Napata: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Korrektur |
<>kat |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Infoboks geografi}}
[[Fil:Kushite necklace spacer.jpg|thumb|Napatansk halssmykke i gull. Innskriften er egyptiske [[hieroglyf]]er.]]
[[Fil:Jebel_barkal_rock.jpg|thumb|Restene av Amun-tempelet, ved foten av [[Gebel Barkal]]]]
'''Napata''' var en by på [[Nilen]]s vestbredd, ca. 400 km nord for [[Khartoum]], hovedstaden i [[Sudan]]. Napata eksisterte mellom
==Napata grunnlegges==
Egypt hadde siden de eldste dynastiene vært interessert i Nubia, på grunn av gullet i området. Egypterne tok etterhvert kontroll over området, og utbredte sin kultur.
I [[1075 f.Kr.]] hadde øverstepresten for [[Amun]] i [[
Rundt 750 f.Kr. var Napata et velutviklet og stabil bysamfunn, mens Egypt fremdeles var ustabilt. Det gjorde det mulig for kong Kasha å angripe Øvre Egypt. Kushriket hersket over Øvre Egypt i et århundre, og over hele Egypt i 57 år, som det [[25. egyptiske dynasti]].
Rad 12 ⟶ 13:
Kulturelt sett var Napata were inspirert av Egypt. Malerier, skrift og andre kulturuttrykk var egyptisk preget. Gravferdsskikkene var egyptiske, og det samme var de religiøse skikkene forøvrig. Den viktigste guddommen var Amun, hvis tempel lå ved foten av [[Gebel Barkal]], nubiernes hellige fjell.
== Napata falmer ==
Rundt 300 f.Kr. førte antiegyptiske stemninger til at Napata begynte å utvikle en selvstendig kulturell identitet. Samtidig svant Egypts makt (se [[Senepoken i Egypt]]), slik at Napatas økonomiske rolle ble svekket. Fremtiden lå i byen [[Meroë]], sørøst for Napata, i et område som var rikt på [[jern]], fremtidens mineral. Etterhvert ble Meröe hovedstad i Kush.
== Litteratur ==
* ''Napata.'' I: Hans Bonnet: ''Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte.'' 3. unveränderte Auflage. Nikol, Hamburg 2000, ISBN 3-937872-08-6, S. 505f.
* Angelika Lohwasser: ''Aspekte der napatanischen Gesellschaft : archäologisches Inventar und funeräre Praxis im Friedhof von Sanam'' (= ''Denkschriften der Gesamtakademie, Österreichische Akademie der Wissenschaften.'' Nr. 67). Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 2012, ISBN 978-370-01700-3-7.
* Rudolf Fischer: ''Die schwarzen Pharaonen. Tausend Jahre Kunst der ersten innerafrikanischen Hochkultur.'' Lizenzausgabe. Pawlak, Herrsching 1986, ISBN 3-88199-303-7, S. 153–158.
* ''Napata.'' I: Wolfgang Helck, Eberhard Otto: ''Kleines Lexikon der Ägyptologie.'' 4. überarbeitete Auflage. Harrassowitz, Wiesbaden 1999, ISBN 3-447-04027-0, S. 198.
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Afrikas historie]]
[[Kategori:Byer i Sudan]]
[[Kategori:Bosetninger ved Nilen]]
| |||