Det er kun tillatt å drive fangst av de viltarter, og med de feller og krav som står oppført i vedlegg 1.
Ved fangst av gaupe og jerv kreves i tillegg tillatelse fra statsforvalteren i samsvar med vedlegg 2. Feller godkjent for gaupe og jerv skal stenges etter at lovlig fangsttid for arten er slutt. En felle som er godkjent av statsforvalteren for gaupe eller jerv kan ikke i samme fangstsesong brukes til fangst av andre viltarter.
Den som bruker feller som fanger viltet levende skal føre tilsyn med fellen hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
I tillegg til tilsyn etter første ledd, skal det ved fangst av villsvin, gaupe og jerv også benyttes elektronisk fellevarsling som varsler bruker ved fangst. Statsforvalteren kan gjøre unntak fra kravet om fellevarsling når det på grunn av dårlig dekning benyttes fysisk og ikke elektronisk tilsyn.
Den som bruker feller som avliver viltet, skal føre tilsyn med fellen minst en gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype, skal føre tilsyn med snarene minst hver andre dag.
Viltarter som er fanget som bifangst skal straks slippes fri dersom arten ikke er tillatt fanget i feller som fanger viltet levende, dersom det er utenfor lovlig fangsttid for viltarten eller hvis gaupe og jerv har gått i felle som ikke er godkjent av statsforvalteren til fangst av disse artene. Villsvinsugge som har diende unger skal også slippes fri. Eventuelle fangede villsvinunger kan avlives.
Fanget lovlig vilt skal avlives umiddelbart. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.
Gaupe, jerv, rødrev, grevling, mårhund, vaskebjørn og villmink som er fanget i felle kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR.
Avliving av villsvin skal skje med skytevåpen. Ved bruk av rifle skal kaliber og ammunisjon godkjent for jakt på rådyr benyttes. Ved bruk av hagle skal det benyttes fyllingskule/slugs.
Feller som ikke er tillatt eller som ikke er utplassert eller merket i samsvar med § 30–§ 32, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet. Grunneier som fjerner slike feller skal straks melde fra til politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.
Vedlegg 1. Arter det kan drives fangst på og tillatte feller
Vedlegget inneholder en liste over hvilke feller som er tillatt for den enkelte art. Vedlegget skiller mellom feller som fanger viltet levende og feller som avliver viltet. Generelle tilleggskrav for de ulike felletypene er beskrevet for hver funksjonsmåte.
Feller som fanger viltet levende
Feller som fanger viltet levende skal innvendig i fellens fangstrom inklusive fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Dette kravet gjelder ikke fangstbur.
Fangstbur av netting er tillatt til fangst av grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære. Fangstburenes størrelse skal være tilpasset arten fangsten er rettet mot.
Liste over tillatte feller som fanger viltet levende
Grevling
Värmlandsk tunnelfelle
Smålandsk revefelle
Fangstbur
Nyåkersfellen
Øster-Malmafellen
Rødrev
Värmlandsk tunnelfelle
Nyåkersfellen
Smålandsk revefelle
Øster-Malmafellen
Mårhund
Värmlandsk tunnelfelle
Smålandsk revefelle
Fangstbur
Nyåkersfellen
Øster-Malmafellen
Vaskebjørn
Värmlandsk tunnelfelle
Smålandsk revefelle
Fangstbur
Nyåkersfellen
Øster-Malmafellen
Gaupe
Värmlandsk tunnelfelle
Jervbås
Jerv
Jervbås
Villsvin
Sinkabirum Kombi
Sinkabirum modifisert
Söderberg
Panthera Enkel
Panthera multitrap 7,5
Panthera multitrap 14
Pantera multitrap 30
Villmink
Fangstbur
Ravn, kråke og skjære
Fangstbur
Feller som avliver viltet
Slagfeller skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium eller nakke, eller som et sakseslag mot dyrets kranium eller nakke.
