Hagen i august

Jeg syns august har gått så fort, riktig nok er det noen dager igjen, men mentalt er jeg allerede i september. Kanskje fordi jeg tror at boken min kommer ut i september, etter mange forsinkelser er det tegn som tyder på det, boken om Sterke jenter. Men først noen glimt fra hagen i august. 

Høstanemonen kikker forskrekket ut over hagen. Er det ikke rart hvordan noen blomster har et nesten mennesklig utrykk?

Tenkte bare jeg skulle vise det kompliserte vanningsanlegget jeg har i drivhuset. Det mest kompliserte med det er at av og til virker det perfekt, andre ganger ikke i det hele tatt. Uten at jeg har klart å finne ut hvorfor. 

Heldigvis klarer fikentreet i drivhuset å finne vann selv. Her er årets første. Jeg syns vel egentlig ikke at fiken ser så delikat ut, men smaker godt, det gjør den. 

Nederst i bakken nord for drivhuset står en død Rododendron, jeg klarer ikke å fjerne den for den er så diger. Helt ved stammen har jeg plantet en klatrerose, Sympathie, det ser ut som den trives godt. 

I år har det vært en overdådig blomstring på sommerfuglbusken, og masse sommerfugler. 

I går ble jeg plutselig oppmerksom på et pinnsvin i hagen. Det lå helt flatt, så nesten ut som bare skinnet, og pustet voldsomt. Jeg gikk for å finne litt vann og mat til det, da jeg kom ned igjen hadde det flyttet seg noen meter. Det freste til meg når jeg nærmet meg med skålen, men det gikk ikke lang tid før det gikk bort til den, og begynte å drikke og spise. Det har ikke regnet her siden søndag, så den var nok veldig tørst. Kanskje jeg må få et fuglebad i denne delen av hagen. Etterpå fant jeg det igjen bak en murkant, jeg klarer ikke å forstå hvordan pinnsvin klarer å komme seg over en murkant, selv om den ikke var så veldig høy. 

Er det noen som klarer å se hvilken sort Spir dette er? Jeg har ikke klart å google meg fram til det. Denne planten kjøpte jeg på et loppis for noen år siden, den har ikke blomstret der den stod før, men etter at jeg flyttet den har den kommet seg veldig. Blomstene er helt annerledes enn på de andre jeg har. 

Ha en fin helg, forhåpentligvis i hagen.

Stauder for skygge

Jeg har mye skygge i hagen, og her er noen av staudene, og noen busker, jeg kan anbefale for skygge. Det er forresten viktig å vite at kald skygge og varm skygge er forskjellig. Hvis planter som liker skygge ikke liker seg der allikevel kan det være at det er for kaldt der. 

Aller først kommer det selvsagt et bilde av bambusen, som jo ikke er en staude, men som er veldig fin i skyggen. 

På nordsiden vokser en Stormarikåpe i en tønne, og en Hosta i en krukke foran. Helt til høyre skimtes en Storkenebb. Alle fine i skygge, og de tåler både vind og regn også. 

Helt foran en fantastisk staude som heter Bergenia, flotte blomster og et tjukt bladverk. Tåler mye, men liker best å være under snø om vinteren. Bak Rododendron. 

Spir gir flott blomstring i skyggen. 

Amsonia er en litt annerledes staude, den trives også godt i skyggen. 

Småhjerte, selvsagt. 

Skyggesildre.

Brokbladet beinved er en liten busk som tåler mye, bladene til venstre tilhører Bergenia. 

Her på høyresiden av trappen opp mot huset er det mye skygge, litt sol om morgenen og ettermiddagen i sommerhalvåret. Foran Rododendron, foran den skimtes krukkene med Storkenebb, Hosta og Stormarikåpe, og lenger oppover Brokbladet Beinved, Bergenia og så videre. Det er også mye bregner her. 

Har en herdighet til det er det veldig fint med lyng. Dette bildet er fra 19/12-23 i et lite vindu uten snø. Vi har hatt mye mer snø og frost enn vi pleier i vinter.  

Dette bildet er også fra desember, men det kunne nesten hvert tatt når som helst. Her på trappa er det mye skygge og vind (sol om formiddagen fram til i 12-tiden). Det er Bergfrue i den blå krukken, en staude som vokser vilt på høyfjellet. 

Denne nellikbuketten har nå stått i tre uker. Den gullskimrende pynten inn i mellom er tørkede spirblomster fra bildet lenger opp, som er sprayet med gull. 

Godt nytt år, forresten :) 

Nytt skyggebed

For et par år siden laget jeg et nytt bed rundt et dødt plommetre, det får skygge mesteparten av dagen, men litt sol fra ettermiddagen. Det er ikke helt ferdig enda, men det kommer seg. 

