Blomstring i september

Blomstringen er jo på hell, men plutselig kommer det nye stauder og roser, og så har den ikke gitt helt opp allikevel. 

Blodslireknen har jo storhetstiden sin nå, både denne rosa, og de røde, og forsåvidt også dvergene, selv om de har blomstret en stund. Den hvite rosen bak heter White Cover, den har blomstret lenge. 

Det går kanskje ikke an å si at Aeoniumen blomstrer, men det ser i hvert fall sånn ut. En fantastisk plante. Jeg har den både under tak og under åpen himmel, begge deler går fint. Overvintrer inne i stuen. 

Skyggebedet domineres nå av en stor syrinhortensia og klatrerosen New Dawn. Tauet fant jeg på en spasertur etter en storm, Hald måtte bære det hjem, det er skikkelig tungt. Nå har det fått en ny plass å henge.
 

De klarer seg godt her, selv om det blir mye skygge. Veggen bak tilhører utestuen. 

Denne rosen kommer sent, men godt. Crown princess Margareta heter hun. 

Juliarosen får ikke mange blomster, men de som kommer er veldig delikate. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, rosen Viking har gått fra å være en markdekker til å bli en klatrer, jeg liker den veldig godt, og storkenebben under dekker allikevel bakken. 

Strandkattehalen er en sen staude, og så et spørsmål; den lyserøde har fulgt med fra et planteloppemarked for noen år siden, noen snakket om en plante som lignet veldig, og som de sa var Såpeurt, noen som vet om det stemmer?

På mandag var jeg forresten og snakket om drivhuset mitt hos et lokalt hagelag, veldig hyggelig. Framover håper jeg å få gjort en del i hagen, blant annet har jeg noen Laurbærhegg (Etna), som må klippes. De skal visstnok bare bli to meter, men jeg tror mine er tre, der de står midt i vinden. 
Ha en fortsatt fin uke.

Vårhagen i begynnelsen av mai

Vi har hatt noen veldig fine dager nå, men det har vært mye vind og kaldt, nå de siste dagene den varslede nordavinden. Allikevel har jeg fått vært mye i vårhagen. 

Prydkirsebærblomstring på drivhusplassen. 

Jack Russell-terrieren Oscar er helt sikker på at jeg har gjemt en ball i blomsterpottene (med påskeliljen Tet a Tet, som etter hvert skal i jorden). 

Jeg tror jeg er inni tredje året med Hundetann, blir flere blomster for hvert år, og det er lovende. 

For noen år siden fikk jeg en Indianerlilje (Camassia) i gave, de blir også flere, og trives tydeligvis i et fuktig miljø. 

Tulipaner (jeg ikke har navnet på) sammen med Småhjerte. 

Bak de rosa tulipanene sover Zelda, som også er en Jack Russell, hun liker best å slappe av og er helt uinteressert i å leke med både ball og pinne. Begge hundene er datteren min sine. 

I år har jeg virkelig fått ryddet opp i kaoset i bedet som før var helt skyggelagt. Busken med de røde blomstene er rododendronen Wendy, Treet i midten er et plommetre, og årsaken til at det er blitt lysere her er både at jeg har stammet opp den vintergrønne høye busken, og at jeg har fjernet en god del Eføy som vokser på gjerdet. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

Litt av hvert i juli

Kaldt og varmt vær om hverandre, det er jo litt sånn som været er her på vestlandet i hvert fall. Noe av det beste med å drive med hage er for meg at jeg går ut når alle andre er inne, og da er som regel ikke været så ille allikevel.

I går var det så varmt at jeg måtte sette meg i skyggen. Kjempealanten fikk akkurat sol på blomstene sine. 

Storkenebben Dark Reiter, som jeg kjøpe på et hagelagsmøte en gang, er så fin med de blå blomstene og det mørke bladverket. 

Jeg må jo så Tagetes i krukkene hver sommer, her de oransje, vet ikke hva de heter. Den rosa stauden bak er Baldrian/Sporeblom, og helt bakerst utestuen. 

Denne storkenebben, den populære Rozanne, blir større og større for hvert år. Har lest at den ikke kan deles, så i år har jeg tatt noen stiklinger, men vet ikke helt om jeg får det til. 

