Wikipedia

Leinster

Leinster (irsk: Laighin eller Cúige Laighean)[1] er en av Irlands fire provinser, og ligger øst i Irland. Provinsen omfatter de gamle kongedømmene Mide (anglifiserte Meath), Leinster og Osraige. Etter den normanniske invasjonen av Irland fra 1100-tallet, fusjonerte de historiske «femdelene» av Leinster og Mide gradvis, hovedsakelig på grunn av virkningen av anglo-normanniske The Pale rundt Dublin, som gikk over begge deler, og dannet dermed den nåværende provinsen Leinster. De gamle kongedømmene ble delt inn i en rekke grevskap for administrative og rettslige formål. I senere århundrer har lokal myndighetslovgivning ført til ytterligere underinndeling av de historiske grevskapene som er grevskapene Carlow, Dublin, Kildare, Kilkenny, Laois, Longford, Louth, Meath, Offaly, Westmeath, Wexford og Wicklow. Provinsens flagg viser en gyllen harpe mot en mørk grønn bakgrunn. Harpen er et gammelt irsk symbol, som blant annet har blitt brukt på mynter siden middelalderen, og oppfattes også som et nasjonal symbol for hele Irland.[2][3]

Leinster
Laighin eller Cúige Laighean
Leinster lokalisert i Irland

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Areal19 801 km²
Befolkning2 858 501 (2022)
Bef.tetthet144,36 innb./km²
Posisjonskart
Leinster ligger i Irland
Leinster
Leinster
Leinster (Irland)
Kart
Leinster
53°20′52″N 6°15′35″V
Leinster på Commons

Leinster har ingen offisiell funksjon for lokale myndigheter. Imidlertid er det en offisielt anerkjent underavdeling av Irland og er oppført på ISO 3166-2 som en av de fire provinsene i Irland. «IE-L» tilskrives Leinster som landets underavdelingskode. Leinster hadde en befolkning på 2 858 501 i henhold til de foreløpige resultatene av folketellingen i 2022, noe som gjør den til den mest folkerike provinsen i landet.[4]

Historie

rediger

Tidlig historie

rediger
 
Elven Avonbeg ved Glenmalure i Leinster
 
Sauedrift ved en landsby i Leinster

Det irsk-gæliske kongeriket Leinster før 1171 var betydelig mindre enn dagens provins, og omfattet vanligvis ikke bestemte territorier som Meath, Osraige eller de norrøne byene Wexford og Dublin.

Den første delen av navnet Leinster stammer fra Laigin, navnet på en stor irsk folkestamme som en gang bodde i området.[5] Den siste delen av navnet stammer enten fra det irske tír, «tørt land (i motsetningen til innsjø)[6] eller fra det norrøne staðr, som begge oversettes som «land» eller «område». Norrøne staðr tilsvarer moderne norske «sted» som henviser til et avgrenset område.[7]

Den irske overkongen Úgaine Mór, som tradisjonen hevder bygde bygdeborgen og det sermonielle Dún Ailinne, nær Kilcullen i grevskapet Kildare, forente stammene i Leinster.[8] Han er en sannsynlig, men usikker, kandidat som den første historiske kongen av Laigin (Leinster) på 700-tallet f.Kr. En gang i tiden 175/185 e.Kr., etter en periode med borgerkriger i Irland, gjenopprettet den legendariske Cathair Mór kongeriket Laigin.[9] Den legendariske Fionn mac Cumhaill (anglifisert som Finn Mac Cool), bygde visstnok en borg ved den vulkanske høyden Hill of Allen (Cnoc Almaine) på kanten av Bog of Allen, en stor, opphøyd, torv-myr sentralt på Irland.[10]