Felletyper som kun har slagmekanisme, skal monteres i kasser.
Feller som plasseres på bakken eller under 2 meter fra bakken eller fast snødekke skal plasseres i kasser. Diameter på åpningen skal ikke være større enn 70 mm for villmink, 35 mm for røyskatt, og ikke større enn 90 mm for mår. Slagmekanismen skal plasseres minimum 30 cm fra åpningen.
Slagfeller til bever og bisamrotte skal plasseres under vann.
Rypesnarene skal lages av ståltråd (0.2–0.3 mm). Trådlengden skal være minimum 36 cm før øynene vris.
Liste over tillatte feller som avliver viltet
Bever
Coni-bear 330-2
Belisle 330
B.M.I. BT 300
Bridger 330
Duke 280
Duke 330
LDL C280
LDL C280 magnum
LDL C330
LDL C330 Magnum
Bẃlisle Super X 280
Bẃlisle Super X 330
B.M.I. 280 Body Gripper
B.M.I. 330 Body Gripper
Rudy 280
Rudy 330
Sauvageau 1000-11F
Sauvageau 2001-8
Sauvageau 2001-11
Sauvageau 2001-12
Woodstream Oneida Victor Conibear 280
Woodstream Oneida Victor Conibear 330
Bisamrotte
LDL B120 Magnum
Bélisle Super X 110
Bélisle Super X 120
B.M.I. 120 Body Gripper
B.M.I. 120 Body Gripper Magnum
B.M.I. 126 Body Gripper Magnum
Bridger 120
Bridger 120 Magnum Bodygripper
Bridger 155 Magnum Bodygripper
LDL B120
LDL B120 Magnum
Oneida Victor Conibear 110-3 Stainless Steel
Oneida Victor Conibear 110-3 Magnum Stainless Steel
Oneida Victor 120 Stainless Steel
Oneida Victor Conibear 120-3 Stainless Steel
Oneida Victor Conibear 120-3 Magnum Stainless Steel
Rudy 110
Rudy 120
Rudy 120 Magnum
Sauvageau 2001-5
Sauvageau C120 Magnum
Woodstream Oneida Victor Conibear 110
Woodstream Oneida Victor Conibear 120
Mår
Aasbøfella
Trapper, mår 90
Trapper, mår 180
Kirunafällan, modifisert
Lazzefällan, mår (tg)
Lazzefällan, mink (tg)
Dørarpsfällan
Trapper mink 90
Trapper mink 180
Ihjäl mår
Ihjäl mink
Gävleborgsfällan mår
Gävleborgsfällan mink
Le-Ho-fällan
Vålsjöfällan
Belisle Super X 120
Belisle Super X 160
Syningfella
LDL B120 Magnum
LDL B160 Magnum
KP-120
MB.M.I. 126 Magnum Body Gripper
Koro no 1
Koro no 2
Northwoods 155
Oneida Victor Conibear 120-3 Magnum Stainless steel
Rudy 120 Magnum
Rudy 160 Plus
Sauvageau C120 Magnum
Sauvageau 2001-5
Sauvageau 2001-6
Fallstokk
Mink
Syningfella
Aasbøfella
Trapper, mår 90
Trapper, mår 180
Ihjäl mår
Ihjäl mink
Gävleborgsfällan mår
Gävleborgsfällan mink
Le-Ho-fällan
Slagfälla M/KJ
Vålsjöfällan
Oneida Victor Conibear 120-3 Magnum
Stainless steel
Rudy 120 Magnum
Sauvageau C120 Magnum
Sauvageau 2001-5
Kirunafällan, modifisert
Dørarpsfällan
Trapper mink 90
Trapper mink 180
LDL B120 Magnum
Goodnature A18 Mink Trap
Mink-killer
Belisle Super X 120
KP-120
Koro no 1
Koro no 2
Røyskatt
Bélisle Super X 110
Bélisle Super X 120
B.M.I 60
B.M.I. 110 Magnum
B.M.I 120 Body Gripper Magnum
B.M.I 126 Body Gripper Magnum
Bridger 120
Bridger 120 Mag Bodygripper
Bridger 155 Mag Bodygripper
DOC 150
DOC 200
Fenn Vermin trap IV
Fenn Vermin trap VI
Koro Muskrat Trap
Koro Rodent Trap
Koro Large Rodent Double Spring
LDL B120 Magnum
Ouell 411-180
Ouell 3-10
Ouell RM
Rudy 120 Magnum
Sauvageau C120 Magnum
Sauvageau C120 Reverse Bend
Sauvageau 2001-5
Triple M
Victor Rat Trap
WCS Tube Trap Int'l
WCS SHORTY Tube Trap
Woodstream Oneida Victor Conibear 110
