Hopp til innhold

1 (album): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m robot endrer: pt:1 (The Beatles)
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
733 290 redigeringer
Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
(43 mellomliggende versjoner av 31 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks musikk
{{Infoboks musikk
| navn = 1
| navn = ''1''
| bilde =
| bilde =
| format = [[Samlealbum]]
| format = [[Samlealbum]]
Linje 12: Linje 13:
| plateselskap = [[Apple Records]]/[[Parlophone]]/[[Capitol Records]]
| plateselskap = [[Apple Records]]/[[Parlophone]]/[[Capitol Records]]
| produsent = [[George Martin]]<br />[[Phil Spector]]
| produsent = [[George Martin]]<br />[[Phil Spector]]
| anmeldelse = *[[Allmusic]] {{rating|5|5}} [http://www.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&sql=10:gudyyl33xpzb~T1 link]
| anmeldelse = *[[Allmusic]] {{rating|5|5}} [http://www.allmusic.com/album/1-r504898 lenke]
*[[Blender (magazine)|Blender]] {{Rating|5|5}} [http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2953 link]
*''Blender'' {{Rating|5|5}} [http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2953 lenke]
*[[Yahoo Music|Yahoo Music UK]] {{Rating|8|10}} [http://uk.launch.yahoo.com/l_reviews_a/16360.html review]
*Yahoo Music {{Rating|8|10}} [http://uk.launch.yahoo.com/l_reviews_a/16360.html lenke]
| utgivelsesår = 2000
| forrige = ''[[Yellow Submarine Songtrack]]''<br />(1999)
| forrige = ''[[Yellow Submarine Songtrack]]''<br />(1999)
| neste = ''[[Let It Be... Naked]]''<br />(2003)
| neste = ''[[Let It Be... Naked]]''<br />(2003)
Linje 20: Linje 22:
| comcat =
| comcat =
}}
}}
⚫
'''''1''''' er et [[samlealbum]] av [[The Beatles]], utgitt [[13. november]] [[2000]]. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom [[1962]] og [[1970]]. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel [[CD]]. Tidligere samlealbum som ''[[Past Masters]]'', ''[[1962-1966 (album)|1962-1966]]'' og ''[[1967-1970 (album)|1967-1970]]'' har kun vært tilgjengelig som dobbeltalbum. ''1'' var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album.

⚫
'''''1''''' er ett [[samlealbum]] av [[The Beatles]], utgitt den [[13. november]], [[2000]]. Albumet inneholder hver eneste nummer #1 hitsingle på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet er gitt ut mellom [[1962]] og [[1970]]. Albumet ble gitt ut tredve år etter bandets [[The Beatles' brudd|brudd]], det var deres første samlealbum tilgjengelig som kun en [[CD]], tidligere samlealbum som [[Past Masters]], [[1962-1966]] og [[1967-1970]] har kun vært tilgjengelig som to cd-utgaver, selv om noen av dem hadde fått plass på kun 1 cd. ''1'' som ett prosjekt var en kritisk suksess og ble årets best.selgende album.


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Albumet er samlet sammen av plateprodusent [[George Martin]] og de (da) tre gjenlevende medlemmene av bandet. ''1'' inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i [[Storbritannia]] på musikklistene og/eller de [[USA|amerikanske]] listene. Det er vel å merke at sangen "[[For You Blue]]" ble listet i Billboard chart sammenstillinger som nummer #1, som en dobbel A-side single sammen med "[[The Long and Winding Road]]", men Capitol Records behandlet "For You Blue" som en B-side og promoterte den ikke som en A-side. Men "[[Day Tripper]]" ble inkludert på ''1'', siden den lå som nummer #1 i Storbritannia som en dobbel A-side sammen med "[[We Can Work It Out]]", mens i [[USA]], var kun "We Can Work It Out" nummer #1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer #1 i noen av landene (og var derfor uegnet til inkludering på dette album) var "[[Please Please Me (sang)|Please Please Me]]" og "[[Strawberry Fields Forever]]" – begge nådde nummer #2 på de britiske listene. Please please me er stort sett kjent for å være "the Beatles' første britiske nummer 1 singel"; det er fordi den nådde toppplassering i musikkmagasinene [[New Musical Express]] og [[Melody Maker]], men ikke på den offisielle britiske hitlisten publisert av [[Record Retailer]]. På en annen side så var "Strawberry Fields Forever" en del av en dobbel A-side single sammen med "[[Penny Lane]]". Det at det var dobbel A-side, gjorde at britiske salgsmyndigheter telte salgene som en halvdel at det egentlige antall som ble solgt, noe som holdt singelen som nummer #2 på listene, rett bak [[Engelbert Humperdinck]]'s debutsingle "[[Release Me (sang)|Release Me]]".
Albumet er satt sammen av plateprodusent [[George Martin]] sammen med [[Paul McCartney]], [[George Harrison]] og [[Ringo Starr]]. ''1'' inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i [[Storbritannia]] på musikklistene og/eller de [[USA|amerikanske]] listene. Det er vel å merke at sangen «[[For You Blue]]» av [[Billboard]] ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «[[The Long and Winding Road]]». [[Capitol Records]] anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «[[Day Tripper]]» ble inkludert på ''1'', siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «[[We Can Work It Out]]», mens det i [[USA]] kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «[[Please Please Me (sang)|Please Please Me]]» og «[[Strawberry Fields Forever]]» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde topplassering i musikkmagasinene ''[[New Musical Express]]'' og ''[[Melody Maker]]''. Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av [[Record Retailer]]. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «[[Penny Lane]]», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2.-plass på listene, rett bak [[Engelbert Humperdinck (sanger)|Engelbert Humperdincks]] debutsingle «[[Release Me (sang)|Release Me]]».


Dette albumet var en kombo av både amerikanske og brtiske versjoner av det tidligere albumet ''[[20 Greatest Hits]]'', med "[[Something]]" lagt til (sangen ble utelatt fra ''20 Greatest Hits'' på grunn av tidsbegrensninger). På ''1'' ble "[[Hey Jude]]" gitt ut i sin originale full-lengde versjon (litt over syv minutter); på den amerikanske versjonen av ''[[20 Greatest Hits]]'' ble den gitt ut i en forkortet versjon.
Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og britiske versjoner av det tidligere albumet ''[[20 Greatest Hits]]'', med «[[Something]]» lagt til. «Something» ble utelatt fra ''20 Greatest Hits'' på grunn av tidsbegrensninger. På ''1'' ble «[[Hey Jude]]» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av ''[[20 Greatest Hits]]'' ble den gitt ut i en forkortet versjon.