På 300- og 400-tallet e.Kr., etter at romerske Magnus Maximus hadde forlatt Britannia i 383 e.Kr. med legionene sine, og etterlot et maktvakuum, slo nybyggere fra Laigin seg ned i nordlige Wales, nærmere bestemt i de områdene som nå heter Anglesey, Carnarvonshire og Denbighshire.[11] I Wales etterlot noen av de irske nybyggerne fra Leinster navnet sitt på Llŷn-halvøya i Gwynedd, som har sitt navn fra Laigin.[12]

På 500-tallet erobret de framvoksende stammeklanen Uí Néill i Connacht områdene Westmeath, Meath og Offaly fra Uí Enechglaiss og Uí Failge fra Laigin.[13] Overkongen i Uí Néill forsøkte å kreve Boroimhe Laighean (storfe som økonomisk verdi) fra Laigin på den tiden og med dette ble deres tradisjonelle fiender.

På 800-tallet hadde herskerne i Laigin delt seg i to dynastier:[14]

  • Det nordlige Leinster-dynastiet: Murchad mac Brain (død 727), konge av Uí Dúnlainge og felles leder for Laigin
  • Sørlige Leinster-dynastiet: Áed mac Colggen (død 738), konge av Uí Cheinnselaig, og felles leder for Laigin

Etter at den siste Kildare-baserte kongen av Laigin døde, Murchad Mac Dunlainge, i 1042,[15] gikk kongedømmet til Leinster tilbake til Uí Cheinnselaig basert i sørøst i dagens grevskap Wexford.[16] Alel de senere kongene av Leinster kom deretter fra det sørlige dynastiet.

Perioden med Kongeriket Irland

rediger
 
Nederlands kart over Leinster av Dirck Jansz van Santen, 1646

Leinster omfatter de utvidede det engelsk «The Pale», områder som var kontrollert fra Dublin, på begynnelsen av 1600-tallet. De tre andre provinsene hadde sine egne regionale maktområder, basert på en walisisk administrasjonsmodell, i teorien om ikke faktisk, fra 1570- og 1580-årene til 1670-tallet, og ble ansett som adskilte enheter. Gradvis innbefattet «Leinster» begrepet «The Pale», ettersom kongeriket ble pasifisert og forskjellen mellom det gamle området The Pale og den langt større provinsen, nå også under engelsk administrasjon, ble langt mindre tydelig.[17][18]

Utvidelsen av provinsen skjedde ved at området som utgjorde det gamle kongeriket Mide og omfattet store deler av dagens grevskaper Meath, Westmeath og Longford med fem vestlige baroniene i grevskapet Offaly.[19] Lokale herredømmer ble innlemmet under Huset Tudors erobring av Irland og påfølgende ordninger med engelske og skotske nybyggere.[20]

Andre grenseendringer omfattet grevskapet Louth, offisielt fjernet fra Ulster i 1596, baroniene Ballybritt og Clonlisk (tidligere Éile Uí Chearbhaill i grevskapet Tipperary) i Munster som ble en del av Leinster i 1606, og «landene i Ballymascanlon» overført fra Armagh til Louth rundt 1630. Provinsgrensene ble tegnet på nytt av Oliver Cromwell av administrative og militære årsaker, og sognene Annally og Lusmagh i Offaly, tidligere en del av Connacht, ble overført i 1660.

De siste store grenseendringene innenfor Leinster skjedde med opprettelsen av grevskapet Wicklow (1603–1606),[21] fra land nord i Carlow (som tidligere strakte seg til havet) og det meste av det sørlige Dublin.[22] Senere og mindre endringer omhandlet «øyer» i et grevskap for et annet. På slutten av 1700-tallet så Leinster ut som vist på kartet ovenfor fra 1784.

