Fluffejakke

Høstfarger, ass!

Jeg har strikket og strikket for å rekke naturens deadline, når høstfargene flammer over trærne, og det er farger overalt. Alle bladene kjører ekstra med alt, og det gnistrer. Og plutselig har alle bladene falt av trærne, og vi er rett i minimalistsesongen.

Men før hvitt og brunt og grått slår inn,så rakk jeg å bli ferdig med den lange, fluffy jakka til dattera, sånn at jeg fikk tatt bilder i alle bladene. Puh! Jeg var motarbeidet en stund av en ermekonspirasjon, men klarte rekke opp det ene ermet som kranglet, og rettet opp.




Knappesamlinga mi hinter om at knepping burde vært tingen, men akkurat nå kjører vi trendy uten lukking, for sånne jakker bruker man stort sett åpne, eller graver hendene dypt nedi lommene, og og trekker den litt rundt seg. Et belte kan brukes, hvis behov.




Lommene er strikket i dobbel tråd silkemohair, så de lyser opp som ekstra rosa inni, men resten av jakka er strikket i en tråd nøstebarnull og en tråd silkemohair. Den nederste kanten og ermekantene har fått en lang ribbekant ,med 1 rett, 1 vrang i 1 omg, og 1 omg rett, så kanten ruller ikke, men trekker seg heller ikke så veldig sammen. Pent.

Jeg brukte Ann Budds bok, Strikkerens håndbok i ovenfra og ned-strikking, for den har gode basismønstre for barn og voksen til mange ulike typer garn. Genial bok når du har garnet klart, og en ide om hva du skal strikke, men vil slippe å regne på proporsjonene selv. Jeg bruker den som utgangspunkt ofte, kan anbefales. Lang jakke sto feks ikke i boka, men det er jo bare å strikke videre.

Og rosa fluff veier ikke så mye, 260 gram totalt, så det er en lettvekter av en langjakke.

Godt fornøyd med denne! Og hun er fornøyd med at fotoshooten er over, for den var bikkjekaldt i vinden, og mohairjakker er ikke så veldig vindtette. Godt at hun kunne låne Camomillesjalet mitt, og hadde fått nytt Klompelompeullskjørt fra mormor. Ørlite ergelig om hun blir forkjøla fordi mora insisterer på strikkebilder. Et hardt liv, å være strikkers barn.

Pusefløff

Når man er igang med ørkenvandringen med å strikke jakke til seg selv, så trenger man noen små oppmuntringsprosjekt ved siden av, sånn at hjernen fortsetter å tro at det går an å bli ferdig med strikketøy, og at det ikke skal holde på i all evighet.

Dette er et sånt.

Jeg kjøpte nye knapper til hverdagsjakka hos Marte Helgetun, og for å forsvare portoen for bare knapper, så slang jeg på litt garn til en liten bolero jeg hadde tenkt å strikke i gave. Passende nok var det en bolero fra Marte Helgetuns nye bok, Strikk til barn, sjarm i hver maske. 



Modellen er superenkel, strikket med en tråd Soul og Air fra Dreamlineserien til Du store Alpakka, noe som gir en utrolig fluffy og lett resultat, og med heklede kanter med Sky fra samme serie.



Dreamline Soul er et garn som det ser ut som det er fingerheklet som en kjede, og det er tråden du strikker med. Det gjør garnet fullt av luft, og at det er veldig lett og luftig til å strikkes på pinne 4. Hexa fra Du Store alpakka har lignende struktur på tråden, og det er også et garn jeg skulle brukt litt mer. Eneste er at Soul har litt mye nylon i seg til naturmaterialepuristen Merete, (68 % babyalpakka, 32% nylon), men ok, en gang i blant må prinsippene vike.



Og i serien Merete-gjør-ting-hun-ikke-tror-hun-kan: hekle viftekant på alle kantene!
Jeg slo opp i hekleoppslagsverket mitt, Helt enkel hekling, for å sjekke hva i alle dager halvstaver, fastmasker og kjedemasker var. Sånn i ettertid bladde jeg gjennom Strikk til barn -sjarm i hver maske, og oppdaget at det var et teknikkapittel bakerst. Ahem...

Litt krampe i fingrene etterpå, men det har enten med heklenåla å gjøre, eller at jeg ikke er så veldig god.

 

Særs søtt med viftekanter og pusemykt garn, men det er en fin avveksling til hverdagsjakker.
Fireåringen stilte opp på modelloppdrag, og fikk den på, (til tross for at den er str 2 år), og la inn bestilling på en til seg selv. Sjansen er stor, siden det ble mye garn igjen. Hvite klær er ikke så innmari praktisk til to- eller fireåringer, men alle klær kan ikke være goretexflekkfrivindtettpraktiske.

 

Faktaboksen:
Drømmebolero fra Marte Helgetuns Strikk til barn; sjarm i hver maske.
Str 2 år, pinne 4. Det gikk med litt over ett nøste Soul, et halvt nøste Sky og nesten ett nøste Air.

Og hva synes jeg om boka?
Søte, klassiske plagg. Greie forklaringer, særlig likte jeg diagrammet som forklarer hvor du er på plagget underveis i oppskriften. Enkle snitt.
Jeg synes aldersspranget 1-6 år er litt smått, men ok, det er tydeligvis det som er standard i strikkebøker for tiden. (Og jeg har barn som er på vei ut av den størrelsen, sikkert derfor jeg irriterer meg)
Jentekjolene synes jeg stort sett er litt vel enkle, og mange av tunikaene har kort arm, noe jeg nok ville endret, siden jeg synes varme plagg stort sett funker bedre når de varmer armene også. men det er en smakssak.
Genserne er fine og unisex, og jeg liker at ermene ser påsydd ut, men at de er strikket fra skulder og ned.
Fine bilder som viser plaggene.
En fin bok til samlingen, altså.