Minuskler er en typografisk betegnelse på alfabetets «små» bokstaver. De «store» bokstavene kalles versaler og stammer fra romernes majuskelbokstaver. Betegnelsen minuskler brukes også om bokstaver i andre alfabetsystemer enn det latinske.
Minuskler har flere høyder (overlengder og underlengder) og skrives mellom fire hjelpelinjer, mens versaler og majuskler er på samme høyde og skrives mellom to hjelpelinjer.
Minuskler og majuskler utgår fra to helt ulike skriftsystemer med ulike funksjoner, som ble skapt i to helt ulike teknologier. De to utviklet seg som separate, selvstendige systemer til de ble ført sammen til et dobbeltalfabet i renessansen. Versaler er fagspråkets betegnelse for dobbeltalfabetets majuskler.
Historikk
De tidligste bokstavsystemene var overveiende majuskelsystemer, det vil si at alle bokstaver var på samme høyde. Minuskler med overlengder og underlengder kom senere over en lengre periode der behovet økte for rask skriving av større tekstmengder.
Minusklene i vårt alfabet har minuskelskrift utviklet av de første humanistene på 1300-tallet som forbilde. Disse stammer igjen fra de såkalte karolingiske minusklene, et skriftsystem som var vanlig mange steder i Europa i perioden fra 800 til 1000 eller 1100. Denne bokstavformen utviklet seg for bruk i relativt hurtig skriving av bøker og større tekstmengder.
Vårt latinske alfabet er dermed et dobbeltalfabet satt sammen av romernes majuskelbokstaver (de «store» bokstavene) og humanistenes minuskler (de «små» bokstavene) fra 1300-tallet.