Hopp til innhold

VLC media player

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«VLC» omdirigeres hit. For annen bruk, se VLC (andre betydninger).
VLC media player
Utvikler(e)VideoLAN, Jean-Baptiste Kempf,[1] Rafaël Carré, Felix Paul Kühne
Distributør(er)Microsoft Store, App Store, Google Play, F-Droid
Utgitt 1996[2]
Nyeste versjon3.5.4 (6. juli 2023)[3]
Kodelagerhttps://code.videolan.org/videolan/vlc
PlattformIA-32, PowerPC, x86_64, ARM, MIPS
OperativsystemGNU/Linux Microsoft Windows macOS Berkeley Software Distribution BeOS Android iOS Google Chrome OS Solaris Syllable FreeBSD NetBSD OpenBSD QNX OS/2
Skrevet iC,[4] C++,[5] Objective-C[6]
SkrivebordsmiljøQt,[7][8] Ncurses,[8] Cocoa (API)[8]
TypeStrømming
LisensLGPL 2.1+[9]
Oversettelsesbidraghttps://www.transifex.com/yaron/vlc-trans/dashboard/
Nettstedwww.videolan.org (en)
VLC media player på Commons
VLC Media Player som spiller av filmen Sintel i fullskjerm i Ubuntu.
VLC Media Player som spiller av filmen Sintel maksimert i Mac OS X

VLC Media Player er en åpen og fri (også gratis) multimedieavspiller utviklet av VideoLAN-prosjektet.

Avspilleren, omkoderen og streameren støtter en lang rekke lyd- og videokodeker og filformater, såvel som DVD-er, Video CD-er og forskjellige streamingprotokoller. Den kan strømme innhold over nettverk og omkode multimediefiler og lagre dem i forskjellige formater. VLC stod opprinnelig for «VideoLan Client», men denne betydningen er ikke i bruk lenger.[10] [11]

VLC er en av de mest plattformuavhengige spillere som er tilgjengelig, med versjoner for Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, Android, Chrome OS, OS/2, QNX, BeOS, BSD og Solaris.

VLC bruker en rekke frie dekoding- og kodingbiblioteker. Mange av dens kodeker er fra libavcodec-biblioteket fra FFmpeg-prosjektet, men den bruker sine egen muxer og demuxere. Den har også utmerket seg ved å være den første spilleren som støttet avspilling av krypterte DVD-er på Linux, ved å bruke DVD-dekrypteringsbiblioteket libdvdcss.

Versjon 0.8.6, som kom med støtte for WMV versjon 9 og forbedret støtte for H.264, ble sluppet 10. desember 2006.[12]

Fra versjon 2.1.2, RinceWind, støttes HEVC, ofte kalt H.265. Også Googles eget format, VP9 ble lagt til ved 2.1.2.

Fra versjon 3.0.0 støttes Chromecast, inkludert å streame filformater som ikke støttes av enheten.[13]

Historie

[rediger | rediger kilde]

VLC var opprinnelig klienten i VideoLAN-prosjektet som skulle lage et program for å streame videoer over nettverk. Den ble utviklet av studenter ved École centrale de Paris og ble sluppet under GPL-lisens den 1. februar 2001. Den utvikles nå av utviklere over hele verden.

VLC var klientprogrammet for VideoLAN, og VLC sto for «VideoLAN Client». Prosjektet laget også et serverprogram, VideoLAN Server (VLS), men funksjonaliteten til dette programmet har for det meste blitt lagt inn i VLC. VideoLAN Server har siden blitt overflødig. Navnet VLC er derfor endret til «VLC media player» siden det ikke lenger er noen klient- eller serverinfrastruktur.

Kjeglen som blir brukt som ikon for VLC er en referanse til trafikkjegler som Ecole Centrales Networking Students' Association samlet.[14] Kjegleikonets design ble endret fra håndtegnet med lav oppløsning[15] til en datagenerert versjon med høyere oppløsning i 2006.[16] Siste utgave er versjon 1.1.4 – "The Luggage" som ble utgitt 21. august 2010.

