Spettmeisen har også reir

Tidlig i vår observerte jeg en spettmeis som holdt på å mure igjen et gammelt hakkespetthull. Siden da har jeg holdt et øye med akkurat dette treet, og på tur i skogen for et par uker siden kunne jeg endelig observere liv der. En av foreldrene fløy inn og ut - jeg vet ikke om det allerede har kommet unger der som foreldrene mater, om hannen mater hunnen eller om de fortsatt jobber med reiret. Det hadde vært spennende med kamera inni her, men det blir for avansert. Det hadde vært mye mer praktisk om de flyttet inn i kassen med kamera som fortsatt henger uten leieboere. Kanskje fuglene har blitt vant til den til neste år?

Spettmeisen murer seg et reir

På en tur i skogen denne uka observerte jeg en spettmeis høyt oppe i et tre. Den var veldig opptatt med noe, og kameralinsen min hjalp meg å avsløre hva. Spettmeisen hadde funnet seg et gammelt hakkespettreir som den hadde lyst å overta. Et reir hakket av en hakkespett har imidlertid en alt for stor inngang for en spettmeis. Den lille meisen risikerer at større fugler eller små rovdyr kommer seg inn og stikker av med både unger og egg. Spettmeisen vet råd! Den blander leire med spytt og murer igjen hullet til det får passe størrelse.

Går du tur i skogen nå er det lurt å holde øye med hva fuglene driver med oppe i trærne. Det er mye lettere å få øye på reir nå før bladene kommer på trærne. Nå vet jeg hvor jeg skal lete etter spettmeisunger utover våren.

Murermester i arbeid.

Ute for å hente mer leire som den blander med spytt.

Her kan en så vidt skimte konturene av kanten den har murt opp for å gjøre inngangshullet mindre.

Her kan du lese mer om spettmeisen og se bilder fra et spettmeisreir inne i en fuglekasse hos oss i fjor.

Det ser ut som den nærmer seg målet. Kanskje kommer det egg her snart?
 

Her kan dere se en video som blant annet viser hvordan spettmeisen murer. Kjempefine bilder!

Spettmeisen - hagens superhelt

Vi har matet fuglene i fem dager, og allerede er det et yrende liv utenfor. Det er så gøy! Menyen er utvidet til nøtter og frø i tillegg til meisebollene. Som nevnt tidligere vil jeg i år bruke bloggen til å holde oversikt over hvilke fugler vi får besøk av, og til å lære meg mer om de ulike artene.

Denne ukens hedersgjest fra Ugleskogen er spettmeisen. Da de første meisebollene ble hengt ut var det spettmeisen (Sitta europea) som var først på pletten.

Utseende og lynne: Spettmeisen er ikke en meis, men en spurv. Den  har tett kroppsbygning, kort hals, korte vinger, langt og rett nebb; beina er korte og føttene velutviklede med kraftige klør. Særlig baktåkloen er lang. Den svarte streken over øynene ser ut som en maske, og gir den superheltstatus hos ungene. Dette er den eneste norske fuglen som kan klatre rett ned en trestamme med hodet først. Den suser opp og ned trestammene på jakt etter larver, og skremmer vekk andre som måtte nærme seg. De er ganske bøllete på foringsplassen også. Etablerte par forsvarer territoriet sitt hele vinteren.

Tilholdssted: Unngår ren barskog og er sterkt knyttet til løvskog. Særlig liker den områder med mange gamle trær.

Alltid på vakt og forlater gjerne matfatet for å jage vekk konkurrenter.

Spettmeisen i kjent positur. Av alle fuglene på fuglebrettet er det den som roter mest. Den freser frøene utover - noe de fuglene som kun spiser fra bakken setter pris på.

Spiser: Insekter, frø og nøtter. Setter fast nøtter i sprekker på trærne og hakker dem i stykker mens den sitter på oversiden med hodet vendt nedover. Gjemmer også unna mat på lagringsplasser under barkebiter.

Redebygging: Naturlige hull i trær. Dersom inngangen er for stor, mures den igjen til passe størrelse med spyttblandet leire. Reiret bygges av visne blad oppå en base av barkebiter. 6-11 egg som ruges i ca 14 døgn. Ungene mates i ca 24 døgn før de blir flyvedyktige.



Vi hadde spettmeis i fuglekassa i vår, og slik så reiret ut da vi ryddet opp etter utflytting.



 

Og til slutt en liten filmsnutt av en spettmeisfamilie jeg traff 15.mai i år;

 

Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink

(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall, Høgskolen i Volda og egenerfaring)