Woodstream Oneida Victor Conibear 120
Syningsfella Røyskatt
Lirype og fjellrype
Rypesnare
Nytt vedlegg 2 til forskriften:
Vedlegg 2. Godkjenning av feller til gaupe og jerv
Feller til fangst av gaupe og jerv skal være godkjent av statsforvalteren før den tas i bruk, jf. § 31. Tillatelsen skal gjelde for den enkelte felle og kan gis i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling på gaupe, og lisensfelling på jerv. Tillatelsen kan gis for inntil 5 år.
Krav til feller for fangst av gaupe
Til fangst av gaupe kan statsforvalteren tillate Värmlandsk tunnelfelle, eller felle som er konstruert og virker på samme måte, og Jervbås. Felle til fangst av gaupe skal innvendig i fellens fangstrom, inklusive fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Tegninger for konstruksjon av slike feller finnes på www.miljodirektoratet.no.
Krav til feller for fangst av jerv
Til fangst av jerv kan statsforvalteren kun godkjenne Jervbås som er bygd i henhold til følgende tegning og krav:
Ved bruk av Jervbås skal det benyttes bås med toppluke som faller ned. Det skal ikke benyttes bås med fall-lem i enden da denne type bås er mer utsatt for rømming.
Materialet i båsen skal være av bjørk, gran eller furu. Båsen skal enten laftes, eller det kan benyttes gjengestål for å skru stokkene sammen. Det er forbudt å bruke metalldeler inne i båsen. Jervbås kan lages enten i rundstokk eller med plank:
1.
Ved bruk av rundstokk skal dimensjonen på trestokkene være minst 15 cm i diameter ved bruk av bjørk, mens den ved bruk av gran eller furu skal være minst 20 cm i diameter. For å hindre rømming skal veggene inne i fella være dekket med et heldekkende og solid materiale, for eksempel plater eller planker.
2.
Ved bruk av plank skal dimensjonen være minst 7,5 x 20 cm (3′ x 8′). Materialet skal være renskåret slik at veggene blir tilnærmet glatte og det blir minimalt med lysgjennomstrømming mellom stokkene. Det er ikke krav om heldekkende og solid materiale inne i båsen. Kravet om 20 cm bredde på planken er for å minimere antallet horisontale skjøter inne i båsen.
De innvendige målene på Jervbåsen skal være minst 150 cm i lengde, minst 75 cm i bredde og minst 80–90 cm i høyde.
Luken i båsen skal være konstruert på en slik måte at den låses tilstrekkelig etter at jerven er gått inn i båsen. Lokket skal være festet i bakkant (figur 1 og 2), og skal veie minimum 30 kg. Hvis vekten av lokket er mindre må det legges på tyngde. Lokket er forbundet til en vektstang med en wire (wire 1). Utløseren er plassert i vektstangas bakre ende (figur 1 og 4). En forlenget stokk på begge sider av fellen boltes fast til en tverrstokk som det festes en spiker eller noe lignende i (figur 4). Åtet blir festet i en ny wire som er trukket ut av kassen og inn på spikeren (wire 2). Deretter trekkes en tredje wire fra vektstanga og ned på spikeren (wire 3). Tyngden fra vektstanga vil da holde åte-wiren på plass. Når jerven drar åtet til seg vil åte-wiren bli dratt av spikeren og samtidig frigjøre wiren fra vektstanga. Vektstanga vil da gå opp og fellelokket låses. Dette skjer på grunn av lokkets tyngde.
