Folkeavstemningen om Slesvig: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Karte Deutsch-Dänischer Krieg noGebietsveränderungen.svg|mini|Situasjonen etter [[Andre slesvigske krig]]]]

På første halvdel av [[1800-tallet]] hadde det oppstått en strid om hvorvidt Slesvig var tysk eller dansk. Språklig sett var området blandet mellom [[tysk]], [[dansk]] og [[frisisk]]. Statsrettslig sett påpekte man fra dansk side at [[hertugdømmet Slesvig]] var et gammelt dansk [[len]], mens man fra tysk side var imot alle forsøk på å knytte Slesvig tettere til kongeriket Danmark. En deling av Slesvig hadde allerede dengang blitt foreslått, men ble avvist både av den danske og tyske bevegelsen i Slesvig.<ref name=grenseforening2 />

I oktober [[1918]] var [[Det tyske keiserriket|Tysklands]] militære nederlag under [[første verdenskrig]] en realitet. Samme år hadde [[USAs president]] [[Woodrow Wilson]] fremlagt en 14-punkts fredsplan for [[Europa]]. Herunder inngikk blant annet prinsippet om folkenes selvråderett, dvs.det vil si at nasjonale mindretalmindretall skulle ha rett til å avgjøre hvilken stat de ville tilhøre. Den siste tyske regjeringen før den [[Novemberrevolusjonen|tyske revolusjonen i november 1918]] forsøkte å ordne grenseproblemet ved å tilby en avståelse av [[Haderslev Amt]]. Den danske [[Ministeriet Zahle II|regjeringen]] avslo med den begrunnelse at man ville avvente en fredsavtale. Regjeringen hadde fra den dansksinnede riksdagsmannen i [[den tyske riksdagen]] i [[Berlin]], [[H. P. Hanssen]], fått informasjon om at en ny tysk regjering kanskje ville være villig til å gå med på en større avståelse.

[[Versaillesfreden]] i [[1919]] bestemte at det skulle avholdes en [[folkeavstemning]] i Slesvig i to omganger, en i Nordslesvig og en i [[Mellomslesvig]]. De tyske myndighetene skulle rømme området til syd for linjen Slesvig-Husum, noe som imidlertid kun skjedde delvis i den sydlige delen. En internasjonal kommisjon bestående av medlemmer fra [[Frankrike]], [[England]], [[Norge]] og [[Sverige]] overtok administrasjonen, og franske tropper besatte området. Den internasjonale kommisjonen planla og gjennomførte avstemmingenavstemningen i to sonene.

[[ImageFil:Abstimmung-schleswig-1920.png|thumb|Folkeavstemningen i Slesvig [[1920]]]]

På grunn av den [[sosialdemokratisk]]-radikale danske regjerings solidaritet med den sosialdemokratiske regjeringen i Tyskland ble det tilføyet adskillige [[klausul]]er, som tillot den tyske siden å manipulere stemmetallene i sin favør. Dels fikk folk som hadde utvandret, og altså ikke lenger var bosatt i avstemmingssoneneavstemningssonene, lov til å delta. Dels fikk også bosettere &mdash; de tyskerne (embetsmenn og soldater) som var bosatt i Slesvig for å fjerne landets danske karakter, også lov til å stemme. Den første klausulen kunne teknisk sett sies å være til fordel for danskene også, ettersom mange danske hadde blitt drevet ut i forbindelsen med forfølgelsen av det danske mindretallet. Men ettersom hovedparten av disse, spesielt de fra andre sone, nå bodde i [[USA|Amerika]], mens utvandrede tyskere hovedsakelig vår å finne i [[Hamburg]] og andre tyske storbyer, var den reelt til tysk fordel.

