Theresienstadt konsentrasjonsleir

Theresienstadt konsentrasjonsleir var en konsentrasjonsleir som ble opprettet av det nasjonalsosialistiske Tysklands sikkerhetspoliti Gestapo i det nåværende Tsjekkia ved den lille byen Theresienstadt (på tsjekkisk Terezín), en festningsby bygget mellom 1780 og 1790 av Maria Teresia. Byen ligger omtrent 62 km nord for Praha ved elvene Elben og Eger (Ohre). Leiren var ikke egentlig en konsentrasjonsleir, men en ghetto og en samlings- og transittleir for deportasjoner videre til utryddelsesleirene i Auschwitz sør i Polen.

Tidlig historie

Theresienstadts historie går tilbake til 1780, da den ble bygget som et fort på hver side av elven Eger i keiserriket Østerrike. Fortet kom aldri til å få noen funksjon i krigssammenheng, men ble brukt som fengsel under første verdenskrig. Her satt mange berømte krigsfanger, blant annet Gavrilo Princip, som drepte Franz Ferdinand og var en indirekte grunn til at første verdenskrig startet.

Andre verdenskrig

Den 10. juni 1940 overtok Gestapo Theresienstadt og gjorde om fortet til et fengsel. Heydrich gjorde 24. november 1941 byen om til en inngjerdet ghetto eller konsentrasjonsleir for jøder. Leiren fungerte som transittleir for jøder som ble deportert til utryddelsesleirer eller arbeidsleirer lenger nord og øst.^[1]^[2] Funksjonen til ghettoen var å få omverdenen til å tro at jødene levde et idyllisk liv. Sannheten var at dette var en by som tidligere hadde 7 000 innbyggere, nazistene klarte på det meste å presse inn 50 000 jøder.

I tysk propaganda ble ghettoen i Theresienstadt brukt for å motbevise ryktene om massedrapene på jødene. Etter at de fleste jødene i Danmark ble reddet over til Sverige ble omkring 500 jøder fra Danmark deportert til Theresienstadt høsten 1943. Dansk og svensk røde kors begynte da å etterlyse informasjon om hvordan det sto til med dem. Den 23. juni 1944 kom det en inspektør fra det danske røde kors og en representant fra utenriksdepartementet. De skulle undersøke om jødene hadde det så ille som det ble framstilt.^[3]

Besøket var nøye planlagt fra leirledelsens side med Karl Rahm i spissen. Jødene måtte pusse opp fasader, lage en park, opprette en skole og bedre tilstanden for de syke. Dette gjorde at områdene i ghettoen så flotte og nye ut. Det ble også sørget for at et stort antall jøder var fraværende under omvisningen, blant annet for å hindre at leiren fremsto som overbefolket, omkring 7500 av disse særlig syke og foreldreløse ble sendt til Auschwitz. Nazistene sørget også for at det ble opprettet en barneopera (Brundibar) med jødiske barn som skuespillere og sangere. På en bygning ble det satt opp skilt med teksten «Gutteskole» og oppslag som informerte om «stengt på grunn av ferie». Inspektørenes rute gjennom leiren var nøye planlagt.^[4]

Det ble senere laget en film om hvor godt de jødiske fangene angivelig hadde det. I en bestemt scene i filmen satt barn og spiste ansjos. Da opptakene var ferdige og kameraene ble lagt ned, tok vaktene fisken fra de sultne barna. Mange av dem som deltok i filmen, ble senere deportert til Auschwitz.

I 1943 var det stort sett bare jøder i blandingsekteskap som ikke var internert eller deportert i leiren. Theresienstadt fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en god jødisk bosetting. I realiteten var forholdene i Theresienstadt ille og mange døde før de ble deportert.^[5]^[6]^[7]

Deportasjoner til utryddelsesleiren Auschwitz begynte 20. januar 1943.^[8]

Statistikk

Omkring 144 000 jøder ble sendt til Theresienstadt under andre verdenskrig. Av disse døde ca. en fjerdedel (33 000) i leiren. De fleste døde av stress, sult og sykdom, spesielt tyfus. Denne sykdommen har lett for å spre seg og utvikle seg til en epidemi hvis mennesker bor for tett på hverandre. Ca 88 000 ble sendt til Auschwitz og andre utryddelsesleirer. Ved slutten av krigen var det 19 000 overlevende igjen i leiren.

Det påstås ikke at gassing fant sted i Theresienstadt.

Av de mange jødene som var internert i Theresienstadt, var en gruppe danske jøder. De ble reddet av de hvite bussene og brakt til Sverige i april 1945.

Referanser

^ «Theresienstadt | concentration camp, Czech Republic». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 14. august 2020.
^ «Theresienstadt». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. «The Theresienstadt "camp-ghetto" existed for three and a half years, between November 24, 1941 and May 9, 1945. During its existence, Theresienstadt served three purposes: Theresienstadt served as a transit camp for Czech Jews whom the Germans deported to killing centers, concentration camps, and forced-labor camps in German-occupied Poland, Belorussia, and the Baltic States.»
^ Mixon 2019, s. 89.
^ Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8.
^ Rozett & Spector (2013) s. 48, 54
^ Kermode, Mark (11. januar 2015). «The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 12. februar 2020.
^ Shostak, Arthur (17. februar 2019). «Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community». The European Legacy. 2. 24: 246–248. ISSN 1084-8770. doi:10.1080/10848770.2018.1558846. Besøkt 12. februar 2020. «Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”»
^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105432.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Theresienstadt concentration camp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Konzentrationslager Theresienstadt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Terezín Initiative Institute
Turer i gettoen og det lille fortet
Holocaustarkivet ved det jødiske museum i Praha

[1] «Theresienstadt | concentration camp, Czech Republic». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 14. august 2020.

[2] «Theresienstadt». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. «The Theresienstadt "camp-ghetto" existed for three and a half years, between November 24, 1941 and May 9, 1945. During its existence, Theresienstadt served three purposes: Theresienstadt served as a transit camp for Czech Jews whom the Germans deported to killing centers, concentration camps, and forced-labor camps in German-occupied Poland, Belorussia, and the Baltic States.»

[FOOTNOTEMixon201989-3] Mixon 2019, s. 89.

[4] Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8.

[5] Rozett & Spector (2013) s. 48, 54

[6] Kermode, Mark (11. januar 2015). «The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 12. februar 2020.

[7] Shostak, Arthur (17. februar 2019). «Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community». The European Legacy. 2. 24: 246–248. ISSN 1084-8770. doi:10.1080/10848770.2018.1558846. Besøkt 12. februar 2020. «Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”»

[8] Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105432.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]