Det er en fordel å benytte en glatt og sterk silkewire. Det er også en fordel å beskytte utløsermekanismen mot vær og vind. Den kan for eksempel bygges inn i en solid kasse som en forlengelse av fangstrommet.
Plassering
I tillatelsen skal plassering av felle til gaupe og jerv kartfestes med UTM-koordinater, slik at fellen kan gjenfinnes. Feller skal ikke tillates i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, jf. § 30.
Tilsyn og fellealarm
Ved bruk av felle til gaupe og jerv skal det føres tilsyn med fellene hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
Det skal ved all fangst av gaupe og jerv benyttes elektronisk fellealarm uavhengig av tilsynsmåte, jf.§ 33. I områder med dårlig dekning kan statsforvalteren gjøre unntak fra dette kravet i tillatelsen når tilsynet er fysisk og ikke elektronisk.
Vilkår
•
Statsforvalteren skal informere kommunen om tillatelser som gis.
•
Feller som brukes under lisensfelling krever i tillegg grunneiers tillatelse.
Kontroll
Statsforvalteren kan føre kontroll på stedet, om fellen er konstruert og utplassert i henhold til tillatelsen før fangsten starter. Slik kontroll kan utføres av politiet, Statens naturoppsyn eller lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.
Rapportering etter endt fangst
Statsforvalteren kan ved behov stille krav om at bruker av felle skal rapportere til statsforvalteren og kommunen om opplysninger fra fangstperioden.
Nytt vedlegg 3 til forskriften:
Vedlegg 3. Elektronisk tilsyn med feller som fanger viltet levende
Følgende regler gjelder for alt elektronisk tilsyn av feller som fanger viltet levende:
Det må benyttes kamera som enten sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld, eller som filmer fellen kontinuerlig. Dato og tidspunkt skal framgå av bilder eller film.
Kameraet må stilles slik at man ser om fellen er åpen eller lukket, og kan identifisere hvilke dyr som går inn i fellen.
For kamera som ikke filmer kontinuerlig, skal det også kunne sendes bestilling til kameraet slik at det tar bilde av fellen og sender det til fangstpersonen.
Ved teknisk svikt med kamera, eller med fellealarm ved fangst av villsvin, gaupe og jerv, skal det umiddelbart gjøres fysisk tilsyn med fellen.
Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne framvises på forespørsel fra naturoppsynet.
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 24. november 2023 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592.
I
I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst gjøres følgende endringer:
§ 5 siste punktum skal lyde:
For fangst av villsvin, gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år.
Ny § 30 skal lyde:
§ 30.Bruk av feller
Fangst kan bare drives innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder for arten.
Den som utøver fangst skal innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som fellene er tillatt for, jf. § 31.
Feller skal ikke plasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.
Det er ikke tillatt å bruke levende dyr eller lydavspillinger for å lokke viltet inn i feller.
Ny § 31 skal lyde:
§ 31.Tillatte feller
Det er kun tillatt å drive fangst av de viltarter, og med de feller og krav som står oppført i vedlegg 1.
Ved fangst av gaupe og jerv kreves i tillegg tillatelse fra statsforvalteren i samsvar med vedlegg 2. Feller godkjent for gaupe og jerv skal stenges etter at lovlig fangsttid for arten er slutt. En felle som er godkjent av statsforvalteren for gaupe eller jerv kan ikke i samme fangstsesong brukes til fangst av andre viltarter.
Ny § 32 skal lyde:
§ 32.Merking av feller
Feller skal være synlig merket med brukerens navn og telefonnummer. Dette kravet gjelder ikke rypesnarer.