Krukken foran med prestekrager ser kanskje liten ut, men den er ganske stor. Rozanne velter seg utover planen, trenger lagarbeid når plenklipperen skal komme til her.  

Nede ved parkeringsplassen blomstrer en av fuksiaene. 

Blomkarse er egentlig en veldig takknemmelig sommerblomst. Det bugner av blader og blomster. 

Ha en fortsatt fin juli!

Stort bladverk i skyggen

Akkurat nå er snøen borte, og her kommer det litt mer om planter som trives i skyggen, denne gang om stauder med stort bladverk. Bildene er tatt over tid. 

En liten Spir under en stor Flikbronseblad (rodgersia hybrid chocolate wings). Den får først sjokoladefargen sin hvis den står i mer sol. 

Flikbronseblad sammen med Bambus. 

Her skimtes både Bambus og Flikbronseblad gjennom pergolaen. Nærmest til høyre Kjempealant, som har gule, solsikkeaktige blomster. 

Bilde tatt fra den andre siden, her vokser Skjoldsildre med sitt digre bladverk. Dette er i juni, men enda tidligere på våren har den rosa blomster. De rosa blomstene til høyre for den tilhører en Storkenebb. 

En måned senere har det vokst seg godt til. Her er mest sol litt tidlig om formiddagen. 

En ganske eksotisk kombinasjon med Bambos og Skjoldsildre.

I tørre sommere blir det fort at Skjoldsildren ser sånn ut. 

På den andre siden av pergola og flaggstang vokser tre forskjellige hostaer. 

Koreabronseblad i sol, det blir skygge her fra tidlig ettermiddag. 

På nordsiden av huset hadde jeg i sommer en diger Begonia, en flerårig plante som liker skygge og som får stå i fred for sneglene. Jeg har tatt den inn for vinteren, men er ikke helt sikker på hvor godt den liker det. I forgrunnen bladverket til Stormarikåpe, også en skyggeplante. Her er det litt sol tidlig morgen, det som kommer gjennom svarthyllen, og sen ettermiddag/tidlig kveld. 

I fjor ryddet jeg litt i disse to eviggrønne (er også avbildet i forrige innlegg). På høyresiden har jeg plantet litt, blir spennende å se hva det blir av det, mens på venstresiden må jeg luke litt mer først. 

Så lenge snøen er borte og vi har en seks, sju varmegrader er det nesten litt vårlig ute, men selvsagt altfor tidlig til å få gjort noe. Men ikke lenge til nå. 

Ha en fin ny uke, mens vi venter.

Nytt skyggebed

For et par år siden laget jeg et nytt bed rundt et dødt plommetre, det får skygge mesteparten av dagen, men litt sol fra ettermiddagen. Det er ikke helt ferdig enda, men det kommer seg. 

Jeg innrømmer at det ser litt rotete ut, og området helt foran får jeg ikke til. Her står en Alunrot, som ikke liker seg så godt i alt regnet her, og to hvite og grønne Hosta som er flyttet fra et annet bed, og som ikke er kommet helt i gang igjen. Den lilla helt bakerst til venstre er en Høststorkenebb, tidlig på våren blomstrer en rød Rododendron her (Wendy). 

Tidlig på sommeren begynner også Allium Bulgaricum og blomstre, de er fine, men har en tendens til å legge seg ned. 

Noen år kommer det valmuer, men ikke i år, ikke foreløpig i hvert fall. 

Revebjeller, Allium og den store klokkebusken i bakgrunnen. 

Klokkebusken vokser rett ved siden av bedet, den har stått her siden vi overtok for over 25 år siden. I forkant av busken en Stormarikåpe, den trenger jo ikke akkurat et bed for å trives. 

I fjor stod det en stor tue med Matrem her, men de har ikke dukket opp i år, håper de har frøsådd seg og kommer til neste år. 

Rose de Rescht ser ut til å trives rimelig godt her, dette bildet er fra i fjor, i år blomstrer den enda mer. 

Rose de rescht fra i år. 

