Julius Middelthun

Julius Middelthuns far var en vel ansett stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, og Middelthun fikk tidlig øvelse i gravering og tegning ved stempelverkstedet. Han ble foreldreløs allerede som 10-åring og fikk en gledesløs oppvekst hos sin gudfar, den gamle myntmesteren i Kongsberg, Johan Michael Kruse. Skolegang ble det lite av, noe som senere skulle gi Julius et stort mindreverdighetskompleks. Men han hadde i alle år tilgang til «Mynten», der stempelskjæreren hadde som oppdrag å ta seg av guttens opplæring i faget. Da myntmesteren døde i 1836, dro Middelthun til Christiania hvor han hadde en eldre bror. Han ble oppført som gullsmeddreng, lærte seg å skrive og regne ordentlig og drømte om å bli maler.

I 1839 arvet han uventet penger etter Kruses søster Pouline. Han meldte seg inn på Den kongelige Tegneskole, men dro allerede året etter til morens familie i København. Der kom han inn på kunstakademiet som lærling i frihåndsklassen, og først da våget han å satse på en fremtid som kunstner. I 1841 sendte Middelthun et maleri, Barn som plukker jordbær, til Kunstforeningen i Christiania. Bildet ble refusert og er det eneste maleriet man kjenner til fra hans hånd.

I 1842 kom Middelthun inn i akademiets gipsklasse under Herman Vilhelm Bissen, som underviste sine elever i Bertel Thorvaldsens ånd og med respekt for antikken. Samtidig begynte skandinavismen å prege Nordens kulturliv, og Middelthun ble sterkt grepet av nordisk historie og mytologi. Han kastet seg over studier av Nordens gudelære og historie og leste Adam Oehlenschläger og Nikolai Grundtvig, men man kjenner bare en blyantskisse som antyder hans interesse for nordiske emner disse årene.

Han var selv en typisk representant for tidens romantisk-elegiske ungdomsideal: slank og spedlemmet, med et smalt ansikt med en ren profil og en gyllenrød hårmanke. Han fant en god venn og åndsfrende i den svenske billedhugger Johan Peter Molin, som i de kommende årene også ble en trofast støtte for den mer vankelmodige nordmannen.

I 1853 fikk Middelthun bestilling på en dåpsengel til døpefonten i den nye Trefoldighetskirken i Christiania, men først i 1860 var engelen støpt i gips og – samtidig med kunstneren – på vei hjem til Norge. Engelen er det eneste større skulpturarbeidet hans fra Roma. Det var allikevel disse årene som gjorde ham til en selvstendig kunstner.

Dåpsengelen vakte begeistring med sin enkle og stillferdige inderlighet, og Middelthun fikk oppdraget med å lage byster av Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven til Studentersamfundet. Begge bystene viste en moden og bevisst kunstner med kresen formfølelse og er realistiske, men samtidig klassiske i formen. Særlig lyktes han med Welhavens myndige og stolte hode, gjengitt med en følsomhet som karakteriserer dikterens kompliserte personlighet. Marmorbysten av Welhaven er et av de sentrale portrettene i norsk skulptur.

Tiåret 1860–1870 ble Middelthuns gjennombruddsår. Han klarte å opprettholde en viss produksjon som kunne forsvare hans omdømme som Norges mest talentfulle billedhugger, blant annet med en byste av Johan Herman Wessel. Den ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1865 for å hjelpe kunstneren under hans siste opphold i Roma, hvor han skulle gjøre ferdig marmoreksemplaret av døpefontengelen. I 1868 laget han til Kunstforeningen en gipsbyste av Peter Tordenskiold, som ble vunnet av admiral Thomas Konow og skjenket Sjømilitære samfund i Horten.

Middelthun tilbrakte lengre perioder i København, men i 1869 ble han tilsatt som lærer i frihåndsklassen ved Den kongelige Tegneskole og bosatte seg i Christiania for godt. Han burde nå vært på høyden av sin skaperkraft, men var allerede en tidlig eldet og sykelig mann. Han fikk ikke de store oppgavene, men fortsatte som «Bustemager». Blant Middelthuns senere byster kan nevnes portretter av den unge maleren Johan Jørgen Broch (gips, 1869), komponisten og sangerhøvdingen J.S. Behrends (marmor, 1870, Den Norske Studentersangforening) og Eidsvollsmannen Jacob Aall (marmor, 1871, Nasjonalgalleriet). Disse arbeidene viser Middelthuns evne til individuell psykologisk tolkning.

Middelthun nøt stor anseelse og var aktivt med i hovedstadens kunstliv, men han deltok aldri i konkurranser, og etter 1866 stilte han heller ikke ut.

