Madrid
Madrid er hovedstaden og den største byen i Spania og den autonome regionen Madrid. Madrid hadde 3 332 035 innbyggere per 2023,[1] og i storbyområdet bor det om lag 6,5 millioner mennesker. Dette gjør den til den tredje største byen i EU. Madrid ligger midt i Spania på 667 meter over havet og dekker et areal på 604,3 km².
Madrid | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Spania | ||||
Autonom region | Comunidad Autónoma de Madrid | ||||
Provins | Madrid | ||||
Comarca | Comarca agrícola del Área Metropolitana de Madrid | ||||
Status | Kommune | ||||
Ligger ved | Manzanares Arroyo Meaques | ||||
Hovedstad | Madrid city | ||||
Ordfører | José Luis Martínez Almeida (Partido Popular) | ||||
Postnummer | 28001–28081 | ||||
Retningsnummer | 91 | ||||
Areal | 605,77 km² | ||||
Befolkning | 3 332 035[1] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 5 512,46 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 663 meter | ||||
Madrid 40°25′01″N 3°42′12″V | |||||
Byen ligger på den vestre bredden av elva Manzanares.
Historie
redigerArkeologiske funn viser at det har vært bosetning i Madrid-området fra forhistorisk tid.[2]
På 800-tallet anla maurerne en borg (alcázar), Mayrit[3], på samme sted som slottet i Madrid nå ligger, for å beskytte den nordlige innfarten til Toledo. Byen ble i 1038 gjenerobret fra maurerne og ble en del av kongeriket Castilla. Etter dette falt byen tilbake til en søvnig, landsens tilværelse. Mange av de første kristne innbyggerne var munker som etablerte klostre på stedet, og etter en tid hadde byen også nitten kirker. Jøder og arabere ble fordrevet til forstedene. I 1199 fikk Madrid retten til som by å bli representert ved hoffet i Castilla. I 1201 ga kong Alfonso VIII gjennom et charter Madrid retten til å regulere et byråd, en rett som ble utvidet i 1222 av Fernando III av Castilla.
I 1561 flyttet spanskekongen sin residens til byen, og i 1606 ble byen den offisielle hovedstaden i Spania. Under den spanske arvefølgekrigen ble byen i 1706 erobret av britiske og portugisiske styrker. Mellom 1808 og 1813 ble byen kontrollert av franske styrker, og Napoleons bror Joseph Bonaparte var konge.
Under den spanske borgerkrigen hadde venstresiden, republikanerne, sin sterkeste oppslutning i Madrid. Allerede i 1936 ble byen beleiret av Francisco Francos tropper, men motstanderne hadde forskanset seg i fjellene, og klarte å motstå alle angrep. Byen ble ikke erobret av Falangen før i mars 1939, bare få dager før borgerkrigen ble avsluttet.
Byen regnes som et senter for handel og kultur for hele den spansktalende verden, og dette har blant annet også medført stor innvandring fra Latin-Amerika og Afrika. Etterkrigstiden har vært en ekspansiv periode for byen, særlig etter at Spania i 1986 ble medlem av EU.
Under Terrorangrepet 11. mars 2004 ble byen rystet av flere eksplosjoner ombord på pendlertog. 191 mennesker ble drept og over 1 400 personer skadet.
Byen Madrids navn er nevnt første gang i 939 og var den gang en liten befestet by som ble kalt Magerit.
Geografi
redigerMadrid ligger sentralt i Spania, omkring 665 meter over havet. Byen er med det den hovedstaden i Europa med den nest høyeste beliggenheten etter Andorra la Vella, hovedstaden i Andorra.
Klima
redigerMadrid har et kontinentalt middelhavsklima. Somrene er varme og tørre, og vintrene relativt kjølige. Normaltemperaturer om sommeren er på dagtid 31 °C og 18 °C om natten, men temperaturen kan nå så høyt som 40 °C. På vinteren ligger normaltemperaturene mellom 10 °C og 0–4. Temperaturer under 0 °C kan forekomme vinterstid om natten, og snøfall er ikke uvanlig. Somrene er varme med middeltemperaturer i juli og august rundt 24 °C og med maksimumstemperaturer som iblant overstiger 35 °C.