Jeg innrømmer at det ser litt rotete ut, og området helt foran får jeg ikke til. Her står en Alunrot, som ikke liker seg så godt i alt regnet her, og to hvite og grønne Hosta som er flyttet fra et annet bed, og som ikke er kommet helt i gang igjen. Den lilla helt bakerst til venstre er en Høststorkenebb, tidlig på våren blomstrer en rød Rododendron her (Wendy). 

Tidlig på sommeren begynner også Allium Bulgaricum og blomstre, de er fine, men har en tendens til å legge seg ned. 

Noen år kommer det valmuer, men ikke i år, ikke foreløpig i hvert fall. 

Revebjeller, Allium og den store klokkebusken i bakgrunnen. 

Klokkebusken vokser rett ved siden av bedet, den har stått her siden vi overtok for over 25 år siden. I forkant av busken en Stormarikåpe, den trenger jo ikke akkurat et bed for å trives. 

I fjor stod det en stor tue med Matrem her, men de har ikke dukket opp i år, håper de har frøsådd seg og kommer til neste år. 

Rose de Rescht ser ut til å trives rimelig godt her, dette bildet er fra i fjor, i år blomstrer den enda mer. 

Rose de rescht fra i år. 

Blå Klematis, navnet står stilt akkurat nå, bildet er fra i fjor, tror jeg. Meningen er at den skal etablere seg i det døde plommetreet, men jeg lurer på om den ikke kommer fra basen hvert år, så jeg tror jeg må finne en som blomstrer på fjorårets greiner. 

Den hvite er klatrerosen Climbing Iceberg, som ser ut til å klare seg veldig bra, mye større i år (på dette bildet) enn i fjor. 

Det er kanskje ikke så lett å se, men bakerst, øverst i bildet vokser Lykkefund, den er nydelig om en bare husker å se opp. 

Hvit Spir er fin å ha i mørke partier i hagen, den står helt innerst i bedet. 

Nå har regnet gitt seg ute, og det er sol, da må jeg ut igjen i hagen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å rydde inne. Ha en fortsatt fin søndag!

Svarthyllsirup

Forkjølelsen herjer og jeg spiser svarthyllsirup og drikker hylleblomstte. Svarthyll bær og blomster er jo bra for det meste, leser jeg på rolv.no, og da sesongen gikk helt mot slutten en gang i november hang det fortsatt en del bær igjen på treet utenfor kjøkkenvinduet. Så jeg plukket og renset og kokte med sukker.

Det er sikkert 10 år siden jeg sist laget hyllebærsirup, og glasset til venstre står fortsatt i kjøleskapet, like fint, ikke en gang en anelse mugg. Årets produksjon er i glasset til høyre. Det ble ikke akkurat veldig fullt, neste år må jeg ikke vente så lenge med å plukke bær.

Dette hylletreet (sambucus nigra) er ikke så veldig gammelt. Bærene fikk på mystisk vis være i fred for fuglene og da så jeg mitt snitt til å plukke. Bildene er fra begynnelsen av november.

Det ble jo en del bær selv om sesongen gikk mot slutten. Se forresten tuen med spir som står bak, de er nesten like fine når de er visne, med en fin bronsefarge både på blomst og blad. 

Her er alle bærene renset. Jeg setter platen på lav varme for å slippe å ha noe ekstra fuktighet oppi. 

Er i utgangspunktet ikke så glad i å ha mye sukker i saft og syltetøy, men i denne sirupen må det være en del sukker. Jeg måler ikke opp, men heller oppi passelig (som min farmor ofte brukte som måleenhet). Blandingen skal stå og koke inn en del. Så kan en ta en teskje med godsakene hvis en trenger litt ekstra futt. I tillegg til at hyll skal være bra mot forkjølelse skal hyllebærene også fungere på nervesmerter. Godt smaker det også. 

Når det gjelder hylleblomstteen, plukker jeg blomsterklasene når de er klare, fjerner stilkene og legger et tynt lag med blomstene på et brett og lufttørker. Syns ikke de smaker sånn kjempegodt alene, men kan fint blandes med annen te, f eks kamillete som jo også har litt helbredende evner.
Ha en fortsatt fin uke.

Skattkammer i gjengrodde bed

Bedet mot nord er skikkelig gjengrodd i år, og med innkjøpt ny barlindhekk må det ryddes og lukes før den kan plantes. Mange spennende ting dukket opp fra glemselen. To planter som jeg ikke har en anelse om hva er, men som nå er flyttet til nytt og bedre bosted sånn at de får vokst og forhåpentligvis blomstret. En humleblomst (geum), en spir og en blomstrende storkenebb (geranium) som jeg ikke kan huske å ha plantet, men begge disse må ha kommet med meg hjem fra planteloppemarkedet, kanskje i fjor.