===Restaurering===
===Restaurering===
Før ''1'', var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene (alle ble gjenutgitt i [[1987]] og på ''[[Past Masters, Volume One]]'' og ''[[Past Masters, Volume Two]]'' begge fra [[1988]]. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av ''[[The Beatles 1962-1966]]'' og ''[[The Beatles 1967-1970]]'' (gitt ut i [[1993]]). Mellom dem var forbedringen av lydkvalitet og trykk på dynamisk rekkevidde mindre åpenbar i sammenligning med ''1''.
Før ''1'' var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i [[1987]] og på ''[[Past Masters|Past Masters, Volume One]]'' og ''[[Past Masters|Past Masters, Volume Two]]'', begge fra [[1988]]. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av ''[[The Beatles 1962-1966]]'' og ''[[The Beatles 1967-1970]]'' (gitt ut i [[1993]]). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med ''1''.

I følge liner notes for albumet, ble de originale analoge masterene "digitally remastered at 24 bits resolution, processed using Sonic Solutions NoNoise technology and mastered to 16 bit for using Prism SNS Noise Shaping". Restaurering var under ledsagelse av Peter Mew, og fant sted på [[Abbey Road Studios]]. Mange fans mente at mesteparten av den dynamiske rekkevidden ble trykt i en sånn form at flere elementer fra innspillingene ble forandret, på en måte at sangene som de ble originalt innspilt mistet sin natur. For eksempel to-minutters falmingen på "Hey Jude" var helt klart minimert; og trommeintroen til "Something" er presentert mye høyere enn på den originale LP-versjonen. Som ett resultat av disse faktene ble ''1'' ofte referert som ett avslørende eksempel på ''[[Loudness war]]'' konflikten.

⚫
På den andre siden er kvaliten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere, generating og klarere lyd som ble merket mest på de første sporene, spesiellt "Love Me Do" (særlig når man sammenligner CD restaureringen fra 1987). Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av "Penny Lane" (hvor bakgrunns ble fjernet) og etter gitarsoloen fra "Come Together" (hvor hvitt støy ble fjernet).

===Pakning===
⚫
Pakningen av albumet ment å være simpelt og ambisiøs på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. (Ikonet av ''1'' ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister som følgte dette albumet (for eksempel, ''[[ELV1S: 30 #1 Hits]]'' av [[Elvis Presley]] eller ''[[Number Ones]]'' av the [[Bee Gees]]). På baksiden finner man de berømte bildene av the Beatles tatt av [[Richard Avedon]], opphavsrettslig beskyttet den [[17. august]] [[1967]]. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av [[Helvetica]] [[skriftbilde]].

⚫
''1'' ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD'en inneholder ett 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele hefte) og detaljer (innspillingsdato, sted, utgivelses dato, antall uker som nummer 1 på listene) for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen "27 #1 singles = ''1''" (som ble brukt som en fengende frase for reklamer og annen promotering for albumet), og de følgende forord fra [[George Martin]].


De originale [[Analog informasjon|analoge]] [[mastertape]]ne ble [[remaster]]et digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remaster-prosessen i [[Abbey Road Studios]]. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen.
{{Sitat|The Beatles work was always impeccable. Those four young men, John, Paul, George and Ringo, broke so many records and so many barriers and they will be remembered for being the most significant music creators of the twentieth century.


⚫
På den andre siden er kvaliteten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor [[hvit støy]] ble fjernet.
This collection of number ones is taken from the most widely circulated charts in the UK (''Record Retailer'') and the USA (''Billboard'').


===Albumcoveret===
Looking through the list of songs brings back many memories for me. My first thought was about ‘Love Me Do’ – our first single. To begin with, nobody wanted to know, even our own record company. But after a lot of hard work it entered the Top 20 in the UK, and in the States it later reached number one. From then on John and Paul seemed to burst with inspiration. Those early songs were so fresh and sparkling, always surprising and delighting me with each new offering. Never did they fall back on a cliché or a rehash of an earlier success. Each one was a gem. Before long their work spurred George into writing great material too, like the classic ballad ‘Something’.
⚫
Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet ''1'' ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ''[[Elv1s|ELV1S: 30 #1 Hits]]'' med [[Elvis Presley]] og ''[[Number Ones (Bee Gees-album)|Number Ones]]'' med the [[Bee Gees]]. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av [[Richard Avedon]], opphavsrettslig beskyttet den [[17. august]] [[1967]]. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av [[Helvetica]]-[[Skrifttype|fonter]].


⚫
''1'' ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = ''1''», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra [[George Martin]].
It barely took eight years to cover this collection – ‘Love Me Do’ to ‘The Long and Winding Road’ – but it was a lifetime in the world of rock and roll. A wonderful collection, and wonderful for me to have been there.|George Martin}}


LP'en og kasseten besto av hovedkunsten fra CD versjonen, men på ett annet format. Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene(37 mindre enn på CD), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon bildene. Avedon portrettene dukker også opp på insiden av coveret. Platene har det samme designet som front coveret på seg. Deluxepakningen av vinylalbum, med de fire portrette og plakat, kan vekke minner tilbake til ''[[The White Album]]''. Kassetten innehold ett 20-siders hefte, inkludert collagen, George Martin's forord og Avelon's portretter<ref>http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg</ref> og hele beskrivelsen av sporene med ett totalt antall på 36 cover på heftets bakside<ref>http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg</ref>
Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på innsiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til ''[[The Beatles (White Album)|The White Album]]''. Kassetten inneholder et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter<ref>{{Kilde www |url=http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |arkiv-dato=2013-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131113142718/http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg |url-status=yes }}</ref> og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside<ref>{{Kilde www |url=http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |arkiv-dato=2013-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131113142730/http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg |url-status=yes }}</ref>


==Salg, kritikk og mottagelse==
==Salg, kritikk og mottagelse==
Mottagelsen av ''1'' overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger. Den brøyt betydelige salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3.6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer #1 i over 35 land, inkludert [[USA]] og [[Storbritannia]]. Det ble det raskest selgende albumet noen sinne og det albumet som solgte mest i [[2000]] og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 60-tallet; ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]''). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, førsteplassen er holdt av [[The Eagles]]'s ''[[Their Greatest Hits 1971-1975]]''.
Mottagelsen av ''1'' overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger, med høye salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3,6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer 1 i over 35 land, inkludert [[USA]] og [[Storbritannia]]. Det ble tidenes raskest selgende album, og det mestselgende albumet i [[2000]] og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 1960-tallet med ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]''). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, der førsteplassen innehas av [[The Eagles]]' ''[[Their Greatest Hits 1971-1975]]''.