I februar 2018 var VLC Media Player lastet ned over 2 500 000 000 (to og en halv milliard) ganger for Windows- og Apple-plattformene.[17]

Designprinsipper

[rediger | rediger kilde]

VLC har et modulært design som gjør det enkelt å inkludere nye filformater, kodeker og streaming-metoder. Dette prinsippet strekker seg også til andre områder og det finnes en rekke grensesnitt, audio og video output, styring og audio og video filtermoduler. Det finnes mer enn 300 moduler i VLC.[18]

Grensesnitt

[rediger | rediger kilde]

Standard GUI er basert på Qt 4 for Windows/Linux, Cocoa for Mac OS X og Be API på BeOS, men alle gir lignende standard grensesnitt.

VLC støtter også bruk av skin gjennom skins2 grensesnittet, Winamp 2 og XMMS skins.

For de som er glad i å bruke konsollet på en datamaskin har VLC et ncurses grensesnitt. Da VLC kan være en streaming server kan det være hensiktsmessig å kunne styre den fra annet sted enn hvor serveren står og dette spesielle grensesnittet tillater dette. Fjernstyringsgrensesnittet er tekstbasert for å gjøre dette og det finnes også grensesnitt for å bruke telnet og HTTP (AJAX).

Styring

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til disse grensesnittene er det mulig å styre VLC på forskjellige måter:

  • konfigurerbare hotkeys
  • musebevegelser
  • LIRC og infrarøde kontrollere

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]
  • VLC er populær for sin mulighet for å spille av video av ufullstendige, uferdige eller ødelagte nedlastninger før fila er fullstendig lastet ned. (For eksempel filer som fremdeles er under nedlasting via BitTorrent eller eMule) Dette er fordi det er en pakkebasert spiller.
  • Spilleren har også mulighet for å bruke libcdio for få tilgang til .iso filer så brukeren kan spille filer på et disk image, selv om brukerens operativsystem ikke har mulighet til å arbeide direkte mot .iso filer.
  • VLC støtter alle kodeker og alle fileformater støttet av FFmpeg. Dette betyr støtte for avspilling av DVD Video og MPEG-4 så vel som støtte for Ogg og Matroska (MKV) filformater. Dette er imidlertid ikke enestående for VLC da flere spillere inkludert MPlayer og xine som bruker FFmpeg biblioteker kan spille disse formatene uten å trenge eksterne kodeker. VLC har i tillegg støtte for kodeker som ikke er inkludert i FFmpeg.
  • VLC media player har noen filtre som kan forstyrre, rotere, dele opp, deinterlace, speile videoer, lage visningsvegger eller legge på en logo overlay. Den kan også lage video output som ASCII art.
  • VLC media player kan spille høyoppløselig opptak av D-VHS bånd duplisert til en datamaskin ved bruk av CapDVHS.exe. Dette gir en mulighet til å lage arkiv av alle D-VHS bånd som er DRM merket med fri kopiering. Et helt bibliotek med bånd (eller ca. 50 D-VHS 2 timer lange) kan få plass på en enkelt terabyte stor harddisk. De må imidlertid importeres ved å spille båndene i sanntid og kan ikke enkelt kopieres som datafiler.
  • Ved å bruke en FireWire kobling fra en kabel boks til en datamaskin kan VLC streame levende ukryptert innhold til en skjerm eller HDTV.
  • VLC media player kan vise den videoen som blir spilt som skrivebordsbakgrunn.
  • På Microsoft Windows støtter også VLC Direct Media Object (DMO) rammeverket og kan derfor bruke noen tredjeparts DLLer.

Bruk av VLC med andre programmer

[rediger | rediger kilde]

API

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere APIer for å koble seg til og bruke funksjonaliteten i VLC:

  • libVLC API, som er VLC Core, for C, C++ og C#
  • JavaScript API, som er videreutviklingen av ActiveX API og Firefox integrasjonen.
  • D-Bus kontroller
  • C# grensesnitt
  • Python kontroller
  • Java API.

