Ruhrokkupasjonen: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
m Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden
Linje 23:
I den passive motstandsperioden ble lønnsutbetalingene til ca. to millioner streikende arbeidere overtatt av staten som løste oppgaven ved å trykke mer penger. Denne prosedyren var naturligvis ikke [[bærekraft]]ig i det lange løp, fordi den økonomiske krisen ble bare sterkere samtidig som produksjons- og skatteinntektene sank.
 
Den passive motstand måtte oppgis den [[26. september]] [[1923]] av den nye rikskansler [[Gustav Stresemann]], som da ledet [[Gustav Stresemanns første regjering|sin første regjering]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/izpb/55958/kampf-um-die-republik-1919-1923?p=all|tittel=Kampf um die Republik 1919-1923 {{!}} bpb|besøksdato=2016-08-18|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|verk=www.bpb.de}}</ref> Avslutningen av Ruhrkampen var foranledningen til et diktatur i [[Bayern]]. Den økonomiske totaltapet som Ruhrokkupasjonen førte til, ble anslått til 3,5 til 4 milliarder gullmark. Avslutningen av Ruhrkampen muliggjorde en valutareform, noe som var en betingelse for nyforhandlingene av erstatningene.
 
== Ruhrokkupasjonens avslutning ==
Etter påtrykk fra [[USA]] og [[Storbritannia]] gav Frankrike høsten [[1923]] etter, ved [[MICUM-avtalen]]. En ny plan for betaling av erstatninger, [[Dawesplanen]], ble utviklet i 1924. Den førte til at Ruhrokkupasjonen ble avsluttet i august [[1925]].
 
{{Autoritetsdata}}
== Referanser ==
<references />{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Weimarrepublikken]]