I [[Storbritannia]] ble ''1'' the Beatles' syttende nummer #1 album, med ett salg på 319,126 kopier (presterte platesalg for bare en uke i [[2000]]). Den [[18. desember]], [[2000]] rapporterte [[Ananova]].com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album - på bare fem uker. Albumet "1" tok igjen [[Moby]]'s ''[[Play]]'' i løpet av helgen ved å selge over 1.3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som ble på topp plasseringen i ni uker på nesten ti år (det siste var [[Eurythmics]]'s ''Greatest Hits''). Det bestselgende albumet fra 2000, og det fjerde bestselgende albumet i storbritannia gjennom 2000-tallet sålangt. I den ellevte uken solgte ''1'' to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75 listen i 46 uker totalt. Den [[11. juli]], [[2003]] ble albumet sertifisert for 8x platinum av [[British Phonographic Industry|BPI]], med over 2.4 millioner kopier solgt i storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i storbritannia, og det nest best selgende Beatles-albumet i det landet(bare slått av ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band'', som er det nest bestselgende albumet i storbritannia).
I [[Storbritannia]] ble ''1'' The Beatles' syttende nummer 1-album, med et salg på 319&nbsp;126 kopier på en uke i [[2000]]. [[18. desember]] [[2000]] rapporterte [[Ananova]].com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album – på bare fem uker. Albumet ''1'' tok igjen [[Moby]]s ''[[Play]]'' i løpet av helgen ved å selge over 1,3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som holdt topplasseringen i ni uker på nesten ti år (det forrige var [[Eurythmics]]' ''Greatest Hits''). Etter den ellevte uken hadde ''1'' solgt to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75-listen i 46 uker totalt. Den [[11. juli]] [[2003]] ble albumet sertifisert til 8 x platina av [[British Phonographic Industry|BPI]], med over 2,4 millioner kopier solgt i Storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i Storbritannia, og det nest bestselgende Beatles-albumet – bare slått av ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band'' – som er tidenes nest bestselgende album i Storbritannia.


I [[USA]] var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer #1 og med et salg på over 595,000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662,000, men rykket ned på listene til fordel for [[Backstreet Boys]]'s ''[[Black & Blue]]''. Men albumet returnerte til nummer #1 den følgende uken, og ble forble på nummer #1 plassen i åtte uker, med ett salg på over 1,258,667 kopier i løpet av juleuken (den bestselgende uken.) Med disse tallene oppnådde the Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste 1-ukes salget i [[Soundscan]] historien, og det høyeste for ett album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av [[Eminem]], som solgte 1,320,000 kopier av ''[[The Eminem Show]]'' i løpet av den andre uken, den [[15. juni]], [[2002]].) Albumet lå 104 uker på [[Billboard 200]] og ble det sjette best selgende album i [[USA]] i [[2000]], og i slutten av [[2007]] ble det det niende bestselgende albumet i Soundscan eraen (1991 og utover) med 11.1 millioner kopier solgt.<ref>[http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS209824+03-Jan-2008+BW20080103 Reuters: 2007 U.S. Music Purchases Exceed 1.4 Billion]</ref>. Den [[15. april]], [[2005]] ble ''1'' sertifisert som diamant i [[Amerika]] (totalt 10,164,000 kopier ble scannet.) ''1'' er det 84 bestselgende album i [[USA]].
I [[USA]] var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer 1 med et salg på over 595&nbsp;000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662&nbsp;000, men rykket ned på listene til fordel for [[Backstreet Boys]]' ''[[Black & Blue]]''. Men albumet kom tilbake til førsteplassen den påfølgende uken, og forble på denne plassen i åtte uker med et salg på over 1&nbsp;258&nbsp;667 kopier i løpet av juleuken, som var albumets bestselgende uke. Med disse tallene satte The Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste førsteukes salget i [[Soundscan]]-historien, og det høyeste for et album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av [[Eminem]], som solgte 1&nbsp;320&nbsp;000 kopier av ''[[The Eminem Show]]'' i løpet av den andre uken, [[15. juni]] [[2002]]. Albumet lå 104 uker på [[Billboard 200]], og ble det sjette bestselgende album i [[USA]] i [[2000]]. Ved slutten av [[2007]] ble albumet det niende bestselgende albumet i Soundscans historie (fra 1991 og utover) med 11,1 millioner kopier solgt.<ref>[http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS209824+03-Jan-2008+BW20080103 Reuters: 2007 U.S. Music Purchases Exceed 1.4 Billion] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS209824+03-Jan-2008+BW20080103 |date=20090208175158 }}</ref> [[15. april]] [[2005]] ble ''1'' sertifisert til diamant i USA, med totalt 10&nbsp;164&nbsp;000 solgte kopier. ''1'' er tidenes 84. bestselgende album i [[USA]].


I ett presseskriv fastlo Beatles-selskapet [[Apple Corps]] at ''1'' hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvor 10 millioner av de var i [[USA]].
I et presseskriv fastlo Beatles-selskapet [[Apple Corps]] at ''1'' hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvorav 10 millioner i [[USA]].


==Sporliste==
==Sporliste==
Alle sanger er skrevet av [[Lennon/McCartney]], unntatt hvis annet er notert.
Alle sanger er skrevet av [[Lennon/McCartney]], unntatt hvor annet er notert.


Alle sanger er i [[stereo]]; unntatt spor 1-3 er i [[mono]].
Alle sanger er i [[stereofoni|stereo]]; unntatt spor 1-3 som er i [[Monofoni (lydteknikk)|mono]].