Plugin for nettlesere

[rediger | rediger kilde]
  • På Windows, Linux og noen andre plattformer har VLC en NPAPI plugin[19] som gjør det mulig å se noen QuickTime og Windows Media filer direkte i websider uten bruk av Microsoft eller Apple produkter. Den støtter Firefox, Mozilla Application Suite og Safari, men fungerer ikke skikkelig med Opera ennå. Dette pluginet ble opprinnelig brukt av Google for å lage Google Video nettleser plugin,[20] som i dag bruker Adobe Flash.
  • Fra og med versjon 0.8.2 har VLC en ActiveX plugin som gjør det mulig å se noen QuickTime (MOV) og Windows Media filer direkte websider når de bruker Internet Explorer.
  • Man skal legge merke til av disse plugin har færre egenskaper en standard plugin. For eksempel så må hele videoen lastes før man kan spille av og ingen ingen grafiske muligheter for å styre avspilleren slik som i Windows Media Player Plugin.

Applikasjoner som bruker VLC plugin

[rediger | rediger kilde]
  • VLC er god til å håndtere ufullstendige files og kan brukes til å forhåndsvise filer som blir lastet ned. Det er flere program som gjør bruk av dette, bl.a. eMule og KCeasy.
  • Den frie/open-source Miro Media Player (tidligere Democracy Player) bruker også VLC kode.
  • Songbird media leser bruker kode fra VLC og Firefox.

Noen andre applikasjoner bruker VLC som avspiller: Vi bruker VideoLAN. En portable versjon er pakket av PortableApps.com og er tilgjengelig på VLC Portable.

Støttede formater

[rediger | rediger kilde]

Lesbare formater

[rediger | rediger kilde]

VLC kan lese forskjellige formater avhengig av operativsystemet VLC kjører på.[21]

Input
UDP/RTP unicast eller multicast, HTTP, FTP, MMS, DVD-er, VCD, SVCD, CD Audio, DVB (bare på Linux og på Windows i utviklingsversjon), Video acquisition (via V4l og DirectShow), RSS/Atom Feeds og fra filer lagret på din datamaskin.
Kontainerformater
3GP,[22] ASF, AVI, FLV, MKV, QuickTime, MP4, Ogg, OGM, WAV, MPEG-2 (ES, PS, TS, PVA, MP3), AIFF, Raw audio, Raw DV, FLAC. MXF.
Videoformater
Cinepak, DV, H.263, H.264/MPEG-4 AVC, HuffYUV, Indeo 3,[23] MJPEG, MPEG-1, MPEG-2, MPEG-4 Part 2, Sorenson (som muliggjør direkte avspilling av modifisert Sorenson H.263 kodede videoer lastet ned fra YouTube), Theora, VC-1,[24] VP5,[24] VP6,[24] WMV.
Undertitler
DVD, SVCD, DVB, OGM, SubStation Alpha,[25] SubRip, Advanced SubStation Alpha,[25] MPEG-4 Timed Text, Text file, Vobsub, MPL2,[26] Teletext.[26]
Audioformater
AAC, AC3, ALAC, AMR,[22] DTS, DV Audio, FLAC, MACE, MP3, QDM2/QDMC, RealAudio,[27] Speex, Screamtracker 3/S3M, TTA, Vorbis, WavPack,[28] WMA.

Output formater for streaming/encoding

[rediger | rediger kilde]

VLC kan oversette til forskjellige formater avhengig av operativsystemet VLC kjører på.