Han påtok seg ellers en rekke oppgaver, blant annet som styremedlem i Nasjonalgalleriet i 1869–1886 og Kunstindustrimuseet i 1876–1886. Men først og fremst gjorde han en uvurderlig innsats for Den kongelige Tegneskole, både i administrasjonen og som lærer. Fra 1869 til 1886 ledet han undervisningen i frihåndstegning og modellering. En imponerende rekke norske malere og billedhuggere fikk sin første utdannelse av ham, blant annet Wilhelm Peters, Axel Ender, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Christian Krohg, Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen og Edvard Munch.

Middelthun døde i 1886 og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Det ble aldri noe av oppropet fra Kunstnerforeningen om et minnesmerke, og graven hans er for lengst slettet.

• opplæring som stempelskjærer i Den kgl. Mynt, Kongsberg
• gullsmeddreng i Christiania fra 1846, hos gullsmed Hansen 1837–1840
• Den kgl. Tegneskole høsten 1839
• kunstakademiet i København under Hermann Wilhelm Bissen 1840–1851

• opphold i København 1840–1851
• Paris fem uker våren 1851 og Roma 1851–1860, 1865
• sporadisk bosatt i København 1860–1866

• lærer i frihåndsklassen Den kgl. Tegneskole 1869–1886
• medlem av Nasjonalgalleriets styre 1869–1886
• medlem av tilsynskomiteen for utsmykkingen av Jacobskirken og Johanneskirken i Oslo
• kunstnernes representant i Skulpturmuseets byggekommisjon
• medlem av kommisjonen for utredning av forholdene vedrørende omorganiseringen ved utvidelse på Den kgl. Tegneskole 1871
• en av innbyderne til opprettelse av Håndverks- og Industriforeningen 1870, styremedlem av samme forening 1871 og medlem av sentralkomiteen ved Norges deltagelse på den Nordiske kunst- og industriutstilling i København 1872
• medlem av komiteen for Norges deltagelse på Verdensutstillingen i Wien 1873
• en av innbyderne til opprettelse av Kunstindustrimuseet i Christiania 1876, styremedlem ved museet 1876–1886

• lille sølvmedalje 1845, store sølvmedalje 1846, kunstakademiet i København
• ridder av St. Olavs Orden, 1883

• Johan Sebastian Welhaven, byste Universitetsbiblioteket, Oslo (gips, 1861)
• Henrik Wergeland, byste, Universitetsbiblioteket, Oslo (gips, 1861)
• Otto Thott Fritzner, byste, Trondhjems katedralskole (marmor, 1862)
• Henrik Wergeland, byste, hugd av B. Bergslien under Middelthuns tilsyn, Studentersamfundet i Oslo (marmor, 1862/1863)
• Engel som bærer muslingskall, statue, Trefoldighetskirken, Oslo (marmor, 1865/1866)
• E.C. Werlauff, portrettmedaljong, to eks., Det Kgl. Bibliotek, København og Universitetsbiblioteket, Oslo (gips, 1865)
• Johan Daniel Behrends, byste, Den Norske Studentersangforening, Oslo (marmor, 1870)
• Jacob Aall, byste (marmor), Nasjonalgalleriet (1871)
• Anton Martin Schweigaard, byste, Oslo Handelstands Forening (marmor, 1872)
• Anton Martin Schweigaard, byste, Universitetet i Oslo (marmor, 1874)
• Halfdan Kjerulf, byste, Halfdan Kjerulfs plass, Oslo (bronse, 1874)
• Anton Martin Schweigaard, byste, Stortinget, Oslo (marmor, 1875)
• Anton Martin Schweigaard, statue, Universitetsplassen, Oslo (bronse, 1883)
• Anton Martin Schweigaard, byste, Kragerø (bronse, 1885)
• Statsminister Frederik Stang, byste, Statsministerens kontor, Regjeringsbygget, Oslo (marmor, fullført av C.L. Jacobsen 1886/1887?)
• Jørgen Moe, byste, Vestre Aker kirkegård, Oslo (marmor, fullført av C.L. Jacobsen 1887)

• Charlottenborgutstillingen, 1845
• Christiania Kunstforening, 1862
• Christiania Kunstforening, 1865
• Skandinaviska Konstexpositionen, Stockholm, 1866
• Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
• Norsk tegnekunst gjennem hundrede aar, Christiania Kunstforening, 1915

• Selvportrett (blyant, 1850-årene, Nasjonalgalleriet, Oslo)
• Tegning utført av Amalia Lindegren (blyant, 1854)
• Tegning utført av sorenskriver Schønheyder (1883)

• norsk kunsthistorie
• skulptur

• Bull, F.: «Julius Middelthun», i Kunst og kultur, 1947, s. 137–156
• Gran, Henning (1943–1944). «Schweigaard-statuens historie», St. Hallvard, s. 101–116
• Gran, Henning (1946). Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid, H. Aschehoug & Co.
• Sandberg, I., Schweigaardstatuen, Byminner, 1960, nr. 4 s. 31–33 (ill.)

• Nasjonalbiblioteket: «Julius Middelthun» i Norsk kunstnerleksikon, bind 2