Haruki Murakami på Lillehammer litteraturfestival. En opplevelse av de sjeldne.

I desember -24  ble det annonsert at den verdenskjente japanske forfatteren Haruki Murakami kommer til Norge, da nærmere bestemt Litteraturfestivalen på Lillehammer 7.juni i år. Jeg satt meg til ved MacBooken for å bestille billetter når de åpnet salget. Men de røk unna på et par minutter. Heldigvis flyttet de arrangementet til festsalen på Maihaugen, så flere av oss fikk muligheten til å bli med på festen. Da fikk jeg heldigvis billetter til meg og et par venninner. Oh lykke! Den 7. juni skulle Murakami snakke om musikk sammen med Bugge Wesseltoft. Senere ble enda et arrangement  lagt ut med med Murakami og Kronprinsesse Mette-Marit. Jeg og en venninne var så heldige å få med oss dette også. Pluss to gratis arrangementer som handlet om bøkene og forfatterskapet til Haruki Murakami. Dette ble vår egen Murakami-løype, og veldig bra!

Kronprinsesse Mette-Marit og Haruki Murakami på Maihaugen 5.juni. (eget foto)

Juleroser (redaktør Herborg Kråkevik). Det fineste juleheftet du kan tenke deg.

 Jeg leser ikke så mange julehefter, men de siste årene har jeg kost med meg Juleroser og andre hefter med kortprosatekster av forskjellig slag. Det tenkte jeg at jeg ville i år også. Juleroser , med redaktør Herborg Kråkevik har gjort en strålende jobb med å finne frem tekster med et variert uttrykk og innhold. I år har juleheftet 10-årsjubileum og det feires med nydelige tekster av flere av de fremste forfattere og kunstnere vi har i Norden. Her er det bare å kose seg i vei mellom slagene.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. 1001-bok, forfatter fra Asia.

 Jeg er veldig glad i Haruki Murakamis bøker og stil. Magien, det surrealistisk i større eller mindre grad. Språkføringen. Han er særegen. Det er flere av de eldste bøkene jeg ikke har lest enda, så jeg har en del tilgode, men med det utgivelsestempoet han har, så har det holdt med de nye de siste årene. For en måneds tid siden kom jeg over lydboka Elskede Sputnik på Bookbites. Jeg trengte en lydbok akkurat da og denne viste seg å være perfekt med god innleser og en lett oversiktlig karaktermengde og plott. En fin bonus var at dette også er en 1001-bok som kan plasseres i kategoriene til Elidas 1001-lesesirkel. Jeg velger denne i kategori 8, forfatter fra Asia.

1001-sirkel januar 2023. Etter skjelvet av Haruki Murakami

 Yeah, nå er endelig et nytt friskt 1001-bok-år i gang igjen. Jeg starter med ny giv etter 6 aktive måneder i 2022, men i sommer falt jeg av lasset. Mulig jeg skal være fornøyd med å greie 6 i år også. Det er gøy så lenge det står på, og livet ellers,-  det må man bare ta med og innrette seg etter. Jeg har ikke laget noen liste enda, har måttet prioritere andre ting på nyåret, men det kommer muligens. Kjekt å ha å navigere etter. Nå i januar har jeg rett og slett adoptert Tines valg av bok. Hun valgte en tekstsamling av Haruki Murakami, en av mine favorittforfattere, og da ble valget enkelt for meg også, siden jeg ikke har lest denne. Noen ord om boka under bildet:

Villajoyosa. Frisør, gamlebyen, strandpromenaden til havna i finvær. Costa Blanca del 5.

 Den siste dagen før hjemreise. Fredag byr på sol, lettskyet og god temperatur, endelig normalt for årstiden. (ca 21 grader). Jeg har time til frisøren kl. 14.00, og skal rekke en butikk før siestaen, samt ta en kikk på markedet. Etter det tenker jeg å gå en tur i gamlebyen som ligger innenfor bymuren, og deretter ned på strandpromenaden for å spise. Jeg vil ta flere bilder av de fargerike husene.

Villajoyosa . Fargerike ungdommer og livlige palmer.

Yrke forfatter av Haruki Murakami. Interessant og personlig fra en av mine favoriittforfattere.