Kjekt å plutselig finne en ny blomstrende storkenebb i bedet. Den er så pass høy at den kan få stå og breie seg. 

Her står den nyinnkjøpte barlinden (taxus) og venter på å bli plantet, det er en hillii. Denne barlinden kan bli 2-2,5 meter høy, men jeg har tenkt å holde den ganske lav. Barlind er jo som kjent enkel å klippe og skyter også fra bar ved. 

Dette er bedet mot nord (selv om det faktisk er et bed enda lenger mot nord). Det er ganske kompakt og steinete jord her, mye skygge fra huset og ikke særlig gode forhold for planter å etablere seg. Mye spaniablåstjerne og pinseliljer gjør at det er vanskelig å komme til for å rydde opp. I tillegg er det et problem at grusgangen skråner ned i bedet og det blir mye ugress her. Planen var egentlig å lage en murkant for å holde alt på plass først, men det er mulig at jeg er for utålmodig til å vente til det blir tid til å få laget den, og bare planter barlinden. Men først må det ryddes litt og lukes. 

Her kikker en rød liten type av spir frem etter at ryddingen har startet. Bak er det vel en potentilla som vokser, den får søte rosa blomster litt senere på sommeren. 

På andre siden av gangveien opp til huset står også en barlindhekk. Den er klar for klipping nå. Dette er ikke akkurat et bed, men det vokser nå litt av hvert her. 

Blant annet fant jeg denne campanulaen gjemt bak stauden på neste bilde. Den er nettopp flyttet og ser derfor litt dånt ut, men regner med at den vil komme seg. 

Denne vokser plutselig ved den eksisterende barlindhekken og skjulte den blå campanulaen. Jeg kan ikke huske å ha plantet denne, men lurer på om det kan være noe jeg har fått av broderen for mange år siden og som først nå har blitt voksen. Det ser jo ut som en campanula dette også, googlet litt, er det en punctata? Fin er den i hvert fall. 

Det er deilig med sommer, blir spennende å se om jeg finner noen flere gjenglemte planter i bedet. Ha en ny fin uke.

Julerosene kommer allerede

At det fortsatt er litt blomstring igjen i hagen så sent på høsten er kanskje ikke overraskende her på vestlandet, men at julerosen har kommet så langt så tidlig har jeg aldri sett før. Det ble litt tid ute i hagen før regnet begynte å bøtte ned nå i ettermiddag. Jeg fikk endelig flyttet de få bringebærplantene jeg har til et sted med litt mindre vind og litt mer sol, håper det vil gi meg flere bær til sommeren. Det ble nesten litt for mørkt til å fotografere, men her er i hvert fall noen glimt. Ha en fortsatt fin helg.

Denne julerosen heter helleborus x eric smithii pink frost. Første året hadde jeg den i en krukke på trappen og den blomstret gjennom hele vinteren, som var ganske kald det året. Nå står den i bedet, og allerede er knoppene kommet ganske langt. Blir spennende å se hvordan det vil arte seg utover vinteren.

Den er jo litt søt også da, den gule valmuesøsteren. Den vokser over alt her, og vil ikke akseptere at jeg egentlig vil bli kvitt den.  Det er jo litt rart at vi hele tiden vil bli kvitt planter som trives, og blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, men denne sprer seg over absolutt alt, bladene blir ganske store og stygge utover sommeren og roten går dypt og er vanskelig å få opp. Men den prøver stadig vekk å sjarmere seg inn i varmen igjen.

Det er kanskje rart å vise bilde av en tue med visne spir, men jeg syns de fortsatt er litt dekorative. Blomstene er hvite, de blomstrer ikke så veldig lenge, men på en merkelig måte syns jeg de er flotte selv når de er visne. Jeg vet ikke akkurat hvilken sort dette er, men jeg har disse tuene mange steder i hagen.  

Kjempemargeritten, eller kjempekrage som den vel strengt tatt egentlig heter, blomstrer godt ennå, her er en enslig blomst som kikker frem fra irisbladene. De rosa blomstene er fra en rosespirea som står ved siden av og er i ferd med å bli ferdigblomstret. 

Disse søte rosa har jeg fått avleggere av fra broderen. Dvergslirekne tror jeg de heter. De ser ut til å trives på de mest håpløse plasser, og det lover bra. 

Fortsatt er det litt liv i den nakne jomfruen, selv om den ikke liker seg i regnvær. Her strekker den halsen opp gjennom, ja, hva er det, en krypende barlind ser det nesten ut som.