Viser innlegg med etiketten syrinhortensia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten syrinhortensia. Vis alle innlegg

onsdag 2. september 2026

Blomstring i september

Blomstringen er jo på hell, men plutselig kommer det nye stauder og roser, og så har den ikke gitt helt opp allikevel. 

Blodslireknen har jo storhetstiden sin nå, både denne rosa, og de røde, og forsåvidt også dvergene, selv om de har blomstret en stund. Den hvite rosen bak heter White Cover, den har blomstret lenge. 

Det går kanskje ikke an å si at Aeoniumen blomstrer, men det ser i hvert fall sånn ut. En fantastisk plante. Jeg har den både under tak og under åpen himmel, begge deler går fint. Overvintrer inne i stuen. 

Skyggebedet domineres nå av en stor syrinhortensia og klatrerosen New Dawn. Tauet fant jeg på en spasertur etter en storm, Hald måtte bære det hjem, det er skikkelig tungt. Nå har det fått en ny plass å henge.
 
De klarer seg godt her, selv om det blir mye skygge. Veggen bak tilhører utestuen. 

Denne rosen kommer sent, men godt. Crown princess Margareta heter hun. 

Juliarosen får ikke mange blomster, men de som kommer er veldig delikate. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, rosen Viking har gått fra å være en markdekker til å bli en klatrer, jeg liker den veldig godt, og storkenebben under dekker allikevel bakken. 

Strandkattehalen er en sen staude, og så et spørsmål; den lyserøde har fulgt med fra et planteloppemarked for noen år siden, noen snakket om en plante som lignet veldig, og som de sa var Såpeurt, noen som vet om det stemmer?

På mandag var jeg forresten og snakket om drivhuset mitt hos et lokalt hagelag, veldig hyggelig. Framover håper jeg å få gjort en del i hagen, blant annet har jeg noen Laurbærhegg (Etna), som må klippes. De skal visstnok bare bli to meter, men jeg tror mine er tre, der de står midt i vinden. 
Ha en fortsatt fin uke.

søndag 2. februar 2025

Busker og trær i hagen

Jeg syns det er kjekt å ha busker og trær, og gjerne de som gir litt høyde, i hagen. Her kommer litt bilder fra fjoråret. 

Denne syrinhortensiaen har vært flyttet litt rundt, men ser ut til å trives godt her i skyggebedet på østsiden, der den får mer og mer sol etter hvert som den vokser seg større. Bildet er fra august.

Fagerbusken vokser ved parkeringsplassen, og må stadig stusses, den ble mye større enn jeg trodde. I bakgrunnen Svart hyll til venstre og en vintergrønn busk til høyre. Dette og de neste bildene er alle fra juni. 

Ved grensen i sør vokser det busker på rekke og rad, Stjernetopp (nærmest) er en skikkelig insektsmagnet. En vintergrønn busk midt mellom klokkebuskene, og lengst borte plommetreet og så naboens hyll.

Stjernetoppen fra andre siden, foran Peon. 

Klokkebuskene (her nærmest den røde) stod her da vi flyttet hit for nesten 30 år siden. Jeg beskjærer dem inn i mellom ved at jeg fjerner hele greiner. 

Hjortesumaken er et fint lite tre, den stod først mange år i krukke på terrassen, men ble for noen år siden flyttet opp hit. Ulempen er at det kommer litt rotskudd, men foreløpig har det vært kontrollerbart. 

Hele det sørvestre hjørnet ligger ganske skyggefullt på grunn av trærne rundt. Bakerst her en vintergrønn busk og også en bambus. Det vokser også et stort rognebærtre her, som er høyere enn bildet. Foran staudene Skjoldsildre og Storkenebb. 

Sakalinabeinved ønsket jeg meg i mange år, og prøvde to ganger uten at dette lille treet klarte overvintringen. Sist fant jeg et sted med mer ly for vinden, og det har foreløpig gått bra. Bildet er fra august. 

I dag regner det, men ellers har det vært litt vår i luften her, selv for et par dager siden da det var frost, varmet solen litt. Jeg har begynt å klippe tujahekkene, det er kanskje litt tidlig, men hvis jeg venter blir det mer komplisert med tanke på alt som vokser foran. Jeg tar litt hver dag, for det er skikkelig tungt for armene sånn i starten av sesongen. 

Ha en fin ny uke.

mandag 21. juni 2021

Syriner

 Ikke det at jeg har så mange syriner, men i år har jeg lagt ekstra godt merke til dem. Begynte ikke syrinblomstringen litt sent i år? Kanskje det er derfor, når en går og venter og så videre. 

Denne nikkesyrinen kjøpte jeg på supersalg siden den ikke var merket for lenge siden, over ti år i hvert fall. Er den ikke fin? Jeg tror aldri den har blomstret så fint noen gang som i år. 

