Á,á, er eit gamalislandsk teikn for lang a.

Vokalen utvikla seg tidleg til å og seinare til diftongen ao, som er moderne islandsk uttale.

I færøysk blir bokstaven uttalt vanlegvis åa [ɔa] når ho er lang og å [ɔ] når ho er kort.

I norsk område er á sjeldnare; oftast blir skrive a eller aa, som omkring 1300 fekk uttala å, i enkelte målføre ao. I normaliserte, moderne utgåver av norrøne verk skriv ein á, som i Noreg blir uttalte å. Nokre få nynorsk-forfattarar bruker á for å (eller aa).

Les meir i Store norske leksikon