Det farlige Internettet

Man advares stadig om hvor farlig Internett kan være. Ikke del alt av bilder, ikke del opplysninger om deg sjøl, vær forsiktig med hvem du kommer i kontakt med osv. osv. I dette er det mye både viktig og riktig og dette er selvfølgelig noe man innprenter sine barn. Men nytter det noe særlig? Og hvor farlig er det egentlig?

For kort tid siden slapp husets tenåring bomben. Jo, hun hadde møtt en fyr på nett og nå ville han gjerne komme og hilse på! For å si det sånn, det er mange tanker som raser rundt i et mammahode i en sånn situasjon! Hva er dette, hvem er dette, hvordan skal vi takle det? Og så viste det seg å ikke være så skummelt i det hele tatt. Torsdag denne uka sto verdens hyggeligste, høfligste og ikke minst engelsk gutt ganske så plutselig i stua mi. 

Noen blir litt fortere husvarme enn andre!

Den unge engelskmannen hadde selvfølgelig ordnet seg husvære i Oslo, men etter ei dårlig natt der, tilbød jeg ham heller om å flytte inn til oss. Eller, iallfall "crashe" på sofaen her et par netter. Noe han tydeligvis foretrakk framfor å dele rom med seks russere på vandrerhjem.

Hmm, noen har okkupert sofaen min! Og Mannen sin!

(Nå må vi for svarte få fortgang i oppussingen, sånn at vi kan tilby folk anstendige soveplasser!

Nevnte jeg forresten at fyren jobber som kokk? Og hvor ofte får du en ukjent inn i huset som etter to dager tilbyr seg å lage middag til hele familien?

Hummus- en liten del av maten vi fikk servert, jeg glemte å ta bilde av resten...

Konklusjon: ikke alle på Internett er seriemordere, noen ER faktisk den de gir seg ut for, jeg har fått trimmet en noe skranten og ubrukt engelsk og ikke minst, verden er egentlig ganske liten...

Persontilpasset reklame

Man kan si hva man vil om personlig tilpasset reklame (så lenge man synes det er noe herk...), men høyrebanneret på facebook tar iblant litt store friheter. At man er 40+ er helt greit, at man helt sikkert kunne hatt godt av å gå ned både én og mange kilo er ingen hemmelighet, men det mest fascinerende med en av de siste reklamene, er illustrasjonsbildet:

Litt usikker på om en gravid mage med påmalt norgesflagg på en mest sannsynlig ung og slank kvinne, er det mest motiverende for 40+? Eller? Nei, jeg har ikke sjekket Signes BLOG for å se resultatet...

Jeg hadde store planer om å blogge i går

- og dagen før. Bare så det er sagt. Men i stedet bruker jeg altså tida mi på dette:

Og ikke minst dette:

Og periodevis litt på dette:

Men nesten aller mest på dette:

Ja, og så jobber jeg litt innimellom. Men jeg bruker (dessverre) altfor lite tid på å male hus...

Men! Nå kan jeg iallfall skryte av at jeg har blogget i dag! Og samtidig fått testet ut om det går an å blogge fra padda. Sånn at man slipper å drasse med seg for mye utstyr på ferie. I tilfelle...

Heidi - snart i feriemodus

En pinne her og en pinne der...

Diller kommer og går. I sommer har det uten tvil vært Instagram som har vært hoveddillen. Og mange var det som lot bloggene sine ligge brakk for istedet å dele bilder på og med mobilen. Been there, done that, men nå er det jammen på tide å gå videre. Til neste sosiale medie. Og for øyeblikket er det Pinterest som frarøver meg deler av fritiden. Det hele dreier seg om deling av bilder og videosnutter på en slags digital oppslagstavle. Man lager "boards" med ønskede temaer som interiør, prosjekter, smykker, DIY, bøker, what ever ( og for eksempel ugler!), man "pinner" ting man finner interessante, man følger mennesker som lager boards som faller i smak og man liker, kommenterer og repinner bilder. Egentlig ganske genialt. Og absolutt ganske avhengighetsskapende... Klar for ny dille?