 Murakami er kjent for sine mer eller mindre surrealistiske romaner, samt noveller og essays. Jeg har lest det meste fra nyere tid, dvs etter Kafka på stranden, som var min første Murakamibok. Han er ikke kjent for å være så personlig og gir sjelden intervjuer, noe vi får forklart årsaken til i Yrke forfatter. Hans beretning om løping og sin far (Å forlate en katt) er vel noe av det mest personlige han har skrevet. Yrke forfatter føyer seg fint inn i den rekken. 

Yrke forfatter har vært med meg til Villajoyosa. Jeg har lest litt i boka hver dag mens jeg har vært her. 

Første person entall av Haruki Murakami . Underfundige fine noveller.

  Japanske Haruki Murakami, som er en av mine favorittforfattere, er nå ute med en ny novellesamling på norsk. Selv om jeg synes romanene hans er best, så liker jeg som regel også novellene. Også denne samlingen. Det er noe med at Murakamis er verden, språket hans, er et godt sted å være i.

Oppsummering januar 2021

 Januar har sneket seg avgårde, med dager fylt av lesing, blogging, noe TV, et asosialt liv med hjemmekontor, delvis sykmelding og strenge restriksjoner på sosialt liv og bevegelse. For en aleneboende kan det bli ganske stusselig, men heldigvis har jeg interesse og glede av å lese og blogge. Bøkene har man i alle fall. I løpet av måneden har jeg truffet tre venner hver for seg på kafe/spisested med god avstand, derav en tur på kino, samt tannlegen, legen og butikkpersonale. Så man skal vel ikke klage, Det finnes dem som har det værre. Jeg får ikke besøke min sønn som er innlagt på St.Olavs sykehus, der har de hatt besøksforbud siden nyttår. Det synes jeg er værre. Og jeg kjenner at dette begynner å gå litt over streken. Smitten i Trondheim har vært lav de siste to ukene og de har meget god testkapasitet og tester kreti og pleti. De ansatte kan sikkert få besøk hjemme, men pasientene? Nei. Siden det også er sterkt oppfordret til å unngå unødvendig reising og holde seg hjemme i egen kommune, har jeg også utsatt å besøke mine gamle aleneboende foreldre på Verdaln.  Men det tenker jeg å gjøre ganske snart.  Beklager et lite hjertesukk her, men koronaen berører oss og januar har vært en særdeles streng måned når det gjelder restriksjoner. La oss håper februar blir lettere.

Nå over til bøkene som er lest:

Januar har vært preget av nye lese-utfordringer, inspirert av Janne S Drangsholts 66 klassikere.

Drapet på kommandanten 2 av Haruki Murakami

Jeg har ventet på del 2 av denne romanen en stund.  Del 1 av Drapet på kommandanten leste jeg i april 2019, knapt et år siden altså. Det var en sær roman, som Murakamis romaner bruker å være, men likevel litt mer realistisk til et visst punkt enn de andre jeg har lest av ham.  Del 2 derimot har noen partier hvor det tar helt av langt inn i absurd surrealisme. Det er fint å lese Murakami, men man må være i riktig modus for det. Denne gangen var jeg nok litt både og.

Drapet på kommandanten Bok 1 av Haruki Murakami

Ny bok av Haruki Murakami er alltid en begivenhet som gir meg lesefryd og spenning. Hva har han funnet på denne gangen, mon tro? Drapet på kommandanten Bok 1, slutter med en cliffhanger som gjør at man bare må vente spent på neste bok, på tross av at jeg synes Bok 1 var litt både og.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami

Jeg digger Haruki Murakami. Han skriver så lett, så morsomt og herlig og jeg ikke går lei. Til og med en bok om løping greide å fascinere meg. Men boka handler ikke bare om løping, rett skal være rett, men også om skriving, og da er det lett å hekte meg.

Litt litterær og litt e rar helg i Oslo (kino: Pyromanen, utstilling, botanisk hage, bokkjøp)

Sist helg var jeg i Oslo. Det er alltid hyggelig. Denne gangen skulle jeg egentlig på et kurs i privat regi, men var rett og slett ikke i form til å gjennomføre det, så jeg fant på andre ting i stedet. Som å slappe av med lange frokoster på hotellet, lese og dra på utstilling og i botanisk hage. Jeg hadde planlagt å dra på kino og se Pyromanen med en venninne lørdag og det gjorde jeg også. Her er litt bilder og små glimt fra litt kultur i hovedstaden

Vårvær med mild varme preget ikke Oslo denne helga. Hagl, snø, sludd, vekslende skydekke med litt sol i kulda, og et furutre opp ned, det finnes også i Oslo. 