AvstemmingenAvstemningen i Nordslesvig, i den såkalte første sone, ble avholdt den [[10. februar]] [[1920]], og det ble avgitt {{formatnum: 100760 }} stemmer, hvorav der var 74,86 % danske stemmer mot 25,14 % tyske. Av disse stemmene var imidlertid {{formatnum: 25000 }} avgitt av folk som ikke bodde i sonen, men {{formatnum: 5300 }} var avgitt av bosetterbosettere som hadde kommet til sonen etter [[1900]]. Sett bort i fra disse, slik at det kun var innfødte og bosettere fra før 1900 som var tellende, var det 81,46 % for Danmark og 18,54 % for Tyskland.

Man stemte ''en blokk'', d.v.s.det vil si flertallet i et udelt Nordslesvig skulle være avgjørende for statstilhørighet.

I andre sone i Mellemslesvig, hvor [[Flensborg]] lå, foregikk avstemmingenavstemningen den [[14. mars]] [[1920]]. Der ble det avgitt {{formatnum: 63524 }} stemmer, hvorav 19,84 % var for Danmark og 80,16 % var for Tyskland. Blant den innfødte befolkningen (fratrukket rundt {{formatnum: 25000 }} bosettere og utvandrere) var den danske delen noe større, 27,42 %. Spesielt rundt Flensborg gjorde tilstrømningen av stemmeberettigede fra Tyskland at den danske prosentandelen ble kunstig svekket.

I andre sone ble avstemmingenavstemningen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Mens en rekke landsbyer i andre sone hadde dansk flertall, tre på øya [[Föhr]], til tross for de pro-tyske klausulene, kunne imidlertid ingen kommune i sin helhet vise til dansk flertall.

I Danmark var det stor glede over foreningen med Nordslesvig. Men i dansksinnede kretser var det utilfredshet med at Flensborg ikke kom med til Danmark &mdash; blant annet fordi det tyske resultatet var oppnådd ved at {{formatnum: 24612 }} av de {{formatnum: 64524}} stemmene i andre sone var blitt avgitt av tyske bosettere og folk som ikke lenger bodde i området. Man argumenterte med at tilvandring hadde endret flertallet i byen som ennå hadde dansk flertall ved riksdagsvalget i [[1876]], og at byen sammen med resten av Slesvig ikke hadde fått den avstemmingenavstemningen Prahafredens paragraf fem hadde lovet. I tillegg var en del av de danske beboerenebeboerne utvandret til USA, som en følge av besettelsen. Flensborg-bevegelsens protester og generell sosial urolighet førte til at kongen avskjediget regjeringen, hvilket utløste [[Påskekrisen|Påskekrisen i 1920]].

[[FileFil:Genforeningssten Koldingvej.JPG|thumb|Minnestein reist umiddelbart syd for den gamle grensen, hvor de "«hjemvendte"» sønderjyder hilste kongen, da han kom ridende på sin hvite hest]]

Gjenforeningsdagen [[15. juni]], og avstemmingsdagenavstemningsdagen [[10. februar]], feires fremdeles av dansksinnede i Sønderjylland.

== KilderPropagandaplakater ==

<ref name=grenseforening2>{{Kilde www|url=http://graenseforening.dk/artikel.php?id=21305|tittel=«Genforeningshåb» eller international dimension?|utgiver=[[Grænseforeningen]]|besøksdato=2009-11-25|språk=dansk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name=runeberg>{{Kilde www|url=httphttps://runeberg.org/salmonsen/2/26/0275.html|tittel=''Danmark''|utgiver=''«Salmonsens konversationsleksikon»''|språk=dansk|besøksdato=2009-11-25}}</ref>

<ref name=grenseforening3>{{Kilde www|url=http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3618|tittel=Afstemningszoner|utgiver=Grænseforeningen|besøksdato=2009-11-25|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927203513/http://graenseforeningen.dk/artikel/3618|arkivdato=2007-09-27}}</ref>

<ref name=grenseforening>{{Kilde www|url=http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3719|tittel=Genforeningsdag|utgiver=Grænseforeningen|besøksdato=2009-11-25|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110524151446/http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3719|arkivdato=2011-05-24}}</ref>

* [http://www.graenseforeningen.dk/gallery/afstemningsplakater Grenseforeningens galleri]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} over danske og tyske avstemmingsplakateravstemningsplakater