Wanli-keiseren: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Linje 43:
== Kultur ==
Wanli-eraen anses som en kulturell blomstringsperiode. Fra denne tiden stammer fargetresnitt og porsellenstentøy av høy kvalitet. I denne tiden ble tre av Kinas store klassiske litterære verker til: i 1573 ''[[Fortellinger fra myrlandet]]'', i 1590 ''[[Reisen mot Vest]]'' og i 1610 ''[[Jin Ping Mei]]''. En særlig fremgangsrik maler var [[Xu Wei]].
==Keiserens passivitet - hvorfor?==
Det kan ha vært en rekke grunner til hvorfor Wanli-keiseren bevisst neglisjerte sine plikter som keiser. Én var at han ble nedbrutt eller desillusjonert av embedsmenns angrep og motangrep, med moralistiske beveggrunner som var rortfestet i en abrtrakt konfuciansk ortodoksi<ref name="Huang">Huang, Ray(1981) ''1587, a Year of No Significance: The Ming Dynasty in Decline.'' New Haven: Yale University Press. {{ISBN|0-300-02518-1}}</ref> som lå utenfor hans personlige interessefelt og komfortable sone. Men en viktigere årskal turte være en disputt om den keiserlige arvefølge. Keiserens favorittkonkubine var [[edle konsort Zheng]], og hele tiden gjennom 1580- og 1590-årene ønsket han å gjøre den sønn han hadde med henne ([[Zhu Changxun]]) til kronprins, selv om han bare var keiserens tredje sønn, og ikke den streke krefter ellers ønsket som mulig etterfølger. Mange av hans mektige ministere var i mot dette, og dette førte til en motsetning mellom keiseren og ministrene som varte i mer enn 15 år. I oktober 1601 gav til slutt Wanli-keiseren etter. Han fremmet Zhu Changluo – den fremtidige [[Taichang-keiseren]] – som kronprins. Selv om ministrene til synes dermed seiret, gikk Wanli-keiseren inn i en politikk preget av passiv motstand: Han nektet å spille sin rolle i å la regjeringen fungere på adekvat måte, selv om det etterhvert førte til store problemer både internt i Kina som ved grensene.<ref>{{Cite book |editor-last=Goodrich |editor-first=Carrington L. |lastauthoramp=yes |editor2-last=Fang |editor2-first=Chaoying |title=Dictionary of Ming Biography |location=New York |publisher=Columbia University Press |year=1976 |isbn=0-231-03801-1 }}</ref> I tillegg fortsatte keiseren å gi uttrykk for sin misbilligelse av valget av Zhu Changluo som tronfølger, dette til og med i den grad at han utsatte begravelsen av [[keiserinne Xiaoyuanzhen|kronprinsesse Guo]] i hele to år, før hun ble gitt den begravelse som tilkom en kronprinsens hustru.<ref name=zhaoxiaoyan>{{cite web | url=http://www.qulishi.com/news/201502/26990.html | title=朱常洛嫡妃孝元皇后郭氏简介 孝元贞皇后生平 | trans-title=Biography of Empress Xiaoyuan of the Guo clan, first concubine of Zhu Changluo: life of Empress Xiaoyuanzhen | author=zhaoxiaoyan | date=2. februar 2015 | access-date=2. september 2017 | website=Qulishi}}</ref>
==Referanser==
| |||