Ny § 33 skal lyde:
§ 33.Krav om tilsyn
Den som bruker feller som fanger viltet levende skal føre tilsyn med fellen hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
I tillegg til tilsyn etter første ledd, skal det ved fangst av villsvin, gaupe og jerv også benyttes elektronisk fellevarsling som varsler bruker ved fangst. Statsforvalteren kan gjøre unntak fra kravet om fellevarsling når det på grunn av dårlig dekning benyttes fysisk og ikke elektronisk tilsyn.
Den som bruker feller som avliver viltet, skal føre tilsyn med fellen minst en gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype, skal føre tilsyn med snarene minst hver andre dag.
Ny § 34 skal lyde:
§ 34.Håndtering av fanget vilt
Viltarter som er fanget som bifangst skal straks slippes fri dersom arten ikke er tillatt fanget i feller som fanger viltet levende, dersom det er utenfor lovlig fangsttid for viltarten eller hvis gaupe og jerv har gått i felle som ikke er godkjent av statsforvalteren til fangst av disse artene. Villsvinsugge som har diende unger skal også slippes fri. Eventuelle fangede villsvinunger kan avlives.
Fanget lovlig vilt skal avlives umiddelbart. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.
Gaupe, jerv, rødrev, grevling, mårhund, vaskebjørn og villmink som er fanget i felle kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR.
Avliving av villsvin skal skje med skytevåpen. Ved bruk av rifle skal kaliber og ammunisjon godkjent for jakt på rådyr benyttes. Ved bruk av hagle skal det benyttes fyllingskule/slugs.
Ny § 35 skal lyde:
§ 35.Fjerning av ulovlige feller
Feller som ikke er tillatt eller som ikke er utplassert eller merket i samsvar med § 30–§ 32, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet. Grunneier som fjerner slike feller skal straks melde fra til politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.
§ 36 oppheves.
Nåværende § 37–§ 41 blir § 36–§ 40.
Nytt vedlegg 1 til forskriften:
Vedlegg 1. Arter det kan drives fangst på og tillatte feller
Vedlegget inneholder en liste over hvilke feller som er tillatt for den enkelte art. Vedlegget skiller mellom feller som fanger viltet levende og feller som avliver viltet. Generelle tilleggskrav for de ulike felletypene er beskrevet for hver funksjonsmåte.
Feller som fanger viltet levende
Feller som fanger viltet levende skal innvendig i fellens fangstrom inklusive fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Dette kravet gjelder ikke fangstbur.
Fangstbur av netting er tillatt til fangst av grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære. Fangstburenes størrelse skal være tilpasset arten fangsten er rettet mot.
Liste over tillatte feller som fanger viltet levende
Grevling
Rødrev
Mårhund
Vaskebjørn
Gaupe
Jerv
Villsvin
Villmink
Ravn, kråke og skjære
Feller som avliver viltet
Slagfeller skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium eller nakke, eller som et sakseslag mot dyrets kranium eller nakke.
Felletyper som kun har slagmekanisme, skal monteres i kasser.
Feller som plasseres på bakken eller under 2 meter fra bakken eller fast snødekke skal plasseres i kasser. Diameter på åpningen skal ikke være større enn 70 mm for villmink, 35 mm for røyskatt, og ikke større enn 90 mm for mår. Slagmekanismen skal plasseres minimum 30 cm fra åpningen.
Slagfeller til bever og bisamrotte skal plasseres under vann.
Rypesnarene skal lages av ståltråd (0.2–0.3 mm). Trådlengden skal være minimum 36 cm før øynene vris.
Liste over tillatte feller som avliver viltet
Bever
Bisamrotte
Mår
Mink
Røyskatt
Lirype og fjellrype
Nytt vedlegg 2 til forskriften:
Vedlegg 2. Godkjenning av feller til gaupe og jerv
Feller til fangst av gaupe og jerv skal være godkjent av statsforvalteren før den tas i bruk, jf. § 31. Tillatelsen skal gjelde for den enkelte felle og kan gis i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling på gaupe, og lisensfelling på jerv. Tillatelsen kan gis for inntil 5 år.