Bakerst i bildet her står nikkesyrinen, har blitt ganske stor i det siste. I bedet foran er det prestekragene som gjør mest ut av seg fra denne kanten. 

Nikkesyrinen kan så vidt anes i venstre billedkant. Det store treet er Magnolia Merrill, som faktisk har blomstret med en og annen blomst helt til nå. Jeg står på terrassen og tar bildet. 

Nederst i hagen, ved pallekarmene, står den store hvite syrinen, den har også blomstret over evne i år, men nå har blomstene begynt å bli brune. 

Den hvite syrinen står helt i hjørnet ved tujahekken, bak ligger gaten. 

Denne lilla syrinen, som står ved drivhuset, har blomstret fint i år, men det er faktisk et par av samme sort som ikke har blomstret. Denne syrinen står sammen med en Syrinhortensia, som også ser ut til å få en fin blomstring etter hvert. Jeg har gjort meg mange ekstra turer forbi her i disse ukene, duften har vært himmelsk og gitt skikkelig sommerfølelse. 

Ha en flott ny uke i hagen!

mandag 16. november 2020

Fortsatt blomstring i november

 Fortsatt er høsten mild, og både stauder, sommerblomster og busker er i en slags blomstringsmodus, men en merker jo at det er høst. Her kommer en liten oppdatering fra Haugesund. 

Jeg flyttet denne storkenebben til det nye bedet, den datt selvsagt helt sammen og jeg trodde ikke at jeg skulle få se mer til den i år, men plutselig spratt den tilbake. Jeg tror det er Rozanne, men er ikke helt sikker, den er flyttet litt rundt. Både Philip Vapelle og flere av de andre storkenebbene blomstrer også. 

Kjempealanten som står i skygge blomstrer senere enn de andre, bildet er tatt for et par uker siden, nå er det bare en av blomstene som fortsatt blomstrer. Den grønne bak er en fugleredegrad, og det fine taket tilhører naboens garasje. 

Denne hortensiaen får ikke så mye sol, hver gang jeg går forbi har jeg gledet meg over disse to blomstene, det virker som flere måneder. Sist helg ble den nærmeste kuttet av for å komme inn i en vase, den andre savnet kompisen så sterkt at den datt helt sammen. 

Syrinhortensiaen som dukker opp mellom to rododendronbusker liker seg ikke så godt her, den blomstrer fortsatt fint, men blomstene er små, enda mindre enn de gir inntrykk av å være på bildet. Til våren tror jeg at jeg vil flytte den. 

Kjøpte denne som heter Bærtorvmyrt (pernettya mucronata) i begynnelsen av oktober, den skal bli en 80 cm høy vintergrønn busk, og det gleder jeg meg til å se, foreløpig er den liten. Bærene har vært med helt til nå, men i helgen så jeg at de var forsvunnet. Uansett en fin liten fargeklatt om høsten, herdig til H3. 

De oransje tagetesene har vært utrolige flotte i år, men nå er de historie, selv denne som har blomstret helt til i det siste. Noen av de små gule henger fortsatt litt med. 

Et bed som er spadd opp og forandret, mesteparten er flyttet til andre steder, nå skal gjerdet snart skiftes, men disse røde blodslireknene blomstrer fortsatt. 

Denne mauretanske kattosten sin kanskje siste blomst for sesongen ble plukket inn i buketten i helgen.

Sakalinabeinveden har "blomstret" fantastisk i år, hele det lille treet har vært overfylt med røde bær og oransje frø, men nå er bladene borte og bare noen få bær henger igjen uten frø, så dette blir et mimrebilde fra noen uker tilbake. 

Fuksiaen fikk først komme ut i solen, og så inn i utestuen, snart går vel turen ned i kjelleren, men prestekragene, de blomstrer som om det fortsatt er midtsommers. 

Klokkebuskens andre blomstring kan selvsagt ikke sammenlignes med den første, men litt blomster har det vært helt til nå. 

Og så er det denne da, en slags Perikum eller Johannesurt som jeg ikke kjenner opphavet til. Fin har den vært lenge, og den blomstrer fortsatt. 

Denne rosen har ikke blomstret siden jeg kjøpte den for flere år siden, Rosa Hugonis. Det står at den tåler skygge, men her blir det nok for mye skygge, selv om det er sol hele ettermiddagen om sommeren. Skal se om jeg får flyttet den til våren, og bladverket er i hvert fall dekorativt. 

Jeg kjøpte en ny brunstorkenebb for noen uker siden, er ikke bladverket fantastisk? Jeg har fra før av også, men den liker seg ikke der den står, håper denne blir bedre. 

Det er fortsatt nok dufterblomster igjen til å kunne plukkes inn, men det er merkbart at blomstene står kortere inne så sent på året, og de dufter ikke like mye heller. De har uansett levert fantastisk i år. 

