikk kaffedrikking økende utbredelse, og kaker ble en fast del av serveringen. Storgårder og prestegårder var sentrale sosiale møteplasser med omfattende gjestfrihet. Prestegårdene hadde store husholdninger, mange ansatte og hyppige besøk, og prestefruen hadde en sentral rolle i drift og servering.
Blant de såkalte visittkakene finnes foruten Mor Monsen også småkaker som krumkaker, goro, fattigmann og rosettbakkels samt kremkaker som napoleonskake.
En oppskrift på «Mor Monsens kager» finnes i Henriette Schønberg Erkens første utgave av Stor kokebok fra 1914. Kaken nevnes også i en av de mange kokebøkene fra krigsårene 1940–1945, Juliane Solbraa-Bays Vi drøyer rasjonene fra 1943. Boken understreker at man lever i en krisetid med knappe og skiftende matforhold, og at det derfor er vanskelig å gi oppskrifter som i normale tider. Samtidig heter det at mange likevel ønsker «den hyggelige fornemmelsen av kaker til kaffen, selv om de ikke kan få Mor Monsens akkurat».
Senere bruk av navnet
Mor Monsen appelsinmarmelade var en populær hermetisert marmelade fra Joh. Lærum & Co i Bergen.
Navnet «Mor Monsen» ble i etterkrigstiden tatt i bruk som merkevare for industriprodusert appelsinmarmelade, blant annet fremstilt i blikkbokser av Joh. Lærum & Co i Laksevåg i Bergen. Navnebruken representerer en senere kommersiell videreføring av et kjent navn i norsk matkultur og har ikke direkte historisk sammenheng med kaken.
Mor Monsen i dag
Mor Monsen er fortsatt en populær kake på norske kakebord. Oppskriften er å finne i mange nyere kokebøker og populære matblogger. Det finnes også flere nyere varianter, for eksempel versjoner med appelsinsmak til påske eller eplebiter på høsten.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bugge, Annechen (2019). Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Hoel, Merete Lie & Aase Strømstad (2002). Smaken av et navn. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.
- Magerøy, Lars Inge, Rolf Olsen & Reidar Magnus Stang (2026). Samfunnsbyggerne. Glemte pionerer fra 1700- og 1800-tallet. Ottestad: Ventura.
- MIA. De skapte Linderud. Mogenssøn og Mathiesen – Linderud gård
- Winsnes, Hanna (1845). Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Christiania: P.T. Malling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.