Container formater
ASF, AVI, FLV,[26] MP4, Ogg, Wav, MPEG-2 (ES, PS, TS, PVA, MP3), MPJPEG, FLAC, MOV
Video formater
H.263, H.264/MPEG-4 AVC, MJPEG, MPEG-1, MPEG-2, MPEG-4 Part 2, VP5,[24] VP6,[24] Theora, DV
Audio formater
AAC, AC3, DV Audio, FLAC, MP3,[29] Speex, Vorbis
Streaming protocols
UDP, HTTP, RTP, RTSP, MMS, Fil

Formater som ikke er støttet

[rediger | rediger kilde]

VLC er i dag (versjon 1.1.4 – 'The Luggage') ikke i stand til å spille av videoer som bruker følgende kodeker:

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Jean-Baptiste Kempf : VLC, la success-story d'un entrepreneur français». 
  2. ^ https://www.videolan.org/videolan/.
  3. ^ «3.5.4». 6. juli 2023. Besøkt 31. oktober 2023. 
  4. ^ «The vlc Open Source Project on Open Hub: Languages Page». Open Hub. Besøkt 14. juli 2018. 
  5. ^ «The vlc-android Open Source Project on Open Hub: Languages Page». Open Hub. Besøkt 14. juli 2018. 
  6. ^ https://www.sololearn.com/Discuss/325765/which-language-is-used-to-develop-vlc-player; besøksdato: 29. juli 2021.
  7. ^ «Qt Interface». 
  8. ^ a b c «VLC playback Features». Besøkt 4. februar 2016. 
  9. ^ «Press Release on libVLC relicensing to LGPL - VideoLAN» (på engelsk). VideoLAN. 21. desember 2011. 
  10. ^ Jean-Baptiste Kempf (23. november 2006). «VLC Name». Yet another blog for JBKempf. Besøkt 24. februar 2007. 
  11. ^ VideoLAN Team. «Intellectual Properties». VideoLAN Wiki. Besøkt 30. juli 2007. 
  12. ^ Derk-Jan Hartman (10. desember 2006). «Release notification, 0.8.6». videolan-announce mailing list. Arkivert fra originalen 25. januar 2007. Besøkt 24. februar 2007. 
  13. ^ «VLC 3.0 Vetinari - VideoLAN». www.videolan.org. Besøkt 11. april 2021. 
  14. ^ Jon Lech Johansen (23. juni 2005). «VLC cone». So sue me: Jon Lech Johansen’s blog. Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 24. februar 2007. 
  15. ^ «vlc48x48.png» (PNG). VideoLAN Project. Besøkt 24. februar 2007. [død lenke]
  16. ^ «vlc128x128.png» (PNG). VideoLAN Project. Besøkt 24. februar 2007. [død lenke]
  17. ^ «VLC Media Player Download stats». N/A accessdate=11. februar 2018. 
  18. ^ «VLC media player List of modules». VLC media player trac system. [død lenke]
  19. ^ https://www.videolan.org/doc/play-howto/en/ch04.html#id293992 Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine.
  20. ^ http://code.google.com/patches.html
  21. ^ «VLC features list». VideoLAN Project. Besøkt 24. februar 2007. 
  22. ^ a b For å bruke AMR som audio kodek må VLC og FFmpeg kompileres med AMR støtte. Dette er fordi lisensen til AMR ikke er kompatibel med lisensen til VLC.
  23. ^ Indeo 4 og 5 kodeker er ikke støttet
  24. ^ a b c d e Dette er fra versjon 0.8.6
  25. ^ a b Dagens versjon støtter bare noe av formatsdata fra SSA/ASS (bare farging, men ingen posisjonering, animasjon, typesetting etc.), men det er annonsert at det vil bli forbedret i 0.9.0.
  26. ^ a b c Dette vil komme i 0.9.0
  27. ^ Real Audio avspilling er muliggjort av FFmpeg biblioteket som bare støtter Cook (RealAudio G2 / RealAudio 8) dekoderen nå.
  28. ^ I dag bare støttet når det i kapslet inn i Matroska container formatet og inkluderer ingen multikanal støtte.
  29. ^ Du må kompilere VLC med mp3lame støtte

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VLC_media_player&oldid=23796513»