Samer: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 25:
|-----
|}
'''Samer''' er en [[folkegruppe]] tradisjonelt bosatt fra [[Hedmark]] i sør til [[Kola-halvøya]] i [[øst]], med et kjerneområde i de indre delene av [[Nordkalotten]] og fjordstrøkene i [[Nord-Norge]]. Tradisjonelle samiske leveveier inkluderer [[reindrift]] og kombinasjon av [[småbruk]] og [[fiske]], men utøves i dag kun av et mindretall. Samene ansees som en urbefolkning av norske myndigheter.<ref>https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/</ref>
Betegnelsen ''same'' er den [[Skandinavia|skandinaviske]] formen av det samiske [[ord]]et ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et synes lånt fra urbaltisk ''*žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''*šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Formene ''sápmi'', ''sábme'', ''sábmelasj'' og ''saemie'' er etnonymer (folkets navn på seg selv). Da samene senere kom i kontakt med germanske folkeslag ble de kalt '''finner''' av [[nordmenn]]ene, og '''lapper''' av andre, og språket ble kalt finsk og lappisk. Ordene lapp og finn oppfattes i dag ofte som nedsettende av samene i Norge (og Sverige), og derfor har de siste tredve årene etnonymene ''same'' og ''samisk'' stort sett tatt over for de gamle betegnelsene i Norge. Internasjonalt er 'lapp' fortsatt noe brukt.
Det er vanskelig å si hvor mange samer det finnes, i og med at det bare er [[Russland]] og dels [[Finland]] som fører statistikk over slike spørsmål. Et sannsynlig anslag er mellom 50-80.000<ref>[http://www.sami-statistics.info/default.asp?nc=2807&id=110 Hvor mange samer er det egentlig...? Nordisk Samisk Instiutt, 2008] {{Wayback|url=http://www.sami-statistics.info/default.asp?nc=2807&id=110 |date=20120320064656 }}</ref> (1 771 i Russland<ref>[http://www.gks.ru/free_doc/new_site/perepis2010/croc/vol4pdf-m.html Allrussisk folketelling over befolkningen Том 4. Национальный состав и владение языками, гражданство]</ref>, 7 000 i Finland, 17 000 i [[Sverige]] og 40 000 i [[Norge]]). I underkant av en tredel av disse snakker samisk (15 000 i Norge, 3 000 i Sverige, 2 000 i Finland og 500 i Russland) (for redegjørelse for og drøfting av tallet på samiskspråklige, se Rasmussen 1999, for Russland: Scheller 2006, Rantala 1994).
Samenes [[nasjon]] er kjent som [[Sameland]] (nordsamisk '''Sápmi''', lulesamisk '''Sábme''', sørsamisk '''Saepmie''').
== Samisk historie ==
Rad 169 ⟶ 177:
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] : "Ny norsk [[straffelov]] med endringer for [[offentlig våpen|offentlige våpen]], flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84 (med bl.a. bilde av sameflagget og omtale av forbudet i straffeloven § 185 mot hatefulle ytringer og loven av 21.6.2013 om diskriminering av etnisitet)
* Carpelan, Christian, Asko Parpola og Petteri Koskikallio: Early Contacts between Uralic and Indo-European. ''Mémoires de la Société Finno-Ougrienne'' 242, [[1999]]
* Hansen, Lars Ivar og Olsen, Bjørnar: ''Samenes historie – fram til 1750'' Cappelen akademisk forlag, [[2004]], ISBN 82-02-19672-8
* [[Odd Mathis Hætta|Hætta, Odd Mathis]]: ''Samene – Nordkalottens urfolk'', [[Høyskoleforlaget]], [[2002]], ISBN 82-7634-428-3
* Lund, Svein: [http://skuvla.info/index-n.htm Samisk skolehistorie I - VI]
| |||