Karbohydrat
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Oversikt |
|
Monosakkarider · Glukose · Fruktose · Galaktose · Disakkarider · Laktose · Maltose · Sukrose · Oligosakkarider · Polysakkarider · cellulose · hemicellulose · pektin · |
Karbohydrater er en samlebetegnelse på organiske forbindelser bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.[1] De kan deles inn i de fire klassene mono- di- oligo- eller polysakkarider. Monosakkarider er de enkleste molekylene blant karbohydratene og kan bindes sammen til et stort antall mer kompliserte karbohydrater. Antallet monosakkarider karbohydratene er bygget opp av avgjør hvilken av de fire klassene de tilhører. Det som ofte omtales som sukker, eller sukkerarter i dagligtale er monosakkarider og disakkarider. Enkle sukkerarter er en vanlig samlebetegnelse for slike molekyler. Også mer kompliserte sukkerarter har ernæringsmessig verdi, slik som kostfiber og stivelse. Disse kalles ofte sammensatte sukkerarter. Navnet karbohydrat oppstod som følge av en misforståelse, og kan være misvisende siden det egentlig ikke er et hydrat av karbon.
Kjemisk struktur
[rediger | rediger kilde]Karbohydrat fikk navnet siden det generelt kan formuleres som (C-H2O)n, noe som gav opphav til en misforståelsen at molekylene var hydrater av karbon.[2] Monosakkarider er den grunnleggende enheten i alle andre karbohydrater.[3] prefikset mono- betyr «alene» eller «eneste».[4] Den store mengden forskjellig oppbygde karbohydrater skyldes delvis de mange måtene monosakkaridene kan være sammensatt på, men også at de inneholder mange frie hydroksylgrupper som kan danne bindinger med andre stoffer. De enkle karbohydratene har likt antall karbonatomer og vannmolekyler, slik at den generelle formelen kan skrives Cn(H2O)n. I sammensatte sukkerarter er det ett vannmolekyl mindre enn karbonatomer i formelen. Da kan det skrives Cn(H2O)n-1.[5]
Enkle sukkerarter
[rediger | rediger kilde]Monosakkaridene glukose og fruktose finnes blant annet i søte frukter og bær, og i honning.[6] Antallet karbonatomer i molekylet kan variere fra tre og helt opp til ni. De navngis da etter antallet karbonatomer, for eksempel heptoser eller heksoser. De opptrer forskjellig avhengig av om de er sammensatt i en åpen form, eller i en lukket form.
Disakkarider er sammensatt av to monosakkarider. Kjente disakkarider er laktose, sukrose og maltose.[3] Prefikset di- betyr «to».[4] Sukrose er et disakkarid sammensatt av monosakkaridene glukose og fruktose. Laktose er sammensatt av glukose og galaktose. Maltose er ganske enkelt to glukosemolekyler.
Sammensatte sukkerarter
[rediger | rediger kilde]Oligosakkarider består av flere enn to monosakkarider, og selv om det ikke er noen bestemt grense mellom oligosakkarider og polysakkarider, består oligosakkarider sjelden av flere enn ti.[7] Prefikset oligo- betyr «fåtallig».[4] Polysakkarider består av mange monosakkarider. Prefikset poly- betyr «mange».[4] Stivelse og cellulose er eksempler på velkjente polysakkarider.
Næringsverdi
[rediger | rediger kilde]Karbohydrater i planter kan deles inn i to grupper. Strukturelle karbohydrater som cellulose, hemicellulose og pektin, og ikke-strukturelle. De strukturelle karbohydratene som bidrar til å stive opp plantenes cellevegger er tungt fordøyelig og har liten næringsverdi.[8] De er likevel nyttige for mennesker som kostfiber. De karbohydratene som har ærnæringsverdi for mennesker er glukose, fruktose og galaktose. Innenfor ærnæring er det naturlig å dele karbohydratene inn i to grupper, de fordøyelige og de ufordøyelige. Blant de fordøyelige karbohydratene finne de såkalte raske karbohydratene som lett brytes ned til glukose og opptas av kroppens celler. Fra et folkehelseperspektiv er det ønskelig å redusere mengden raske karbohydrater til fordel for mer varierte næringsstoffer. Brus, saft og godteri er de største kildene til en raske karbohydrater.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bernatek, Erling Reinholdt; Uggerud, Einar; Pedersen, Bjørn: karbohydrater – kjemi i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 30. mars 2021
- ^ Hauge, Jens G. (1985). Biokjemi. [Oslo]: Tano. s. 65–93. ISBN 8251820421.
- ^ a b Lande, Britt; Svihus, Birger: karbohydrater – ernæring i Store medisinske leksikon på snl.no. Besøkt 30. mars 2021
- ^ a b c d mono- di- oligo- og poly- i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Mat og medisin. Kristiansand: Høyskoleforl. 1999. s. 105–126. ISBN 8276342418.
- ^ Naturfag. Oslo: Gyldendal. 1998. s. 115–119. ISBN 8205237417.
- ^ Hauge, Jens G. (1990). Biokjemi. Oslo: TANO. s. 71. ISBN 8251827876.
- ^ Bonesmo, Helge (2000). Virkninger av ytre faktorer på strukturelle karbohydrater hos engvekster. Stjørdal: Planteforsk, Kvithamar forskingssenter. s. 3,5. ISBN 8247902109.
- ^ «Matportalen.no». Mattilsynet. Besøkt 2. april 2021.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Carbohydrates – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
