Gi slipp på de tingene som begrenser
livet ditt. Da vil det gjøre livet mye enklere og mye lykkeligere. Vi holder
fast på så mange ting som forårsaker oss mye smerte, stress og lidelse. Vær
villig til å gi opp behovet for å prøve å kontrollere alt som skjer med deg og
rundt deg. Situasjoner, hendelser, mennesker, osv. Tillat alt og alle å være
akkurat som de er, og du vil se hvor mye bedre du vil føle deg. Da vil du
slappe av på en annen måte.
Skyld ikke på andre for alt det dumme som
skjer, hva du har eller ikke har, for hva du føler eller ikke føler. Du har
ansvaret for ditt liv, ingen andre. Dette betyr slett ikke at det er din skyld
at du har erfart at andre har gjort overtramp mot deg, men det er ditt ansvar
om du vil bearbeide sårene og gå videre, eller om du ønsker å være i en motløs
offerrolle. Bitterhet og hat mot dem som har gjort deg vondt, vil i lengden kun
ødelegge for din egen del.
Ha ikke begrenset tro om hva du kan eller ikke
kan gjøre, om hva som er mulig eller umulig. Klag på de mange ting, mennesker,
situasjoner, hendelser som gjør deg ulykkelig, trist og deprimert. Ingen kan
egentlig gjøre deg ulykkelig, ingen situasjon gjør deg trist eller ulykkelig
med mindre du tillater det. Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene
i deg, men hvordan man velger å se på det. Undervurder ikke kraften av positiv
tenkning. Det du stadig klager over, vil du bare se mer av i livet ditt.
Vi er alle forskjellige, men likevel er vi
også like. Vi ønsker alle å være lykkelig, vi ønsker alle å elske å bli elsket,
og vi ønsker alle å bli forstått. Ikke vær noe som du ikke er, bare for å gjøre
andre til lags. I det øyeblikket du slutter å prøve så hardt å være noe som du
ikke, det øyeblikket du tar av deg alle dine masker, i det øyeblikket du
aksepterer og omfavner den virkelige deg, da vil du finne indre ro og lykke.
Gi opp din motstand mot endring. Forandring er
bra. Den hjelper deg fremover. Slutt å leve opp til andres forventninger. Alt
for mange mennesker lever et liv som ikke er deres. De lever sine liv etter hva
de tror de andre mener er best for dem. De lever sitt liv i henhold til hva
foreldrene mener er best for dem, deres venner, osv. Da ignorerer man den indre
stemmen. Man er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres
forventninger, at man mister kontrollen over sitt eget liv. Man glemmer hva som
gjør oss glade, hva man ønsker, hva man trenger, og til slutt glemmer man seg
selv. Du har ett liv, akkurat nå. Du må leve det og ikke la andres meninger
distrahere deg fra din vei.