Ha en ny fin høstuke :)

onsdag 19. september 2018

Litt om hvitt

Det finnes mye med hvite blomster i hagen nå, og det er ekstra fint å ha noe som lyser opp når skyggene blir lange. Her kommer et lite utvalg av både stauder, busker og sommerblomster fra hagen nå.

Jeg starter med en urt, som jeg aldri har brukt til noe, men som har etablert seg med en fin tue. Zitronen-Bohnenkraut (Satureja montana "Citriodora" heter den og den betegnes som en kjøkkenhageplante, og kan brukes både til kjøtt og fisk. Det står at den skal blomstre fra juni til august, men nå når det går mot slutten av september så blomstrer den fortsatt. 

Samme plante sett fra andre siden, den minner jo ganske mye om en timian. 

Det beste nærbildet jeg fikk til, den er ikke så veldig fotogen sånn på nært hold. Jeg har forresten hatt den siden 2016. 

Denne syrinhortensiaen er i ferd med å etablere seg fortsatt, legger seg litt ned, men jeg håper at den etter hvert skal bli større og kraftigere. Jeg har den i et bed på nordsiden så den må tåle litt juling. Dessverre fant jeg ikke navnelappen akkurat nå. Den rosa som skimtes er en rosespirea, og den står sammen med en rododendron så det er nok dennes blader som stikker opp. 

Nærbilde av syrinhortensiaen. 

Den hvite rosen White Cover har jeg mange steder, men den fineste står i denne tønnen. 

Rosen Julia Renaissance er ikke helt hvit, den har et ørlite rosaskinn. Kjøpte den fordi jeg har en datter som heter Julia, men jeg tror den kommer til å bli bra. Den står også på nordsiden og får en del skygge, og det er kanskje derfor den starter blomstringen sent, men den kommer nå med flere knopper. Det er en buskrose, og den dufter. 
 
Kosmos er en sommerblomst jeg har hatt i mange år, i år ble det en fornyelse med nye planter, disse er mye høyere enn de jeg hadde før, men siden jeg fikk småplantene i fjor vet jeg ikke hva de heter. 

Utenfor drivhuset har jeg et område med lyng som blomstrer omtrent hele året. Nå er det den hvite klokkelyngen som har vært i gang en stund. 

Dette er en liten plante som jeg fikk på forsommeren, navnet har jeg glemt, og jeg trodde ærlig talt at den hadde krepert mens jeg var på ferie i juli da sommeren var på det varmeste, men den klarte seg faktisk uten ekstra vanning nyplantet uten vanning i to uker med en varme på 20-30 grader, dette bedet er et av de med mest sol. Er det noen som ser hva det er?

I kveld er den første høststormen meldt, jeg har vært ute og sikret det jeg kommer på, men allerede klaprer det godt i takpannene over meg her på loftet. Det er meldt vindkast opp i orkan styrke, det vil si 35 meter i sekundet. Så kvelden blir mest sannsynlig tilbragt i tvstuen med døren igjen og lyden på full guffe, det blir spennende med drivhuset. Ha en fortsatt fin uke, vind eller ikke.  

lørdag 4. november 2017

Roser i november

En runde rundt i hagen på torsdag for å se etter roseblomstring, fortsatt litt som blomstrer. Blomstene er kanskje mindre, men de er der.

Har ventet lenge på at denne skulle gjenblomstre. Den heter Chippendale og er en stilkrose. Gleder meg til neste år når den har fått etablert seg skikkelig. 

Gamle, gode Gislane de feligonde har blomstret over evne i sommer, og kommer fortsatt med knopper. 

Klatrerosen Grand Award har blomstret godt, og kommer fortsatt med knopper, men blomstene blir små nå. 

Syrinhortensiaen har begynt å komme seg i år, men greinene legger seg ned. Rosen ved siden av har nå kommet med sin første blomst, Brother Cadfael. 

Mandarinen med det som antagelig blir den aller siste knoppen i år. 

Jeg måtte jo lage en bukett. Spesielt når det gjelder rosene som vokser sånn at de ikke sees uten å oppsøkes på denne årstiden. Schneewittchen fikk også bli med i buketten. Det er en buskrose som har stått i nordveggen ett år, og den kommer sent, men godt og har mange knopper på flere stilker og utsprungne blomster.  

Dette er også en sen rose, Heritage.Brokbladet beinved foran. 

Chippendale i buketten. Den lukter fantastisk. I bakgrunnen oktoberbergknapp. Alle bildene over er tatt på torsdag. 

Her er Chippendal utsprunget i buketten i dag.

Ute er det også andre roser som fortsatt blomster, White Cover, Tommelise, Viking og en gul rose jeg ikke vet navnet på. Men i dag regner det og er surt, så da blir det innejobbing på meg og Hald har vært og kjøpt flere materialer til drivhuset sånn at han kan styrte ut hvis været bedrer seg. Ha en fortsatt fin helg.