Liu Tianhua
Liu Tianhua (forenklet kinesisk: 刘天华; tradisjonell kinesisk: 劉天華; pinyin: Liú Tiānhuá; Wade-Giles: Liu T'ien-hua, født 4. februar 1895 i Jiangyin i provinsen Jiangsu i Kina, død 8. juni 1932 i Beijing) var en kinesisk musiker og komponist, best kjent for sin nyskapende beskjeftigelse med det tradisjonelle kinesiske musikkinstrumentet erhu (en slags totrengers fele).
| Liu Tianhua | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. feb. 1895 Jiangyin | ||
| Død | 8. juni 1932 (37 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet Republikken Kina | ||
| Gravlagt | Beijing | ||
Lius elever, som Jiang Fengzhi og Chen Zhenduo, fortsatte i sitt eget virke utviklingen av erhu-musikkulturen.[1]
Liu Tianhua var yngre bror av dikteren Liu Bannong.
Liv og virke
redigerLiu vokste opp i et moderne orientert foreldrehjem, og kom i berøring med musikk på middelskolen. Han mestret snart enkelte vestlige blåseinstrumenter. Etter Xinhairevolusjonen i 1911 arbeidet han som musiker i en operatrupp og lærte å spille klaver.
Under sitt virke som musikklærer på en middelskole i Changzhou ble han kjent med folkemusikken i Jiangnanregionen og gjorde den til det nye midtpunkt for sin musikkinteresse. Han oppsøkte mestre innen den tradisjonelle musikk og lærte seg erhu og pipa, og dessuten provinsen Henans qin-instrumenter. Han tok til med å samle og bevare tradisjonell musikk og begynte å komponere for erhu.
I 1922 reiste Liu Tianhua til Beijing og underviste der ved det nettopp opprettede musikkinstitutt (Beijing Daxue Yinyue Chuanxi Suo; Institutt for musikkoverlevering og -praksis ved Pekinguniversitetet). Foruten dsitt virke med å formidle vestlig og kinesisk musikk fortsatte han å samle inn folkemusikk og komponere stykker for tradisjonelle kinesiske instrumenter - med innflytelse fra vvestlig musikks strukturer.
Han døde 37 år gammel, muligens av en sykdom som var blitt feildiagnostisert.
Komposisjoner
redigerErhu
rediger- Bìng Zhōng Yín (病中吟) 1918 (recitation of ill-being; Soliloquy of a Convalescent)[2]
- Yuè Yè (月夜) 1924 (moon night)
- Kǔmèn zhī Ōu (苦闷之讴) 1926 (song of melancholy)
- Bēi Gē (悲歌) 1927 (song of lament)
- Liáng Xiāo (良宵) 1928 (beautiful evening)
- Xián Jū Yín (闲居吟) 1928 (recitation of leisure)
- Kōng Shān Niǎo Yǔ (空山鸟语) 1928 (bird song in a desolate mountain)
- Guāngmíng Xíng (光明行) 1931 (towards brightness)
- Dú Xián Cāo (独弦操) 1932 (Étude on a single string)
- Zhú Yĭng Yáo Hóng (烛影摇红) 1932 (shadows of candles, flickering red)
- Studies for Erhu No 1 - 47
Pipa
redigerReferanser
rediger- ^ China Medley Arkivert 4. februar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ a b Translation on a record by Wei Chung-loh Arkivert 2. juli 2011 hos Wayback Machine. (衛仲樂), 1938
- ^ 「虛籟」含義到底為何？: “「虛」是「空虛」、「虛無」的意思，「籟」原是古代的一種簫，因為簫的聲音是從孔穴裡發出來的，又引申為從孔穴裡發出聲音，後來人們把籟泛指為聲音，「虛籟」是指沒有聲音，或是空虛的聲音。” (Xū means empty and Lài is a classical instrument that is now generalized to mean "sound." Xū Lài therefore means "no sound" or "the sound of emptiness".)