Leopardkatt
Leopardkatt (Prionailurus bengalensis) kalles også av og til bengalkatt (må ikke forveksles med katterasen bengalkatt) og asiatisk ozelot og er et lite rovpattedyr i kattefamilien. Man finner den over store deler av Sørøst-Asia, fra Sibir og Mandsjuria i nord til Java og Bali i sør, og fra India i vest til Korea og Filippinene i øst.
| Leopardkatt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Prionailurus bengalensis Kerr, 1792 | |||
| Synonymi | |||
| Felis bengalensis | |||
| Populærnavn | |||
| leopardkatt bengalkatt asiatisk ozelot | |||
| Hører til | |||
| asiatiske flekkede småkatter, mindre kattedyr, kattefamilien | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, nær vann | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Beskrivelse
Leopardkatten har fått sitt navn etter den leopard-lignende pelsen, som i grunnfarge varierer fra gulbrun i de tropiske strøkene til gråbrun i de nordlige strøkene av dens utbredelse (Nowell og Jackson 1996). Grunnfargen varierer fra blekbrun over ryggen til nærmest hvit i buken. Kroppen og halen er dekket av runde mørke flekker, som blir mer langstrakte i formen mot bakparten. På baksiden av nakken har den et stripemønster. Den ytre delen av halen har et distinkt ringmønster.
Leopardkatten er en liten langstrakt, slank og muskuløs katt, der hannen er endel større enn hunnen. Kroppen måler, fra snutespiss til halerot, ca. 60-90 cm. Halen kommer i tillegg med ca. 28-37 cm. Skulderhøyden er gjerne ca. 20-45 cm.
Adferd og habitat
Leopardkatten lever et ensomt liv utenom paringstiden. Den sover gjerne i små huler og uthulte trestammer. Lenge trodde man at denne katten var nattaktiv, men nyere forskning (Rabinowitz, 1990) viste at den også hadde et middels aktivitetsnivå om dagen. Dette kan ha sammenheng med behovet for å kunne innta nok næring. Som sådan er leopardkatten mest terrestrial (lever og jakter langs bakken) i sin adferd, men den er også i en viss grad arboreal (holder til i trærne). I så måte er den iaktatt klatrende i trær i over 20 meters høyde (Rabinowitz, 1990). Den er også en meget dyktig svømmer, som helst holder til i nærheten av vann. Svømmeegenskapene er også grunnen til at denne katten finnes på mange av øyene i Sørøst-Asia. Aksjonsområdet (jaktområdet) kan være ca. 1,5-7,5 km² stort (kjerneområdet er gjerne ca. 0,7-2 km²) og kan overlappe konkurrerende individers områder.
Leopardkatten lever i et utvalg habitater, men som regel alltid i nær tilknytning til vann (Nowell og Jackson 1996). Som sådan finner man denne katten i høyder fra havnivået og opp i 3 000 meters høyde, ofte i sparsom skog og til og med i noen typiske jordbruksområder. Den er blant annet observert på kaffeplantasjer.
Reproduksjon
I nordområdene føder gjerne hunnen i mai måned, hvilket betyr at paringstiden er i tidsrommet februar-mars. De mer sydlige populasjonene parer seg hele året. Hunnen går drektig i ca. 65-70 dager og føder gjerne 1-4 unger (2-3 i snitt) som er blinde da de kommer til. Øynene åpner seg gjrne etter ca. 10-12 dager. Hanner er observert å delta i oppfostringen av ungene, som regnes som kjønnsmodne i 8-månedersalderen og uavhengige i 18-månedersalderen. Leopardkatten kan bli opp mot 15 år gammel, men de mister gjerne tennene i 8-10 års alderen.
Matvaner
Leopardkatten spiser mest smågnagere, der eksempelvis rajahrotte (Maxomys surifer) ser ut til å være primærkilden i for eksempel Thailand. De spiser imidlertid også en rekke andre små pattedyr, insekter, reptiler, krabber, fisk og fugl med mer. Noen steder tar den også fjærkre fra de lokale bøndene.
Systematikk
Systematikken for leopardkatten er uavklart, men en rekke underarter har blitt beskrevet.
- Prionailurus bengalensis (leopardkatt)
- P. b. bengalensis (India, Bangladesh, Sørøst-Asia (fastlandet), Yunnan)
- P. b. borneoensis (Borneo)
- P. b. chinensis (Kina, Taiwan)
- P. b. euptailura (Øst-Sibir, Mongolia)
- P. b. horsfieldi (Himalaya)
- P. b. iriomotensis (kjent som iriomotekatt, fra øya Iriomote i Japan)
- P. b. javaensis (Java)
- P. b. manchurica (Mandsjuria)
- P. b. minutus (Filippinene)
- P. b. rabori (Negros, Cebu og Panay i Filippinene)[2]
- P. b. sumatranus (Sumatra)
- P. b. trevelyani (Øst-Pakistan)
Annet
Arten står oppført på IUCNs rødliste, men regnes ikke som umiddelbart truet, selv om flere av underartene er det. Dette gjelder i første rekke underartene som utelukkende holder til på øyene. Den kinesiske stammen er også truet, fordi det jaktes utstrakt på katten for skinnets skyld. Skinn eksporteres i første rekke til Japan, som tok over da dette ble forbudt i Europa.
Referanser
- ^ Sanderson, J., Sunarto, S., Wilting, A., Driscoll, C., Lorica, R., Ross, J., Hearn, A., Mujkherjee, S., Khan, J.A., Habib, B. & Grassman, L. 2008. Prionailurus bengalensis. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. Besøkt 2012-04-05
- ^ Lorica, R. 2008. Prionailurus bengalensis ssp. rabori. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. Besøkt 2012-04-05
Eksterne lenker
(en) Prionailurus bengalensis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Prionailurus bengalensis – detaljert informasjon på Wikispecies