===CD===
===CD===


# "[[Love Me Do]]" – 2:20
# «[[Love Me Do]]» – 2:20
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] den [[5. oktober]], [[1962]], og i USA den [[27. april]], [[1964]], hvor den nådde nummer #1 i 1 uke den [[30. mai]]. Dette er versjonen som ble gitt ut i USA, med [[Andy White]] på trommer og [[Ringo Starr]] på tamburin.
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[5. oktober]] [[1962]], og i USA [[27. april]] [[1964]], hvor den nådde nummer 1 i sin 1. uke [[30. mai]]. Dette er versjonen som ble gitt ut i USA, med [[Andy White]] på trommer og [[Ringo Starr]] på tamburin.
# "[[From Me to You]]" – 1:56
# «[[From Me to You]]» – 1:56
#*Gitt ut den [[11. april]], [[1963]] i [[Storbritannia]] og nådde nummer #1 den [[2. mai]], hvor den ble i 7 uker.
#*Gitt ut [[11. april]] [[1963]] i [[Storbritannia]] og nådde nummer 1 [[2. mai]], hvor den ble i 7 uker.
# "[[She Loves You]]" – 2:21
# «[[She Loves You]]» – 2:21
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] den [[23. august]], [[1963]], hvor den forble nummer #1 i 6 uker, og igjen den [[28. november]]. Gitt ut i [[USA]] den [[16. september]], [[1963]], og ble nummer #1 i 2 uker den [[21. mars]], [[1964]].
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[23. august]] [[1963]], hvor den forble nummer 1 i 6 uker, og igjen [[28. november]]. Gitt ut i [[USA]] [[16. september]] [[1963]], og var nummer 1 i 2 uker fra [[21. mars]] [[1964]].
# "[[I Want to Hold Your Hand]]" – 2:24
# «[[I Want to Hold Your Hand]]» – 2:24
#*Gitt ut i [[USA]] den [[26. desember]], [[1963]], der den nådde nummer #1 i 7 uker fra [[1. februar]] frem til [[20. mars]], [[1964]]. Den ble gitt i [[Storbritannia]] den [[29. november]], [[1963]] og ble nummer #1 i 5 uker.
#*Gitt ut i [[USA]] [[26. desember]] [[1963]], der den var nummer 1 i 7 uker fra [[1. februar]] frem til [[20. mars]] [[1964]]. Den ble gitt i [[Storbritannia]] [[29. november]] [[1963]] og var nummer 1 i 5 uker.
# "[[Can't Buy Me Love]]" – 2:11
# «[[Can't Buy Me Love]]» – 2:11
#*Gitt ut [[20. mars]], [[1964]] i [[Storbritannia]], hvor den nådde nummer 1 i 3 uker den [[2. april]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[16. mars]], [[1964]] i [[USA]], hvor den nådde nummer #1 i 5 uker den [[4. april]], [[1964]].
#*Gitt ut [[20. mars]] [[1964]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[2. april]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[16. mars]] [[1964]] i [[USA]], hvor den var nummer 1 i 5 uker fra [[4. april]] [[1964]].
# "[[A Hard Day's Night (sang)|A Hard Day's Night]]" – 2:33
# «[[A Hard Day's Night (sang)|A Hard Day's Night]]» – 2:33
#*Sangen ble gitt ut [[10. juli]] [[1964]] i [[Storbritannia]], der den nådde nummer #1 i 3 uker den [[23. juli]], [[1964]]. Den ble gitt ut [[13. juli]] [[1964]] i [[USA]] og ble nummr #1 i 2 uker den [[1. august]], [[1964]].
#*Gitt ut [[10. juli]] [[1964]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 3 uker fra [[23. juli]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[13. juli]] [[1964]] i [[USA]] og var nummer 1 i 2 uker fra [[1. august]] [[1964]].
# "[[I Feel Fine]]" – 2:18
# «[[I Feel Fine]]» – 2:18
#*Gitt ut [[27. november]] [[1964]] i [[Storbritannia]], der den ble nummer #1 i 5 uker, fra [[10. desember]], [[1964]]. Den ble gitt ut [[23. november]] [[1964]] i [[USA]] og nådde nummer #1 i 3 uker, fra [[26. desember]], [[1964]].
#*Gitt ut [[27. november]] [[1964]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 5 uker fra [[10. desember]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[23. november]] [[1964]] i [[USA]] og var nummer 1 i 3 uker fra [[26. desember]] [[1964]].
# "[[Eight Days a Week]]" – 2:44
# «[[Eight Days a Week]]» – 2:44
#*Gitt ut [[15. februar]], [[1965]] i [[USA]], hvor den ble nummer #1 i 2 uker den [[13. mars]], [[1965]].
#*Gitt ut [[15. februar]] [[1965]] i [[USA]], hvor den var nummer 1 i 2 uker fra [[13. mars]] [[1965]].
# "[[Ticket to Ride]]" – 3:10
# «[[Ticket to Ride]]» – 3:10
#*Gitt ut [[9. april]], [[1965]] i [[Storbritannia]], hvor den ble nummer #1 i 3 uker den [[22. april]], [[1965]]. Sangen ble gitt ut i [[USA]] den [[19. april]], [[1965]], hvor den nådde nummer #1 i 1 uke den [[22. mai]], [[1965]].
#*Gitt ut [[9. april]] [[1965]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[22. april]] [[1965]]. Gitt ut i [[USA]] [[19. april]] [[1965]], hvor den nådde nummer 1 i 1 uke [[22. mai]] [[1965]].
# "[[Help! (sang)|Help!]]" – 2:18
# «[[Help! (sang)|Help!]]» – 2:18
#*Gitt ut [[23. juli]], [[1965]] i [[Storbritannia]], der den nådde nummer #1 i 3 ukder den [[5. august]], [[1965]]. I [[USA]] ble den gitt ut [[19. juli]], [[1965]], hvor den nådde nummer #1 i 3 uker den [[4. september]], [[1965]].
#*Gitt ut [[23. juli]] [[1965]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 3 uker fra [[5. august]] [[1965]]. I [[USA]] ble den gitt ut [[19. juli]] [[1965]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[4. september]] [[1965]].
# "[[Yesterday]]" – 2:05
# «[[Yesterday]]» – 2:05
#*Gitt ut [[13. september]], [[1965]] i [[USA]], hvor den nådde nummer #1 i 4 uker den [[9. oktober]], [[1965]].
#*Gitt ut [[13. september]] [[1965]] i [[USA]], hvor den var nummer 1 i 4 uker fra [[9. oktober]] [[1965]].
# "[[Day Tripper]]" – 2:48
# «[[Day Tripper]]» – 2:48
#*Gitt ut [[3. desember]] i [[Storbritannia]], der den nådde nummer #1 i 5 uker den [[16. desember]], [[1965]].
#*Gitt ut [[3. desember]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 5 uker fra [[16. desember]] [[1965]].
# "[[We Can Work It Out]]" – 2:15
# «[[We Can Work It Out]]» – 2:15
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] den [[3. desember]], [[1965]] og nådde nummer #1 i 5 uker den [[16. desember]], [[1965]]. Sangen ble gitt ut den [[6. desember]], [[1965]] i USA, og nådde nummer #1 i 3 uker den [[8. januar]], [[1966]].
