Stefan I (pave): Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Erstatter 'defaultsort' med 'standardsortering' |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 17:
| etter = Sixtus II
}}
'''Stefan
== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
I følge de eldste registre var Stefan født i Rom og sønn til en Jovius. ''[[Liber Pontificalis]]'' angir at Stefan var [[erkediakon]] da [[Lucius I]], som gikk mot sin martyrdød, utså ham til sin etterfølger.
===Pave===
Det mestr som er kjent om Stefans pontifikat gjelder enten direkte eller indirekte [[Novatianus]]' lærer, dom ble fordømt som kjetteri. Stefans viktigste innsats var at han forsvarte kjetter[[dåp]]en, det vil sia at frafalne ikke trenge å bli gjendøpt etter at de hadde angert seg, dette i strid mot [[Cyprianus]] og andre biskoper i Afrika og Asia. Erkebiskop Benson av Canterbury beskriver hendelseforløpet med ordene: «Stefan triumferte, og i ham triumferte kirken i Roma, så som det anstod henne». Opplysninger om Stefans innsats i dette [[dogmatikk|dogmatiske]] spørsmål finnes også i brev fra [[Dionysius av Alexandria]].
Fra begynnelsen av Stefans pontifikat ble han gjentatte ganger oppfordret av biskop Faustinus av [[Lyon]] til å iverksette tiltak mot biskop Marcianus av [[Arles]], som hadde sluttet seg til Novatianus' lære og derfor nektet å gi [[nattverd]] til botferdige frafalne (''lapsi''). Av årsaker som ikke lenger er kjent for historikere, gjorde ikke Stefan noe med dette, trass i påminnelser. Derfor søkte biskopene i [[Gallia]] seg til til Cyprianus, og bad ham skrive til paven. Dette gjorde Cyprianus, og hans brev er den eneste bevarte kilden om saken (''Epp''. lxix, lxviii). Cyprianus oppfordret Stefan om å ikke gjøre som sine forgjengere, som var blitt martyrer, men i stedet gi biskopene i Gallia i oppdrag å fordømme Marcianus, og å velge en annan biskop til å tre inn i dennes sted. Ettersom Cyprianus ikke tar opp spørsmålet igjen etter dette, er det formodningen at Stefan gjorde som han var blitt oppfordret til, og at Marcianus ble avsatt.
Saken med de spanske biskopene Martialus og Basilides var ytterligere noe som gjorde at Stefan hadde kontakt med Cyprianus. Disse spanske biskopar var blitt fordømte som ''libellatici'' for å ha fornektet troen, av de andre biskopene i deres provins. Til å begynne med erkjente de sin skyld, men senere vendte de seg til Roma, og villedet Stefan, som gjeninnsatte dem. Ettersom de hadde paven på sin side fikk de noen biskoper i provinsen med seg, men andre la da frem saken for Cyprianus. En [[synode]] av afrikanske biskoper tok opp saken, fornyet fordømmelsen av Martialus og Basilides, og oppfordret folk til å inngå i kommunion med deres ettertredere. Samtidig var synoden nøye med å poengtere at Stefan hadde handlet som han gjorde for att han var «langt unna, og uvitende om de sanne forhold i sakene» og derfor blitt lurt av Basilides.
Stefan var opptatt av å føre tradisjonen fra sine forgjengere videre angjeldende praktisk velgjørenhet og trosspørsmål. Han bistod derfor «alle provinser i Syria og Arabiae» med deres nødvendigheter.
På denne tid adskilte ikke presters klesdrakt under [[messw]]n fra de klæer som lekmenn bar, det være seg av materiale eller design. ''Liber Pontificalis'' angir at Stefan bestemte at den drakt som ble brukt til kirkelige oppdrag ikke skulle anvendes til hverdags.
Samme kilde gjør gjeldende at hans pontifiakt sluttet med at han led martyrdøden, men dette blir ofte betvilt. Han ble begravd i Calixtus' katakomber, hvorfra hans [[relikvier]] ble flyttet til et [[kloster]] som ble innstiftet til hans ære av pave Paulus I.
{{Pave|forgjenger= [[Lucius I]]|etterfølger=[[Sixtus II]]}}
| |||