Nettrot

Jeg har ingen planer om å begynne en stor diskusjon om Mac vs. pc eller Linux vs. Windows osv., men jeg kan alltids ta en liten diskusjon angående nettlesere. På pc foretrekker jeg å bruke Explorer. I følge ekspertene burde jeg visst ikke foretrekke det, for Explorer er en ikke-greie og (fysj) et Microsoft-produkt. Jeg er litt usikker på hva Microsoft egentlig har gjort feil, bortsett fra å stort sett dominere hele pc-markedet. Det funker jo og jeg får hørt på nettradio på jobben (noe Firefox tidvis nekter meg å gjøre).

På Mac er det Safari som dominerer. Eller iallefall prøver. For Safari suger. Og jeg havna fort over på godgutten Google Chrome. Bortsett fra når jeg skal i nettbanken. Det nekter Chrome meg og jeg må inn på Safari. Men i det siste har Chrome begynt å sensurere mer for meg enn nettbanken. Nå synes Chrome jeg skal la være å se på filmsnutter også. Jeg får lov til å høre lyden, men ikke se bildene.

Som den troløse nettlesersken jeg er, gadd jeg ikke finne meg i det og for videre til nye jaktmarker. Firefox for Mac, det måtte jo være tingen. Og fram til nylig trodde jeg det var helt stuereint å bruke brannreven, men dengang ei! For jeg fikk vite at gründeren av Firefox var for - eehh - mot? et eller annet. Var det homohets han bedrev? Husker ikke helt, men det var iallefall ikke noe bra. 

Uansett, Firefox ble brukt og Firefox funka greit. Helt til jeg slo på maskinen i dag tidlig. Da så skjermbildet slik ut:

Brann hos reven? Iallefall kaos hos reven...

Nå er jeg tilbake hos Chrome igjen. Som til og med har latt meg få se en filmsnutt i dag. Måtte det bare vare...

Tegnerne - og oss andre

Noen kan tegne - andre ikke. Jeg tilhører dessverre den siste kategorien. Noen er morsomme - andre ikke. JEG synes at jeg kan være litt morsom. Innimellom. Men så har du dem som kan tegne OG være morsomme. HELE TIDEN. Som feks. Hanne på Hannebloggen! Herlige tegninger og fantastisk humor. En blogg i tegneserieform, faktisk. Les og le!

Slett ikke hentet fra Hannebloggen. Dette er min egen tegneseriedebut. Selvfølgelig stor kunst...

Do a barrel roll!

Endelig freddan og vi feirer selvfølgelig med en liten svingom. Søk på "do a barrel roll" i google og la maskinen svinge med!

(Mulig det bare funker i Chrome og Firefox, de som bruker Explorer eller Safari går muligens glipp av hele moroa!)

Hypokonderens våte drøm

Jeg elsker tabloidavisenes oppslag à la "Ti tegn på at du holder på å dø!" Denne saken er sakset fra Dagbladet for et par dager siden. Og nei, jeg leser IKKE denne type artikler. Foretrekker å leve i uvisse...

For den som har for lite å gjøre

De fleste har jo masse tid til overs i disse dager. Hvorfor ikke slå ihjel tiden med å åpne en masse luker i diverse julekalendere? 

Julekalenderoversikten 2011

Nedtelling

OK, da har iallefall jeg offisielt begynt på nedtellingen. Til julaften altså. Det er tross alt bare litt over to måneder igjen og med et program som allerede har begynt å tettpakke seg, er det bare å brette opp ermene og sette i gang!

Din egen nedteller, på godt norsk kalt countdown, kan du for eksempel få her:

http://www.christmascountdown.org/

Avholdenhet

Jeg leser for tiden, med stor beundring, bloggkollegers evne til å ta seg blogg- og nettfri. Ikke bare én dag, men to og flere og kanskje opp til ei uke eller to. For en selverklært nettnerd høres dette bortimot umulig ut! Når jeg kommer hjem fra jobben og middagen er fortært, da er det meg, te og verdsveva som gjelder. Gjerne hele kvelden, bortsett fra eventuelle nødvendige ærender og kveldstur med bikkja.