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[3. desember]] [[1965]] og var nummer 1 i 5 uker fra [[16. desember]] [[1965]]. Gitt ut [[6. desember]] [[1965]] i USA, og var nummer 1 i 3 uker fra [[8. januar]] [[1966]].
# "[[Paperback Writer]]" – 2:18
# «[[Paperback Writer]]» – 2:18
#*Gitt ut [[10. juni]], [[1966]] i [[Storbritannia]] og [[30. mai]], [[1966]] i [[USA]]. Sangen nådde nummer #1 i 2 uker i [[Storbritannia]] den [[23. juni]], og 2 uker i [[USA]] den [[25. juni]], [[1966]].
#*Gitt ut [[10. juni]] [[1966]] i [[Storbritannia]] og [[30. mai]] [[1966]] i [[USA]]. Var nummer 1 i 2 uker i [[Storbritannia]] fra [[23. juni]], og 2 uker i [[USA]] fra [[25. juni]] [[1966]].
# "[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]" – 2:38
# «[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]» – 2:38
#*Gitt ut [[5. august]], [[1966]] i [[Storbritannia]], hvor den nådde nummer #1 i 4 uker den [[18. august]].
#*Gitt ut [[5. august]] [[1966]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 4 uker fra [[18. august]].
# "[[Eleanor Rigby]]" – 2:06
# «[[Eleanor Rigby]]» – 2:06
#*Gitt ut [[5. august]], [[1966]] i [[Storbritannia]], der den nådde nummer #1 i 4 uker den [[18. august]].
#*Gitt ut [[5. august]] [[1966]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 4 uker fra [[18. august]].
# "[[Penny Lane]]" – 2:59
# «[[Penny Lane]]» – 2:59
#*Gitt ut [[17. februar]], [[1967]] i [[Storbritannia]], og den [[13. februar]], [[1967]] i [[USA]]. Sangen nådde nummer #1 i USA den [[18. mars]] i 1 uke.
#*Gitt ut [[17. februar]] [[1967]] i [[Storbritannia]], og [[13. februar]] [[1967]] i [[USA]]. Var nummer 1 i USA i 1 uke fra [[18. mars]].
# "[[All You Need Is Love]]" – 3:47
# «[[All You Need Is Love]]» – 3:47
#*Gitt ut [[7. juli]], [[1967]] i [[Storbritannia]], hvor den nådde nummer #1 i 3 uker den [[19. juli]]. I USA nådde den nummer #1 i 1 uke den [[19. august]], [[1967]].
#*Gitt ut [[7. juli]] [[1967]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[19. juli]]. I USA var den nummer 1 i 1 uke fra [[19. august]] [[1967]].
# "[[Hello, Goodbye]]" – 3:27
# «[[Hello, Goodbye]]» – 3:27
#*Gitt ut [[24. november]] i [[Storbritannia]], der den nådde nummer #1 i 7 uker den [[6. desember]], [[1967]]. I [[USA]] ble sangen gitt ut den [[27. november]], [[1967]], og nådde nummer #1 i 3 uker den [[30. desember]], [[1967]].
#*Gitt ut [[24. november]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 7 uker fra [[6. desember]] [[1967]]. I [[USA]] ble den gitt ut [[27. november]] [[1967]], og var nummer 1 i 3 uker fra [[30. desember]] [[1967]].
# "[[Lady Madonna]]" – 2:16
# «[[Lady Madonna]]» – 2:16
#*Gitt ut [[15. mars]], [[1968]] i [[Storbritannia]], der den nådde nummer #1 i 2 uker den [[27. mars]].
#*Gitt ut [[15. mars]] [[1968]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 2 uker fra [[27. mars]].
# "[[Hey Jude]]" – 7:04
# «[[Hey Jude]]» – 7:04
#*Gitt ut [[26. august]], [[1968]] i [[USA]] og den [[30. august]] i [[Storbritannia]]. Den nådde nummer #1 i [[Storbritannia]] i 2 uker den [[11. september]] og ble nummer #1 i 9 uker i [[USA]], med start den [[28. september]], [[1968]].
#*Gitt ut [[26. august]] [[1968]] i [[USA]] og [[30. august]] i [[Storbritannia]]. Den var nummer #1 i [[Storbritannia]] i 2 uker fra [[11. september]] og var nummer 1 i 9 uker i [[USA]] fra [[28. september]] [[1968]].
# "[[Get Back]]" – 3:12
# «[[Get Back]]» – 3:12
#*Gitt ut [[11. april]], [[1969]] i [[Storbritannia]] og den [[5. mai]], [[1969]] i [[USA]]. Den nådde nummer #1 i [[Storbritannia]] i 6 uker den [[23. april]], og i [[USA]] i 5 uker den [[24. mai]], [[1969]].
#*Gitt ut [[11. april]] [[1969]] i [[Storbritannia]] og [[5. mai]] [[1969]] i [[USA]]. Den var nummer 1 i [[Storbritannia]] i 6 uker fra [[23. april]], og i [[USA]] i 5 uker fra [[24. mai]] [[1969]].
# "[[The Ballad of John and Yoko]]" – 2:59
# «[[The Ballad of John and Yoko]]» – 2:59
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[30. mai]], [[1969]] der den nådde nummer #1 i 3 uker den [[11. juni]].
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[30. mai]] [[1969]] der den var nummer 1 i 3 uker fra [[11. juni]].
# "[[Something]]" ([[George Harrison]]) – 3:01
# «[[Something]]» ([[George Harrison]]) – 3:01
#*Gitt ut [[31. oktober]], [[1969]] i [[Storbritannia]], og den [[6. oktober]] i [[USA]] Den nådde nummer #1 i 1 uke i [[USA]] den [[29. november]], [[1969]].
#*Gitt ut [[31. oktober]] [[1969]] i [[Storbritannia]], og [[6. oktober]] i [[USA]]. Den var nummer 1 i 1 uke i [[USA]] fra [[29. november]] [[1969]].
# "[[Come Together]]" – 4:18
# «[[Come Together]]» – 4:18
#*Gitt ut [[31. oktober]], [[1969]] i [[Storbritannia]], og den [[6. oktober]] i [[USA]]. Den nådde nummer #1 i USA den [[29. november]], og ble der 1 uke.
#*Gitt ut [[31. oktober]] [[1969]] i [[Storbritannia]], og [[6. oktober]] i [[USA]]. Den nådde nummer 1 i USA [[29. november]], og ble der 1 uke.
# "[[Let It Be (sang)|Let It Be]]" – 3:50
# «[[Let It Be (sang)|Let It Be]]» – 3:50
#*Gitt ut [[6. mars]], [[1970]] i [[Storbritannia]] og [[11. mars]], [[1970]] i [[USA]], der den nådde nummer #1 i 2 uker den [[11. april]], [[1970]].
#*Gitt ut [[6. mars]] [[1970]] i [[Storbritannia]] og [[11. mars]] [[1970]] i [[USA]], der den var nummer 1 i 2 uker fra [[11. april]] [[1970]].
# "[[The Long and Winding Road]]" – 3:37
# «[[The Long and Winding Road (sang)|The Long and Winding Road]]» – 3:37
#*Gitt ut i USA den [[11. mai]], [[1970]] og nådde nummer #1 i 2 uker den [[13. juni]], [[1970]]. Denne versjonen har [[London Symphony Orchestra]] ledet av [[André Previn]]. Produsert av [[Phil Spector]], det er det eneste sporet som ikke er produsert av [[George Martin]] på dette albumet.
#*Gitt ut i USA [[11. mai]] [[1970]] og var nummer 1 i 2 uker fra [[13. juni]] [[1970]]. På denne versjonen medvirker [[London Symphony Orchestra]] ledet av [[André Previn]]. Produsert av [[Phil Spector]], dette er det eneste sporet som ikke er produsert av [[George Martin]] på dette albumet.


