BN-reaktor

Den neste BN-reaktoren fikk betegnelsen BN-800. Reaktoren ble satt i full produksjon i Belojarsk kjernekraftverk i august 2016. Den termiske ytelsen er oppgitt til 2100 MW, som gir en elektrisk ytelse på 820 MWₑ (netto). BN-800, sammen med BN-600, er per 2026 de eneste hurtigreaktorene i verden som er i kommersiell drift.

I 2009 ble det inngått en avtale med Kina om å bygge en tilsvarende reaktor ved byen Sanming i Fujian-provinsen, men disse planene er nå skjøvet til side til fordel for Kinas egen formeringsreaktor CFR-600, som er under utbygging.

Neste skritt i utviklingen av hurtige, russiske formeringsreaktorer vil være BN-1200. Denne reaktoren utvikles av OKBM Afrikantov, og vil ha en ytelse på rundt 1200 MWₑ. Byggearbeidet var opprinnelig planlagt å komme i gang i 2020, men er nå utsatt. Det er planlagt å bygge fire reaktorer av denne typen, uten at det er fastsatt noen dato for når byggearbeidet kan starte. I første omgang skal det bygges et nytt demonstrasjonsanlegg av en blykjølt hurtigreaktor, som har fått betegnelsen BREST-300.

Den første hurtigreaktoren i verden ble utviklet i USA og bygd i 1946 ved Los Alamos National Laboratory i Los Alamos, New Mexico. Reaktoren gikk under navnet Clementine. Etter flere tiår med forskning er praktisk talt alle hurtigreaktorer rundt om i verden, inklusive USA, Frankrike og Japan, stengt ned. Det eneste unntaket er Russland, som har hatt en løpende utvikling av hurtigreaktorer.

Fordelen med en hurtig formeringsreaktor er at den genererer mer spaltbart materiale enn den forbruker. Overskuddet kan blandes med lavt anriket uran eller utarmet kjernebrensel for så å bli brukt til å generere mer energi. Hurtigreaktorer er også veldig effektive til å brenne opp MOX-brensel, som lages ved å blande plutoniumoksid med uran. Russland har store lagre med plutonium fra utrangerte kjernevåpen og undersøker derfor mulighetene for å kunne utnytte dette materialet til sivile formål. Dessuten har økende priser på uran gjort hurtigreaktorer mer attraktive å ta i bruk.

• kjernekraft i Russland
• hurtigreaktor
• formeringsreaktor
• Gen IV-programmet