Blå Klematis, navnet står stilt akkurat nå, bildet er fra i fjor, tror jeg. Meningen er at den skal etablere seg i det døde plommetreet, men jeg lurer på om den ikke kommer fra basen hvert år, så jeg tror jeg må finne en som blomstrer på fjorårets greiner. 

Den hvite er klatrerosen Climbing Iceberg, som ser ut til å klare seg veldig bra, mye større i år (på dette bildet) enn i fjor. 

Det er kanskje ikke så lett å se, men bakerst, øverst i bildet vokser Lykkefund, den er nydelig om en bare husker å se opp. 

Hvit Spir er fin å ha i mørke partier i hagen, den står helt innerst i bedet. 

Nå har regnet gitt seg ute, og det er sol, da må jeg ut igjen i hagen, selv om jeg egentlig hadde tenkt å rydde inne. Ha en fortsatt fin søndag!

Skyggebed på nordsiden

Det tok en stund før jeg forstod at det var forskjell på varm skygge og kald skygge. Her på nordsiden er skyggen kald og tett fra huset, med mye vind rett på både sommer og vinter. Da var det mange planter, som i utgangspunktet er herdige ved kysten, som jeg merket ikke likte seg. Dette er noen av dem jeg fortsatt har her. 

Dette er et bilde fra skyggebedet i nord på sommeren, i slutten av juni. Nå får det litt sol gjennom hele dagen, bortsett fra midt på når huset, som ligger rett i sør, kaster skyggen sin her. Her vokser vintergrønne busker, rododendron, den grønne og hvite er Brokbladet Beinved. Helt foran de kraftige bladene til Bergenia/Hjertebergblomst og de de små blomsterspirene til Skyggesildre.  

Et nesten identisk bilde fra slutten av november. På denne tiden står solen så lavt på himmelen at bedet ikke får noe sol. Drivhuset ligger i bakgrunnen. 

Midt i bedet står en stor Svarthyll, den vokser ganske fort og må tynnes med jevne mellomrom. Helt foran Skyggesildre. 

Vi er tilbake til november, kulen til venstre er en Buksbom som har vokst seg stor fra en liten stikling, så den trives godt. 

Bedet sett fra hussiden, det går en hekk av Barlind langs hele bedet, og svarthyllen blir som en skulptur. 

Tidlig på sommeren blomstrer Therese Bugnet, den har en høy herdighet, men det tok allikevel noen år før den fikk litt fart. Svarthyllen skimtes i bakgrunnen. 

Skyggesildrens lekre blomster, en skikkelig hardhaus av en staude, som ser ut til å like seg best under utfordrende forhold. 

Tilbake til høsten, klatrebeinveden på hushjørnet ble klippet i høst, den klatrer uansett ikke så mye, har sikkert stått her i tjue år, og aldri nådd noe særlig over muren. Bak den blå krukken buksbommen, og barlindhekken, og svarthyllen, og de vintergrønne buskene. 

Bedet sett fra motsatt side. Den brokbladete beinveden er klippet. Det grønne bladverket tilhører Bergenia. Denne stauden tåler mye, men får et finere bladverk når det ligger beskyttet under snøen, enn her hvor den sjelden blir dekket. Til høyre nok en vintergrønn busk, Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), den klippes et par ganger i året, men er fin også når den får vokse fritt. Bak den igjen en Rododendron, og stammene til svarthyllen. Til høyre er greinene til et Prydeple. 

Før sleit jeg meg i hjel med å luke dette bedet, som om våren er fylt med Spaniablåstjerne, Klosterklokke og Pinselilje, men etter at jeg bestemte meg for å begrense staudene og stort sett ha busker trenger det nesten ingen luking, har knapt luket i år (selv om jeg vet det er noen skvallerkål innimellom som jeg burde ha dradd opp, de viser ikke). I og med at jeg bruker mye vintergrønt er bedet nesten likt hele året. 

Nå har vi faktisk hatt noen dager med snø også i Haugesund, det er ikke ofte så tidlig på vinteren, fortsatt er det kaldt og glatt, men mesteparten av snøen regnet bort for et par netter siden. Det gir i hvert fall litt julestemning.

Ha en fortsatt fin desemberuke.