===Vinyl===
===Vinyl===


Hver og en av de fire sidene på vinylen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, [[Beatlemania]]'s [[Merseybeat]], [[folk-rock]]/tidlig-psychedelic stil, ren eksprementell/psychedelic stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis ett sammentreff, med tanke på at sangene distrubuert på sidene kommer i kronologisk rekkefølge etter når de er utgitt originalt. (Kassett utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35.)
Hver og en av de fire sidene på vinylutgivelsen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, [[Beatlemania]]s [[Merseybeat]], [[folk-rock]]/tidlig-psykedelisk stil, ren eksperimentell/psykedelisk stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis et sammentreff, med tanke på at sangene kommer i kronologisk rekkefølge etter original utgivelsesdato. Kassett-utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35.


====Side en====
====Side en====
# "[[Love Me Do]]"
# «[[Love Me Do]]»
# "[[From Me to You]]"
# «[[From Me to You]]»
# "[[She Loves You]]"
# «[[She Loves You]]»
# "[[I Want to Hold Your Hand]]"
# «[[I Want to Hold Your Hand]]»
# "[[Can't Buy Me Love]]"
# «[[Can't Buy Me Love]]»
# "[[A Hard Day's Night (sang)|A Hard Day's Night]]"
# «[[A Hard Day's Night (sang)|A Hard Day's Night]]»
# "[[I Feel Fine]]"
# «[[I Feel Fine]]»
# "[[Eight Days a Week]]"
# «[[Eight Days a Week]]»
''Lengde: 18:50''
''Lengde: 18:50''


====Side to====
====Side to====
# "[[Ticket to Ride]]"
# «[[Ticket to Ride]]»
# "[[Help! (sang)|Help!]]"
# «[[Help! (sang)|Help!]]»
# "[[Yesterday]]"
# «[[Yesterday]]»
# "[[Day Tripper]]"
# «[[Day Tripper]]»
# "[[We Can Work It Out]]"
# «[[We Can Work It Out]]»
# "[[Paperback Writer]]"
# «[[Paperback Writer]]»
# "[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]"
# «[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]»
# "[[Eleanor Rigby]]"
# «[[Eleanor Rigby]]»
''Lengde: 19:41''
''Lengde: 19:41''


====Side tre====
====Side tre====
# "[[Penny Lane]]"
# «[[Penny Lane]]»
# "[[All You Need Is Love]]"
# «[[All You Need Is Love]]»
# "[[Hello, Goodbye]]"
# «[[Hello, Goodbye]]»
# "[[Lady Madonna]]"
# «[[Lady Madonna]]»
# "[[Hey Jude]]"
# «[[Hey Jude]]»
''Lengde: 19:35''
''Lengde: 19:35''


====Side fire====
====Side fire====
# "[[Get Back]]"
# «[[Get Back]]»
# "[[The Ballad of John and Yoko]]"
# «[[The Ballad of John and Yoko]]»
# "[[Something]]"
# «[[Something]]»
# "[[Come Together]]"
# «[[Come Together]]»
# "[[Let It Be (sang)|Let It Be]]"
# «[[Let It Be (sang)|Let It Be]]»
# "[[The Long and Winding Road]]"
# «[[The Long and Winding Road (sang)|The Long and Winding Road]]»
''Lengde: 21:12''
''Lengde: 21:12''


==I populærkultur==
==I populærkultur==
I parodifilmen "[[The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch]]" fra [[2002]], holder [[David Bowie]] ett vinylalbum kalt 'The Rutles 1'. Han kaller det ett "stykke markedsekstravaganse". Albumets cover er praktisk talt identisk til The Beatles albumet. Rutles navnet er der, med den samme dropped-T logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort "1" tall i sentrum, oppå en rød bakgrunn.
I parodifilmen ''[[The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch]]'' fra [[2002]], holder [[David Bowie]] et vinylalbum kalt ''The Rutles 1''. Han kaller det «et stykke markedsekstravaganse». Albumets cover er praktisk talt identisk med The Beatles-albumet. Rutles navnet er der, med den samme nedsunken T-logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort '''1''' tall i sentrum, på en rød bakgrunn.