Den årlige nedbøren overstiger 400 mm, med en markert tørkeperiode om sommeren (fire tørre måneder, fra juni til september) og store variasjoner mellom den nordvestre delen, der det regner mer, og den sørøstre delen som er tørrere.[4]
|
Demografi
redigerÅr | Kommunen | Regionen | % |
---|---|---|---|
1897 | 542 739 | 730 807 | 74,27 |
1900 | 575 675 | 773 011 | 74,47 |
1910 | 614 322 | 831 254 | 73,90 |
1920 | 823 711 | 1 048 908 | 78,53 |
1930 | 1 041 767 | 1 290 445 | 80,73 |
1940 | 1 322 835 | 1 574 134 | 84,04 |
1950 | 1 553 338 | 1 823 418 | 85,19 |
1960 | 2 177 123 | 2 510 217 | 86.73 |
1970 | 3 120 941 | 3 761 348 | 82,97 |
1981 | 3 158 818 | 4 686 895 | 67,40 |
1991 | 3 010 492 | 4 647 555 | 64,78 |
2001 | 2 938 723 | 5 423 384 | 54,19 |
2009 | 3 255 944 | 6 386 932 | 50,98 |
2010 | 3 273 049 | 6 458 684 | 50,68 |
2011 | 3 265 038 | 6 489 680 | 50,31 |
Kilde: INE Arkivert 7. januar 2019 hos Wayback Machine. |
Befolkningen i Madrid har økt jevnt fra byen ble den nasjonale hovedstaden på midten av 1600-tallet og stabiliserte seg på om lag 3 millioner på 1970-tallet.
Fra rundt 1970 til midten av 1990-tallet falt byens befolkning riktignok noe. Dette fenomenet, som også rammet andre europeiske byer, ble forårsaket delvis av veksten av forsteder rundt byen på bekostning av sentrumsområdet. En annen grunn kan ha vært nedgang i veksten av den europeiske økonomien.
Den demografiske veksten akselererte mot slutten av 1990-tallet og tidlig i det første tiåret av det 21. århundre, på grunn av internasjonal innvandring som svar på en høykonjunktur i spansk økonomi. Ifølge folketellingsdata vokste befolkningen i byen med 271 856 mellom 2001 og 2005.
Som hovedstad i Spania har byen tiltrukket seg mange innvandrere fra hele verden. Rundt 83,8% av innbyggerne er spanjoler, mens folk av andre opprinnelser, inkludert innvandrere fra Latin-Amerika, Europa, Asia, Nord-Afrika og Vest-Afrika, representerte 16,2% av befolkningen i 2007.[5]
De ti største innvandrergruppene er ecuadorianere (104 184), rumenere (52 875), bolivianere (44 044), colombianere (35 971), peruanere (35 083), kinesere (34 666), marokkanere (32 498), dominikanere (19 602), brasilianere (14 583), og paraguanere (14 308).[5]
Historisk sett har Madrids befolkning vært kjent for å være strengt katolsk, noe som har satt sitt preg på identiteten til byen. Imidlertid har Madrid i årenes løp blitt en av de minst religiøse byene i den vestlige verden, og flere studier tyder på at 40% av Madrids befolkning definerer seg selv som ateister[trenger referanse].
Severdigheter
redigerByen er velregulert og vakker, uten å ha den glamour og brukervennlighet som Barcelona kan vise til. Derimot er mengden av alt du finner her enorm, og byen er spekket med museer, gallerier, parker og et yrende kafé-, restaurant- og natteliv. Madrid har også mange klostre og mer enn 100 flotte kirkebygg. Blant dem finner man San Isidro el Real fra midten av 1600-tallet med mange kunstverk og San Francisco el Grande fra rundt 1780. Ved Plaza de Cibeles krysses den av den mektige parkgaten Paseo del Prado.
Arkitektur
redigerSvært lite middelaldersk arkitektur er bevart i Madrid. Historiske dokumenter viser at byen hadde et slott (Alcazar) på samme sted som slottet står idag.
Idrett
redigerByens idrettslag omfatter blant annet fotballagene
Referanser
rediger- ^ a b Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2023), Padrón municipal de España de 2023, Wikidata Q123821811, https://www.ine.es/jaxi/Tabla.htm?tpx=61398&L=0
- ^ Madrid, Gyldendas reiseguider Gyldendal forlag, 2001, 2009, ISBN 9788205 387201
- ^ La Dominación ÁrabeMadrimano.com, hentet 21.juli 2012
- ^ Datos de la Agencia Estatal de Meteorología: Información climatológica. Extracto de la publicación Guía resumida del clima en España 1971-2000 Madrid-RetiroMadrid-Barajas
- ^ a b «Foreign Population in the city of madrid. A study by the Dirección General de Estadística of the municipality of Madrid» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2009. Besøkt 13. april 2010.
Eksterne lenker
rediger- (es) Offisielt nettsted
- (en) Madrid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Madrid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en) Madrid hos Wikivoyage