Dan Breen

Dan Breen
Født	11. aug. 1894; Tipperary
Død	27. des. 1969 (75 år); Dublin
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Teachta Dála (17th Dáil, Tipperary South, 1961–1965); Teachta Dála (16th Dáil, Tipperary South, 1957–1961); Teachta Dála (15th Dáil, Tipperary South, 1954–1956); Teachta Dála (14th Dáil, Tipperary South, 1951–1954); Teachta Dála (13th Dáil, Tipperary South, 1948–1951); Teachta Dála (12th Dáil, Tipperary, 1944–1947); Teachta Dála (11th Dáil, Tipperary, 1943–1944); Teachta Dála (10th Dáil, Tipperary, 1938–1943); Teachta Dála (9th Dáil, Tipperary, 1937–1938); Teachta Dála (8th Dáil, Tipperary, 1933–1937); Teachta Dála (7th Dáil, Tipperary, 1932–1932); Teachta Dála (4th Dáil, Tipperary, 1923–1927) ;
Parti	Fianna Fáil
Nasjonalitet	Irland; Den irske fristaten
	Dan Breen på Commons

Daniel Breen (irsk Dónall Ó Braoin, født 11. august 1894, død 27. desember 1969) var en irsk republikansk aktivist og senere politiker i Fianna Fáil.

Han ble født i en bondefamilie i Grange ved Donohill i County Tipperary. Breen fikk grunnutdannelse lokalt, og fant så arbeid først i bygningsbransjen og senere ved Great Southern Railways.

I 1914 sluttet han seg til Irish Volunteers. Den 21. januar 1919, samme dag som Det første Dáil konstituerte seg i Dublin og proklamerte opprettelsen av Den irske republikk, ledet han et bakhold ved Soloheadbeg sammen med Seán Treacy. De overfalt en sprengstofftransport på vei til et steinbrudd, og drepte to tjenestemenn fra Royal Irish Constabulary. På grunn av sammenfallet med Dáil Éireanns møte og den britiske reaksjonen bakholdet utløste regnes dette gjerne som den første trefningen i den irske uavhengighetskrig.

Under krigen var det en dusør på tusen pund for ham. Breen etablerte seg som en ledende person innenfor IRA, som ble opprettet ut fra Volunteers. Det finnes flere historier om hans heroiske opptreden, blant annet da han reddet sin kampfelle Seán Hogan fra et tungt bevoktet tog på Knocklong stasjon i Limerick. Han klarte også å skyte seg fri fra en britisk militærformasjon i Drumcondra; hans kampfelle Martin Savage ble skutt og drept i denne tregningen.

I 1923 ble han valgt inn i det fjerde Dáil, hvor han var motstander av den anglo-irske traktat. Det er uklart hvor stor rolle han spilte under den irske borgerkrig. I 1924 gav han ut boken My Fight for Irish Freedom, om sin tid som geriljasoldat under uavhengighetskrigen. 1927 tok han sin plass i Dáil Éireann, som den første traktatmotstander etter borgerkrigen. I valget i juni samme år tapte han, og reiste til USA. Etter kort tid om han tilbake, og i 1932 klarte han å vinne et sete i Dáil igjen, også denne gang for Tipperary. Deretter satt han i nasjonalforsamlingen kontinuerlig inntil han gikk av med pensjon ved valget i 1965.

Etter fire års pensjonisttilværelse døde Breen, og ble gravlagt i Donohill, nær fødestedet.

Referanser

^ ^a ^b Dictionary of Irish Biography, oppført som Daniel (‘Dan’) Breen, Dictionary of Irish Biography-ID 000914^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 12744487f^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wq06hb, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

(en) Dan Breen hos Oireachtas, Irlands parlament

[hash-566f6d5626fff8920d1d52d26365490cc61491a1-1] Dictionary of Irish Biography, oppført som Daniel (‘Dan’) Breen, Dictionary of Irish Biography-ID 000914^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-759766bc227d9d42548551e146c8c60ff654e632-2] Autorités BnF, BNF-ID 12744487f^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6e5e2449c22a40fd427203f642f7daba9febeee3-3] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wq06hb, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]