==Listeplasseringer==
==Listeplasseringer==
{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"
!align="left"|Liste (2000)
!align="left"|Liste (2000)
!align="center"|Sertifikasjon
!align="center"|Sertifisering
!align="center"|Salg
!align="center"|Salg
|-
|-
|align="left"|[[Australia]]
|align="left"|[[Australia]]
|align="center"|9x Platinum
|align="center"|9 x platina
|align="center"|630,000
|align="center"|630&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Østerrike]]
|align="left"|[[Østerrike]]
|align="center"|3x Platinum
|align="center"|3 x platina
|align="center"|120,000
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Brasil]]
|align="left"|[[Brasil]]
|align="center"|Platinum
|align="center"|Platina
|align="center"|125,000
|align="center"|125&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Canada]]
|align="left"|[[Canada]]
|align="center"|Diamant
|align="center"|Diamant
|align="center"|1,060,000 <ref name="Nielson Music 2007 Industry Report for Canada">[http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS214743+04-Jan-2008+BW20080104 Nielsen Music 2007 Year End Music Industry Report For Canada | Reuters<!-- Bot generated title -->]</ref>
|align="center"|1&nbsp;060&nbsp;000<ref name="Nielson Music 2007 Industry Report for Canada">[http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS214743+04-Jan-2008+BW20080104 Nielsen Music 2007 Year End Music Industry Report For Canada | Reuters<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS214743+04-Jan-2008+BW20080104 |date=20090311075428 }}</ref>
|-
|-
|align="left"|[[Europa]]
|align="left"|[[Europa]]
|align="center"|9x Platinum
|align="center"|9 x platina
|align="center"|9,000,000
|align="center"|9&nbsp;000&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Finland]]
|align="left"|[[Finland]]
|align="center"|2x Platinum
|align="center"|2 x platina
|align="center"|72,698
|align="center"|72&nbsp;698
|-
|-
|align="left"|[[Tyskland]]
|align="left"|[[Tyskland]]
|align="center"|5x Platinum
|align="center"|5 x platina
|align="center"|1,000,000
|align="center"|1&nbsp;000&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Japan]]
|align="left"|[[Japan]]
|align="center"|8x Platinum
|align="center"|8 x platina
|align="center"|1,950,000
|align="center"|1&nbsp;950&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Sør-Korea]]<ref>http://www.miak.or.kr/stat/pop_200702.htm</ref>
|align="left"|[[Sør-Korea]]<ref>{{kilde www |url=http://www.miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201164207/http://miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |arkivdato=2009-02-01 }}</ref>
|align="center"|20x Platinum
|align="center"|20 x platina
|align="center"|603,818
|align="center"|603&nbsp;818
|-
|-
|align="left"|[[Nederland]]
|align="left"|[[Nederland]]
|align="center"|2x Platinum
|align="center"|2 x platina
|align="center"|160,000
|align="center"|160&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[New Zealand]]
|align="left"|[[New Zealand]]
|align="center"|12x Platinum
|align="center"|12 x platina
|align="center"|180,000
|align="center"|180&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Norge]]
|align="left"|[[Norge]]
|align="center"|3x Platinum
|align="center"|3 x platina
|align="center"|120,000
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Sverige]]
|align="left"|[[Sverige]]
|align="center"|2x Platinum
|align="center"|2 x platina
|align="center"|120,000
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Sveits]]
|align="left"|[[Sveits]]
|align="center"|3x Platinum
|align="center"|3 x platina
|align="center"|120,000
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[USA]]
|align="left"|[[USA]]
|align="center"|Diamond
|align="center"|Diamant
|align="center"|11,000,000
|align="center"|11&nbsp;000&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Storbritannia]]
|align="left"|[[Storbritannia]]
|align="center"|8x Platinum
|align="center"|8 x platina
|align="center"|2,400,000
|align="center"|2&nbsp;400&nbsp;000
|}
|}
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 255: Linje 248:
|}
|}


Globalt salg: 26,937,600+ kopier
Globalt salg: 26&nbsp;937&nbsp;600+ kopier


==Fotnoter og referanser==
==Fotnoter og referanser==
<references/>
{{Reflist}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
*[http://www.thebeatles.com/one/ Offisiell side]
* {{Musikklenker}}



{{The Beatles}}
{{The Beatles}}
{{Årets album på Billboard |state=collapsed}}
⚫
[[Kategori:Musikkalbum fra 2000]]

{{Autoritetsdata}}

⚫
[[Kategori:Samlealbum fra 2000]]
[[Kategori:Musikkalbum produsert av George Martin]]
[[Kategori:Musikkalbum produsert av George Martin]]
[[Kategori:Musikkalbum produsert av Phil Spector]]
[[Kategori:Musikkalbum produsert av Phil Spector]]
[[Kategori:Apple Records-album]]
[[Kategori:Apple Records-album]]
[[Kategori:Samlealbum]]
[[Kategori:The Beatles-plater]]
[[Kategori:The Beatles-plater]]

[[de:One (The Beatles)]]
[[en:1 (The Beatles album)]]
[[es:1 (álbum)]]
[[fr:1 (album)]]
[[it:The Beatles 1]]
[[ka:1 (ბითლზის ალბომი)]]
[[hu:1 (album)]]
[[nl:1 (The Beatles)]]
[[ja:ザ・ビートルズ1]]
[[pt:1 (The Beatles)]]
[[ru:1 (альбом The Beatles)]]
[[fi:The Beatles 1]]
[[sv:1 (musikalbum)]]

Siste sideversjon per 4. des. 2024 kl. 04:40

1
FormatSamlealbum
Artist, bandThe Beatles
Utgitt13. november 2000
Innspilt11. september 1962–1. april 1970, for det meste i Abbey Road Studios
SjangerRock
Rock and roll
Pop
Lengde01:18:55
Lengde79:08
SpråkEngelsk
PlateselskapApple Records/Parlophone/Capitol Records
Produsent(er)George Martin
Phil Spector
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Yellow Submarine Songtrack
(1999)
1
(2000)		 Let It Be... Naked
(2003)

1 er et samlealbum av The Beatles, utgitt 13. november 2000. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom 1962 og 1970. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel CD. Tidligere samlealbum som Past Masters, 1962-1966 og 1967-1970 har kun vært tilgjengelig som dobbeltalbum. 1 var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Albumet er satt sammen av plateprodusent George Martin sammen med Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr. 1 inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i Storbritannia på musikklistene og/eller de amerikanske listene. Det er vel å merke at sangen «For You Blue» av Billboard ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «The Long and Winding Road». Capitol Records anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «Day Tripper» ble inkludert på 1, siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «We Can Work It Out», mens det i USA kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «Please Please Me» og «Strawberry Fields Forever» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde topplassering i musikkmagasinene New Musical Express og Melody Maker. Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av Record Retailer. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «Penny Lane», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2.-plass på listene, rett bak Engelbert Humperdincks debutsingle «Release Me».

Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og britiske versjoner av det tidligere albumet 20 Greatest Hits, med «Something» lagt til. «Something» ble utelatt fra 20 Greatest Hits på grunn av tidsbegrensninger. På 1 ble «Hey Jude» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av 20 Greatest Hits ble den gitt ut i en forkortet versjon.

Restaurering

[rediger | rediger kilde]

Før 1 var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i 1987 og på Past Masters, Volume One og Past Masters, Volume Two, begge fra 1988. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av The Beatles 1962-1966 og The Beatles 1967-1970 (gitt ut i 1993). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med 1.

De originale analoge mastertapene ble remasteret digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remaster-prosessen i Abbey Road Studios. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen.

På den andre siden er kvaliteten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor hvit støy ble fjernet.

Albumcoveret

[rediger | rediger kilde]

Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet 1 ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ELV1S: 30 #1 Hits med Elvis Presley og Number Ones med the Bee Gees. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av Richard Avedon, opphavsrettslig beskyttet den 17. august 1967. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av Helvetica-fonter.

1 ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = 1», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra George Martin.

Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på innsiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til The White Album. Kassetten inneholder et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter[1] og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside[2]

Salg, kritikk og mottagelse

[rediger | rediger kilde]

Mottagelsen av 1 overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger, med høye salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3,6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer 1 i over 35 land, inkludert USA og Storbritannia. Det ble tidenes raskest selgende album, og det mestselgende albumet i 2000 og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 1960-tallet med Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, der førsteplassen innehas av The Eagles' Their Greatest Hits 1971-1975.