Krav til feller for fangst av gaupe
Til fangst av gaupe kan statsforvalteren tillate Värmlandsk tunnelfelle, eller felle som er konstruert og virker på samme måte, og Jervbås. Felle til fangst av gaupe skal innvendig i fellens fangstrom, inklusive fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Tegninger for konstruksjon av slike feller finnes på www.miljodirektoratet.no.
Krav til feller for fangst av jerv
Til fangst av jerv kan statsforvalteren kun godkjenne Jervbås som er bygd i henhold til følgende tegning og krav:
Ved bruk av Jervbås skal det benyttes bås med toppluke som faller ned. Det skal ikke benyttes bås med fall-lem i enden da denne type bås er mer utsatt for rømming.
Materialet i båsen skal være av bjørk, gran eller furu. Båsen skal enten laftes, eller det kan benyttes gjengestål for å skru stokkene sammen. Det er forbudt å bruke metalldeler inne i båsen. Jervbås kan lages enten i rundstokk eller med plank:
De innvendige målene på Jervbåsen skal være minst 150 cm i lengde, minst 75 cm i bredde og minst 80–90 cm i høyde.
Luken i båsen skal være konstruert på en slik måte at den låses tilstrekkelig etter at jerven er gått inn i båsen. Lokket skal være festet i bakkant (figur 1 og 2), og skal veie minimum 30 kg. Hvis vekten av lokket er mindre må det legges på tyngde. Lokket er forbundet til en vektstang med en wire (wire 1). Utløseren er plassert i vektstangas bakre ende (figur 1 og 4). En forlenget stokk på begge sider av fellen boltes fast til en tverrstokk som det festes en spiker eller noe lignende i (figur 4). Åtet blir festet i en ny wire som er trukket ut av kassen og inn på spikeren (wire 2). Deretter trekkes en tredje wire fra vektstanga og ned på spikeren (wire 3). Tyngden fra vektstanga vil da holde åte-wiren på plass. Når jerven drar åtet til seg vil åte-wiren bli dratt av spikeren og samtidig frigjøre wiren fra vektstanga. Vektstanga vil da gå opp og fellelokket låses. Dette skjer på grunn av lokkets tyngde.
Det er en fordel å benytte en glatt og sterk silkewire. Det er også en fordel å beskytte utløsermekanismen mot vær og vind. Den kan for eksempel bygges inn i en solid kasse som en forlengelse av fangstrommet.
Plassering
I tillatelsen skal plassering av felle til gaupe og jerv kartfestes med UTM-koordinater, slik at fellen kan gjenfinnes. Feller skal ikke tillates i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, jf. § 30.
Tilsyn og fellealarm
Ved bruk av felle til gaupe og jerv skal det føres tilsyn med fellene hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
Det skal ved all fangst av gaupe og jerv benyttes elektronisk fellealarm uavhengig av tilsynsmåte, jf.§ 33. I områder med dårlig dekning kan statsforvalteren gjøre unntak fra dette kravet i tillatelsen når tilsynet er fysisk og ikke elektronisk.
Vilkår
Kontroll
Statsforvalteren kan føre kontroll på stedet, om fellen er konstruert og utplassert i henhold til tillatelsen før fangsten starter. Slik kontroll kan utføres av politiet, Statens naturoppsyn eller lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.
Rapportering etter endt fangst
Statsforvalteren kan ved behov stille krav om at bruker av felle skal rapportere til statsforvalteren og kommunen om opplysninger fra fangstperioden.
Nytt vedlegg 3 til forskriften:
Vedlegg 3. Elektronisk tilsyn med feller som fanger viltet levende
Følgende regler gjelder for alt elektronisk tilsyn av feller som fanger viltet levende:
II
Forskriften trer i kraft 1. april 2024.