Populasjon

rediger

Med en befolkning på 2 858 501 fra og med 2022, er Leinster den mest folkerike provinsen i Irland . Dublin er den eneste offisielle byen i provinsen, og er den desidert største bosetningen.[23]

Referanser

rediger
  1. ^ «Cúige Laighean / Leinster», Placenames Database of Ireland
  2. ^ How the harp became the symbol of Ireland, EPIC Museum
  3. ^ «Flag of Ireland - A Brief History» (PDF), Flagmakers.co.uk
  4. ^ Population and Actual and Percentage Change 2011 to 2016 by Sex, Province County or City, Central Statistics Office. 2016. Arkivert fra originalen den 31. august 2017
  5. ^ Connolly, Sean J. (2007): The Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press. ISBN 9780199234837; s. 308.
  6. ^ «tír», Wiktionary
  7. ^ «sted», NAOB
  8. ^ «Dun Ailinne, Gathering place for the Leinster Kings?», Kildare.ie
  9. ^ «Cathair Mor», Kinsella.org
  10. ^ «Bog of Allen Map and Guide» Arkivert 19. mai 2011 hos Wayback Machine., Irish Peatland Conservation Council
  11. ^ Foster, R.F. (1992): The Oxford History of Ireland. Oxford & New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-285271-X; s. 6. Sitat: «(References to Irish colony in North Wales, Lleyn Peninsula)»
  12. ^ «Kings of Laigin / Leinster (Gaels of Ireland)», The History Files
  13. ^ Clinton, Mark (2000): «Settlement patterns in the early historic kingdom of Leinster (seventh-mid twelfth centuries)», Smyth, Alfred P., red.: Seanchas:Studies in Early and Medieval Irish Archaeology, History and Literature in Honour of Francis John Byrne. Dublin: Four Courts Press, s. 275–298.
  14. ^ Duffy, Seán (2005): Medieval Ireland: An Encyclopedia. Routledge. ISBN 9781135948245; s. 426, 449.
  15. ^ Smyth, Alfred P. (1982): Celtic Leinster: towards an historical geography of early Irish civilization, A.D. 500–1600. Irish Academic Press. ISBN 9780716500971; s. 81. Sitat: «Murchad, that Ui Dunlainge king who founded an unbroken rotational line of Leinster kings which lasted from 715 to 1042»
  16. ^ Bhreathnach, Edel (2000): «Kings, the kingship of Leinster, and the regnal poems of ’laidshenchas Laigen’: a reflection of dynastic politics in Leinster, 650–1150», i: Smyth, Alfred P., red.: Seanchas: Studies in Early and Medieval Irish Archaeology, History and Literature in Honour of Francis J. Byrne. Dublin: Four Courts Press, s. 299–312.
  17. ^ Smuts, R. Malcolm (februar 2023): «5 Defending the State in Ireland», Political Culture, the State, and the Problem of Religious War in Britain and Ireland, 1578-1625, Oxford University Press, ISBN: 9780192863133; s. 229-270
  18. ^ Doughan, Christopher (2019): 2 - The Pale and Beyond: Leinster, The Voice of the Provinces. The Regional Press in Revolutionary Ireland, 1914–1921, Cambridge University Press, ISBN:9781786942302. For senere konsekvenser
  19. ^ Walsh, Paul (2003): «1 (Early Leinster and Meath, province and diocese)», Irish Leaders and Learning Through the Ages. Four Courts Press. ISBN 9781851825431; s. 33
  20. ^ «Plantations • From The Tudors To Cromwell», Irish Georgia
  21. ^ O'Byrne, Emmett (2003): War, politics and the Irish of Leinster, 1156–1606. Four Courts Press. ISBN 1851826904. Sitat: «Leinster from the death of Toirdhealbhach O'Connor in 1156 to the establishment, in 1606, of County Wicklow – the last Irish and Leinster county to be created»
  22. ^ Smyth, Alfred P. (1994): «Kings, Saints and Sagas», i: Hannigan, Ken; Nolan, William F., red.: Wicklow History & Society. Geography Publications, ISBN 9780906602300; s. 41–111.
  23. ^ Table B - Population of administrative counties, 2011 and 2016, Central Statistics Office

Eksterne lenker

rediger

(en) Leinster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leinster&oldid=24352319»