Men så bestemte jeg meg, gårsdagen skulle være helt nettfri, totalt uten formålsløs surfing. Vel, et mål med noen modifikasjoner i og med at jeg har en jobb som består av søk og finn. Men bortsett fra et par helt nødvendige søk og en liten tur innom ski-VM på nett-TV, holdt jeg meg faktisk helt unna pc og nett - eller, jeg måtte hjelpe snart 13 med å overføre noen bilder fra kameraet, men bortsett fra DET, så holdt jeg meg faktisk HELT unna dataverdenen. Abstinensene tok meg litt utpå kvelden, men jeg kjempet og sto imot. Og jeg må jo innrømme at det faktisk er litt godt å kunne lese uten å stadig måtte sjekke et eller annet eller å se på TV med mer enn bare ett øye. Det er veldig fristende å gjøre et forsøk på å skaffe seg litt bedre nettvaner.

Og uten egentlig sammenheng forøvrig, så gjorde jeg også noe ganske annet og litt uventet i går, men se det, dét er en helt annen historie...

Hvordan er det med deg og dine nettvaner?

Kodeknoting

Jeg har alltid vært familiens ubestridte finansminister. Noe som tilsier at jeg alltid har styrt familiens økonomi via Mannens nettbanktjeneste. (Mannen aner knapt hvordan han logger seg på nettbanken, men det er en annen historie...) Men siden institusjoner som Lånekassen nekter å opprette e-faktura på andre enn nettbankeier til tross for at utgiftene betales fra min konto og at kommunen påstår at e-fakturaen allerede eksisterer til tross for at det er forskjellige tjenester og derfor allikevel sender vanlige papirfakturaer, har tvunget fram at jeg har bestilt min egen nettbanktjeneste. Noe som egentlig bare vil si at jeg har tilgang til de samme kontiene fra ett sted til.

Men uansett, fram til nå har jeg brukt denne lille kalkulatoren for å logge meg på nettbanken. Tast inn en pin-kode og påloggingskoden popper fram.

Med min nettbanktjeneste fulgte denne hendige, lille kodebrikken som mange, ja sikkert de fleste kjenner til. Bare å trykke på knappen og påloggingskoden dukker opp.

Jeg anser meg selv som relativt oppegående og tekniske duppeditter er bare morsomme. Denne lille saken var jo "piece of cake", kan vel neppe kalles en teknisk duppeditt en gang og å logge seg på nettbanken er iallefall noe jeg kan! Jeg trykket på knappen og stusset litt over nummeret som sto der. For var det ikke bokstaver der også? Jeg tenkte at dette sikkert bare var en finesse ved første gangs pålogging. Og tastet koden. Hmm, feil passord, prøv igjen. Nye tall og bokstaver dukker opp, hvordan skal man tolke en bokstav som ser ut som en omvendt J. Som en L? Og taster det jeg tror det er. Feil kode. Til slutt har jeg tastet feil så mange ganger at jeg ikke får flere muligheter og får dermed beskjed om å kontakte kundeservice.

Irritert tenker jeg at det er noe feil med kodebrikken og slenger den bort til Mannen og spør hvordan han tyder bokstav/tallkombinasjonen. Hvorpå han enkelt og greit bare snur kodebrikken på hodet og det er bare tall som viser seg i displayet.

Det var en noe slukøret Heidi som ringte kundeservice for å få låst opp kodebrikken igjen. Jeg fortalte ikke hvorfor jeg hadde klart å taste feil kode for mange ganger...



Fare, fare!!

Jeg må innrømme at jeg syntes det var ganske festlig i går da moren min bestyrtet kom hit med gårsdagens utgave av Dagbladet:

- Heidi, jeg tok med avisen til deg at sånn at du kan lese om Facebook. Det står her om hvor farlig det kan være!

- Jammen mamma, dette er jo ting jeg allerede veit!

- Men vær så snill og lese det, da!

Tusen takk for at du opplyste meg, mamma! For ikke visste vel jeg at jeg ikke skulle dele ut passord og brukernavn, legge ut kontoopplysninger eller laste opp kompromitterende bilder av meg selv eller andre!

Hilsen ei som for tiden er medhjelper på et kurs i sosiale medier

Spennende - eller skremmende?

Jeg må innrømme at jeg blir litt fascinert når jeg oppdager at min oreokake, bakt av meg og ikke minst - fortært for mer enn ett år siden - faktisk har opprettet en egen facebook-side! Og ikke minst, kaka har flere "venner" enn jeg noen gang kommer til å få!

NB: Og det er altså slett ikke jeg som har opprettet gruppen, bare så det er sagt.