Diadokene: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
MerlIwBot (diskusjon | bidrag)
Linje 9:
[[Fil:MacedonEmpire.jpg|thumb|left|Det makedonske riket ved Aleksanders død]]
 
Aleksander døde [[10. juni]] [[323 frf.Kr.]] i [[Babylon]] uten å ha utpekt noen etterfølger. Hans persiske dronning, [[Roxana]], var gravid, men det var selvfølgelig ingen garanti for at hun ville føde en gutt eller at barnet i det hele tatt ville leve opp. Aleksander etterlot seg også en sønn, [[Herakles (sønn av Aleksander)|Herakles]], men dennes mor [[Barsine]] var kun en konkubine slik at Herakles var i utgangspunktet utelukket som tronfølger. Den eneste andre gjenlevende mannlige medlemmet av det kongelige [[Argeadedynastiet]] var Aleksanders halvbror [[Filip III av Makedonia|Arrhidaios]]. Arrhidaios var imidlertid enten mentalt tilbakestående eller led av en annen mental lidelse som gjorde han permanent uskikket til regjere på egen hånd. Det var altså klart at noen utenfor kongefamilien måtte overta styringen.
 
De offiserene som var til stede i Babylon ved Aleksanders død ser ut til ha kommet sammen kort tid etter for å diskutere tronfølgen. Den mest innflytelsesrike av disse var uten tvil [[Perdikkas]]. I tillegg til å være en av Aleksanders syv [[livvakt]]er ([[gresk]] «somatophylakes») var han også «[[chiliarch]]», rikets høyeste embete nest etter kongen, og hadde mottatt Aleksanders signetring da denne lå på dødsleiet. Hans tilhengere inkluderte blant annet en annen av Aleksanders livvakter, [[Aristonous]], Perdikkas’ bror [[Alketas]] og svoger [[Attalos]], begge kommandanter i [[falanks]]en, [[Selevkos I Nikator|Selevkos]], en annen framtredende general, og Aleksanders sekretær, [[Eumenes]]. Blant de andre som var til stede kan nevnes de andre livvaktene, [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios]], [[Peithon]], [[Leonnatos]], [[Lysimakhos]] og [[Peukestas]], og admiralen [[Nearkhos]]. [[Meleagros]], en inntil da lite framtredende falankskommandant, skulle også få en viktig rolle.