Hør vinden synge og Flipperspill, 1973 av Haruki Murakami. Kort om to kortromaner

Haruki Murakamis debutromaner (hans "kjøkkenbordromaner") kom ut på norsk i fjor, med et nyskrevet forord av forfatteren. Forordet var nesten det mest interessante med hele boka, synes jeg. Der skriver han om hvorfor han startet å skrive og hvordan han skrev for å få det til, noe som ble starten på den Murakamske stilen vi kjenner så godt. Hør vinden synge ble antatt og prisbelønnet, og hadde det ikke gått så bra hadde vi ikke fått så mange fantastiske romaner fra den japanske forfatteren, for da han han antagelig gitt seg etter dette forsøket.

Menn uten kvinner av Haruki Murakami. Bare magisk, helt magisk!

Haruki Murakamis siste bok er en novellesamling med syv noveller. Det er ti år siden han har gitt ut noveller. Tematikken ligger i tittelen, det handler om menn som ikke har kvinner, menn som er alene av forskjellige årsaker, men hvor likevel kvinner har en viktig plass i deres liv. Jeg ble sugd inn fra første stund. Alt jeg har lest av Murakami tidligere har jeg likt veldig godt, så også denne. Hvorfor har den ligget på vent? Ja, si det du.. Det er ingen grunn til å la en slik godbit ligge.

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår- enda en fin-fin roman fra Haruki Murakami

Jeg har likt så godt det jeg tidligere har lest av Haruki Murakami, og ble ikke skuffet denne gangen heller, selv om det skal noe til for å toppe IQ84. Men så kan ikke disse bøkene sammenlignes. IQ84 er et stort verk på over tusen sider, og Tsukuru Tazaki er en helt middels stor roman på ca 300 sider. Noe har de dog til felles, og det er forfatterens særegne form ved å blande fantasi, drømmer og virkelighet sammen på en magisk måte.  Selv om denne romanen er mer realistisk enn de foregående, samt Kafka på stranden som jeg også har lest og likt.

Spennende, magisk og vakkert: 1Q84 av Haruki Murakami

Ferdig med bok 1, 2 og 3. Jeg hadde virkelig gledd meg til å lese disse bøkene, og de innfridde så det suste etter. Riktignok var bok 1 noe treg i starten, spesielt kanskje fordi jeg for det meste hørte den på lydbok. Bok 1 tok seg opp på slutten og Bok 2 var megaspennende noe som fortsatte helt til siste slutt i Bok 3.

Smakebit på en søndag (7): 1Q84

Jeg er helt og holdent fanget i 1Q84. Haruki Murakamis siste bøker. Bok 3. Det er så spennende at jeg synes det er godt med en pause i kveld, etter å ha lyttet og lest meg gjennom 120 sider i dag. Jeg må jo tenke på hjertet og lungene. Hjertet tåler det vel, værre med pusten. Jeg glemmer å puste ordentlig merker jeg, når spenningen er så konstant over lang tid. Nuvel, jeg har valgt det selv, lidelsens glede over spenningens mysterium.

Boken på vent (6): 1Q84

I ukens Bok på vent, som er en spalte Beathes bokhylle legger ut hver tirsdag, velger jeg i dag en japse, som heter Haruki Murakami. Jeg har tidligere lest hans Kafka på stranden som jeg likte godt.
Jeg har også sett halve filmen Norwegian Wood, som er hans bok med samme tittel som er filmatisert. Den synes jeg var depressiv, men vet ikke om boken er likedan.
Den/de bøkene som venter nå, er hans siste 1Q84. Jeg har bok 1, 2 og 3 stående i hylla. Jeg har hørt så mye bra om dem, og jeg gleder meg virkelig til å lese dem.


Denne, bok 1 og 2 har 751 sider.

Japansk denne gang! Murakami en surrealistisk mester!

I lesesirkelen jeg nettopp startet i, begynte vi med Haruki Murakamis “Kafka på stranden”.  Boka fikk jeg av en venn i sommer, så det passet fint å få litt press på å lese den. Forfatteren var et nytt bekjentskap for meg. Ikke er jeg så bevandret i japansk, eller østlig litteratur for den sags skyld, heller.