I Storbritannia ble 1 The Beatles' syttende nummer 1-album, med et salg på 319 126 kopier på en uke i 2000. 18. desember 2000 rapporterte Ananova.com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album – på bare fem uker. Albumet 1 tok igjen Mobys Play i løpet av helgen ved å selge over 1,3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som holdt topplasseringen i ni uker på nesten ti år (det forrige var Eurythmics' Greatest Hits). Etter den ellevte uken hadde 1 solgt to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75-listen i 46 uker totalt. Den 11. juli 2003 ble albumet sertifisert til 8 x platina av BPI, med over 2,4 millioner kopier solgt i Storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i Storbritannia, og det nest bestselgende Beatles-albumet – bare slått av Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band – som er tidenes nest bestselgende album i Storbritannia.

I USA var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer 1 med et salg på over 595 000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662 000, men rykket ned på listene til fordel for Backstreet Boys' Black & Blue. Men albumet kom tilbake til førsteplassen den påfølgende uken, og forble på denne plassen i åtte uker med et salg på over 1 258 667 kopier i løpet av juleuken, som var albumets bestselgende uke. Med disse tallene satte The Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste førsteukes salget i Soundscan-historien, og det høyeste for et album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av Eminem, som solgte 1 320 000 kopier av The Eminem Show i løpet av den andre uken, 15. juni 2002. Albumet lå 104 uker på Billboard 200, og ble det sjette bestselgende album i USA i 2000. Ved slutten av 2007 ble albumet det niende bestselgende albumet i Soundscans historie (fra 1991 og utover) med 11,1 millioner kopier solgt.[3] 15. april 2005 ble 1 sertifisert til diamant i USA, med totalt 10 164 000 solgte kopier. 1 er tidenes 84. bestselgende album i USA.

I et presseskriv fastlo Beatles-selskapet Apple Corps at 1 hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvorav 10 millioner i USA.

Sporliste

[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av Lennon/McCartney, unntatt hvor annet er notert.

Alle sanger er i stereo; unntatt spor 1-3 som er i mono.

CD

[rediger | rediger kilde]
  1. «Love Me Do» – 2:20
  2. «From Me to You» – 1:56
  3. «She Loves You» – 2:21
  4. «I Want to Hold Your Hand» – 2:24
  5. «Can't Buy Me Love» – 2:11
  6. «A Hard Day's Night» – 2:33
  7. «I Feel Fine» – 2:18
  8. «Eight Days a Week» – 2:44
  9. «Ticket to Ride» – 3:10
  10. «Help!» – 2:18
  11. «Yesterday» – 2:05
  12. «Day Tripper» – 2:48
  13. «We Can Work It Out» – 2:15
  14. «Paperback Writer» – 2:18
  15. «Yellow Submarine» – 2:38
  16. «Eleanor Rigby» – 2:06
  17. «Penny Lane» – 2:59
  18. «All You Need Is Love» – 3:47
  19. «Hello, Goodbye» – 3:27
  20. «Lady Madonna» – 2:16
  21. «Hey Jude» – 7:04
  22. «Get Back» – 3:12
  23. «The Ballad of John and Yoko» – 2:59
  24. «Something» (George Harrison) – 3:01
  25. «Come Together» – 4:18
  26. «Let It Be» – 3:50
  27. «The Long and Winding Road» – 3:37

Vinyl

[rediger | rediger kilde]

Hver og en av de fire sidene på vinylutgivelsen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, Beatlemanias Merseybeat, folk-rock/tidlig-psykedelisk stil, ren eksperimentell/psykedelisk stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis et sammentreff, med tanke på at sangene kommer i kronologisk rekkefølge etter original utgivelsesdato. Kassett-utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35.

Side en

[rediger | rediger kilde]
  1. «Love Me Do»
  2. «From Me to You»
  3. «She Loves You»
  4. «I Want to Hold Your Hand»
  5. «Can't Buy Me Love»
  6. «A Hard Day's Night»
  7. «I Feel Fine»
  8. «Eight Days a Week»

Lengde: 18:50

Side to

[rediger | rediger kilde]
  1. «Ticket to Ride»
  2. «Help!»
  3. «Yesterday»
  4. «Day Tripper»
  5. «We Can Work It Out»
  6. «Paperback Writer»
  7. «Yellow Submarine»
  8. «Eleanor Rigby»

Lengde: 19:41

Side tre

[rediger | rediger kilde]
  1. «Penny Lane»
  2. «All You Need Is Love»
  3. «Hello, Goodbye»
  4. «Lady Madonna»
  5. «Hey Jude»

Lengde: 19:35

Side fire

[rediger | rediger kilde]
  1. «Get Back»
  2. «The Ballad of John and Yoko»
  3. «Something»
  4. «Come Together»
  5. «Let It Be»
  6. «The Long and Winding Road»

Lengde: 21:12

I populærkultur

[rediger | rediger kilde]

I parodifilmen The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch fra 2002, holder David Bowie et vinylalbum kalt The Rutles 1. Han kaller det «et stykke markedsekstravaganse». Albumets cover er praktisk talt identisk med The Beatles-albumet. Rutles navnet er der, med den samme nedsunken T-logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort 1 tall i sentrum, på en rød bakgrunn.

Listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]
Liste (2000) Sertifisering Salg
Australia 9 x platina 630 000
Østerrike 3 x platina 120 000
Brasil Platina 125 000
Canada Diamant 1 060 000[4]
Europa 9 x platina 9 000 000
Finland 2 x platina 72 698
Tyskland 5 x platina 1 000 000
Japan 8 x platina 1 950 000
Sør-Korea[5] 20 x platina 603 818
Nederland 2 x platina 160 000
New Zealand 12 x platina 180 000
Norge 3 x platina 120 000
Sverige 2 x platina 120 000
Sveits 3 x platina 120 000
USA Diamant 11 000 000
Storbritannia 8 x platina 2 400 000
År Liste Plassering
2000 The Billboard 200 1
2001
2000 Australian ARIA Albumliste
2001

Globalt salg: 26 937 600+ kopier

Fotnoter og referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2013. Besøkt 7. februar 2009. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2013. Besøkt 7. februar 2009. 
  3. ^ Reuters: 2007 U.S. Music Purchases Exceed 1.4 Billion Arkivert 8. februar 2009 hos Wayback Machine.
  4. ^ Nielsen Music 2007 Year End Music Industry Report For Canada | Reuters Arkivert 11. mars 2009 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2009. Besøkt 7. februar 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=1_(album)&oldid=24835871»